Dette er Norges ferskeste anleggsentreprenør i arbeid. «Utstyret» går på tørrfór og trening, ikke diesel eller strøm. Med supernese og solid erfaring leter de opp gjenstående sprengstoff, uansett om det er fra 50-tallet eller forrige uke. Oppdragene står i kø for søksentreprenøren Eksplosivhund.no. Grunnleggeren ønsker konkurranse og nasjonale krav til sprengstoffhunder.
– Bare i Gudvangatunnelen gjorde vi 120 funn. I hele veikonstruksjonen, ned til fjellet. Hundene pinpointet hvert eneste hull med sprengstoff. Det sparer mye tid. Hunder har kommet for å bli. Det finnes ingen enklere måte å finne sprengstoff på, sier Vegar Falsten.
Siden starten av 2019 har han gjennom firmaet Eksplosivhund.no AS drevet søk etter sprengstoffrester og forsagere på norske anlegg. De to foregående årene var han operativ leder, grunnlegger og utvikler på et samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret, Forsvarets Forskningsinstitutt FFI og Statens vegvesen.
Fant sprengstoff
Prosjektet var en formidabel suksess, der det viste seg at hunder med riktige egenskaper er svært effektive «redskaper» til å finne gjenstående sprengstoff. Gjennom prosjektperioden på to og et halvt år ble det gjort 550 funn.
KOMPISER: Vegar Falsten sammen med Volvat. Den belgiske fårehunden er den hunden i verden med flest reelle funn av sprengstoff. (Foto: Jørn Søderholm)
– Ofte ble det gjort flere funn i løpet av én uke enn man gjør i løpet av år med militære hunder i Forsvaret. Disse hundene ble veldig gode fordi de har gjort mange reelle funn. En hund blir bedre av å gjøre reelle funn enn man får til i trening og øving, sier Falsten.
Firmaet Eksplosivhund har nå vokst til syv ansatte og elleve hunder. Alle ansatte unntatt én har erfaring med militære hunder i Forsvaret.
Erfarne hunder
Fire av hundene ble opplært og utviklet i prøveprosjektet. Én av hundene heter Volvat, og er muligens den hunden i verden med flest reelle funn av sprengstoff.
Falsten har lang erfaring fra Forsvarets hundetjeneste. Da prosjektet startet var han utviklingsoffiser i FFI. Gjennom årene har han vært sentral i spesialopplæring av militære hunder for søk etter sprengstoff. Deriblant har han trent opp verdens første IED-hund, som ble brukt til å finne veibomber (IED-er) i Afghanistan. Han har også ledet prosjekter med opplæring av hunder til å klarere skytefelt. Disse ble brukt til å lete opp klasevåpen og annen ammunisjon i skytefeltet på Hjerkinn, en jobb det var for farlig å bruke mennesker i.
Mye sprengstoff
I fjor høst – på slutten av prøveprosjektet – holdt Vegar Falsten et foredrag om prosjektet sammen med forsker og kjemiker Tove Karsrud. Der møtte de fagfolk og offiserer fra hundetjenester i andre NATO-land.
– De trodde nesten ikke på det vi fortalte. Både på funnstatistikken, og at det skal være så mye sprengstoff som bare ligger ute i vei og terreng.
– Hvor mye sprengstoff er det der ute?
– Mer enn du tror. Det er svære mørketall her. Det bygges nye tunneler, der det hentes ut steinmasser til å bygge med. Ofte ligger det forsagere og bunnladninger igjen i de massene. Gjennom alle tiår fra 50-tallet til i dag har det blitt sprengt paller. Man dytter røysa ut. Så åpnes den igjen i forbindelse med utvidelser 10-20 år senere, og man graver på sprengstoff. Jeg har vært borti tilfeller der masse har blitt brukt på gang- og sykkelvei, forbi en barnehage. Der har barn plukket rester av sprengstoff, sier han.
Viktig kjemi
Vegar Falsten og kjemiker Tove Karsrud holdt et foredrag om prosjektet på Arctic Entrepreneur i januar 2019. (Foto: Jørn Søderholm)
Kjemiker Tove Karsrud har vært minst like sentral som hundetreneren i opplæringen av hundene. Hun har analysert sprengstoff helt tilbake til 1950.
Den informasjonen har blitt brukt til å lage luktprøver, som igjen har blitt brukt til å spesialisere hundene mest mulig. Sprengstoff har blitt laget med forskjellig kjemi gjennom tiårene, og lukter dermed forskjellig.
– Dynamitt fra 1960 lukter ikke det samme som ny dynamitt. Men begge deler kan ligge igjen i det samme området. Det er en utfordring. Vi fokuserer kun på lukten av enkelte bestanddeler i dynamitten, ikke komplett sprengstoff, sier han.
Selv ønsket Falsten ikke å slutte i Forsvaret.
– Jeg har hele tiden jobbet for at dette skal være et nasjonalt bidrag. Jeg mente – og mener fortsatt – at Forsvaret er den beste til å levere en sånn tjeneste, under paraplyen Totalforsvaret. Vi prøvde og prøvde. Jeg ble sikkert oppfattet som en masekråke. Men det skulle kjøres som et tidsbegrenset prosjekt. Da var det bedre å ta det videre med riktig kompetanse. Ellers ville det åpnet markedet for cowboyvirksomhet der hvem som helst med hundeinteresse. Dette er et spesialområde som krever spesialkompetanse, og vi trenger nasjonale krav.
Trenger sertifisering
– Krav til hva da?
– Kompetanse, sertifisering, opplæring og trening. Vi trenger en sertifisering av hund og fører, med både opplæring og årlig sertifisering. Det trengs for at bransjen skal vite hva man får, sier Falsten.
Hundeførerne i Eksplosivhund.no AS har alle tilknytning fra prosjektene i Forsvaret. De fleste har stått i lange internasjonale oppdrag rundt omkring i verden.
En del av prøveprosjektet mellom Forsvaret og Statens vegvesen var å utarbeide en veileder til eksplosivsøk med hund. Denne veilederen har Falsten brukt i oppbyggingen av foretaket Eksplosivhund.no AS.
Han har også jobbet mye sammen med Bransjerådet for fjellsprengning, med sikte på å etablere eksplosivsøk med hund som en seriøs tjeneste i markedet.
– Eksplosivhund.no AS er en kommersiell aktør, en søksentreprenør og utførende selskap. Vi kan som selskap ikke drive med kurs for andre. Men jeg synes det skal være flere som driver med dette. Vi ønsker flere aktører, med den samme kompetansen som oss. Bransjerådet – eller en annen ansvarlig og objektiv enhet – må ta dette videre.
– I dag er det ingen samordnede krav på dette området. Hva risikerer vi?
– Byggherre og entreprenør vet ikke hva de bestiller. Det er lite kompetanse innenfor dette feltet. Det trengs kurs for hundeførere og hunder.
Bidrar gjerne
– Dere har solid kompetanse. Kan dere bidra?
– Ja, gjerne! Men da må noen peke på oss, sier han.
Alle hundene Falsten og de andre hundeførerne bruker ute på anlegg er belgiske fårehunder. De kommer alle fra de samme blodlinjene av hunder, og er avkom etter erfarne minehunder. Samtlige er avlet på et spesialsenter for slike hunder i Bosnia.
Firmaet Eksplosivhund.no AS ble stiftet 1. januar i år. Fra februar hadde Falsten ukentlige oppdrag, og siden mars har kapasiteten vært fullbooket. Selskapet har etablert en kennel og treningsanlegg på Løten i Hedmark, og jobber over hele landet. I sommer og høst har selskapet hatt et stort oppdrag i Mosjøen, med én hundefører og to hunder gående fast der.
Kunne fortsatt
– En kritisk sjel ville kanskje sagt at det ikke er riktig gjøre forretning på grunnlag et offentlig drevet prosjekt. Hva sier du til det?
– Forsvaret burde fortsatt drevet denne virksomheten. Det kunne vært mulig, om noen hadde bestemt seg for det. Vi viste gjennom prosjektet hva vi kan få til med hunder. Jeg ønsket ikke å slutte. Men det ville vært feil å ikke benytte kompetansen når prosjektet ikke ble videreført, sier han.
Søksentreprenøren jobber i lag, der ett lag består av to mann og fire hunder. Hver hund jobber i 45 minutter, før den må hvile. Opplæring og arbeid foregår på samme måte som den militære hundetjenesten i Forsvaret.
SVV: – Godt supplement
Statens vegvesen sier seg godt fornøyd med erfaringene fra bruk av hund i søk etter forsagere. Gjennomførte hundesøk har avdekket til dels store mengder av forsagere av ulik karakter.
Harald Fagerheim i Statens vegvesen, vegdirektoratet.
Etaten ser hundene som et godt supplement og ekstra kvalitetssikring til sine egne prosedyrer og rutiner for håndtering av forsagere fra tidligere arbeider.
– Hundesøk har vist seg å være et veldig godt supplement og en ekstra kvalitetssikring før man starter arbeidet på de steder hvor det kan være gjenstående sprengstoff. Denne tjenesten burde være tilgjengelig for alle byggherrer og entreprenører som setter i gang med prosjekter der det kan påtreffes eksplosiver fra tidligere tider.
Det sier senioringeniør Harald Fagerheim. Han er en av Statens vegvesens fremste fagfolk på sprengning.
Krav om dokumentasjon
Etaten vurderer å innføre et tydelig krav om at utførende entreprenør skal dokumentere at det er fritt for sprengstoff etter avsluttet arbeid. Hund er en aktuell metode for slik dokumentasjon.
– Ja, i forhold til det volumet en finner av forsagere er det absolutt aktuelt å innføre en en bestemmelse som krever at utførende entreprenør dokumenter at det ikke finnes gjenstående sprengstoff etter avsluttet entreprise.
Finner ferdigkoblede salver
Fagerheim har arbeidet aktivt de siste 20 årene med fokus på sikkerhet rundt sprengningsarbeider. Han er i dag svært betenkt over hvor mye sprengstoff som står igjen.
– Hele bransjen – inkludert sprengstoffelverandørene – må komme med konkrete tiltak og løsninger som gjør at våre etterkommere i anleggsbransjen ikke utsettes for fare ved funn av gjenstående sprengstoff. Det avdekkes til dels store enkeltfunn rundt om. Til og med deler av ferdigkoblete salver. De har et katastrofalt potensiale om de ikke avdekkes og håndteres riktig. Hundesøk er et godt supplement. Det må utvikles videre med en felles sertifisering og godkjenning for alle som formidler denne tjenesten, sier Harald Fagerheim.