Hunden – nå også tunnelarbeiderens beste venn. Militære sprengstoffhunder har snust seg gjennom 50 tunneler som skal rehabiliteres. De har på tre år funnet 500 tilfeller av gjenstående sprengstoff i opptil 50 år gamle borehull. Men nå er det slutt.
Tenk deg at luktesansen til et menneske er på størrelse med et frimerke. I så fall er hundens luktesans like stor som en fotballbane. Dette utnytter veivesenet når de skal forsikre seg om at det ikke ligger udetonert sprengstoff i gamle borehull i tunneler som skal rehabiliteres.
Forsker med søkshunder
Siden 2016 har Statens vegvesen hatt et forskningsprosjekt sammen med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), om utvikling og bruk av søkshunder for å finne eksplosivrester ved anleggsarbeider på vei.
Siden prosjektet ble startet opp i 2016 har de snust seg frem til ca. 500 kilo sprengstoff på norske byggeplasser og veianlegg. Det største enkeltfunnet var på 50 kilo!
– Det er ørsmå nyanser her. Det er mange som jobber med hunder som kan lukte seg frem til for eksempel miner og granater i terrenget. Men disse hundene klarer ikke nødvendigvis å finne sprengstoff som ble brukt i byggeprosjekter for 30-40 år siden. Ulike typer sprengstoff har ulik lukt. Og luktene forandrer seg etter hvert som tiden går.
Det sier hundefører Vegar Falsten i Forsvaret, i en artikkel publisert av Forsvarets Forskningsinstitutt.
Redusere risiko
– Når vi skal rehabilitere tunneler og andre veger er det viktig å redusere risikoen for å komme bort i gammalt sprengstoff. Bruk av hundelag fra Forsvaret har gitt knallbra resultater, sier Kristine Flesjø i Statens vegvesen i en artikkel publisert på etatens nettavis Vegnett.
Hun koordinerer samarbeidet med FFI om bruk av søkshunder i forbindelse med veiarbeid.
– Dette er et vinn-vinn forskningssamarbeid: Hundene får god trening i å søke etter eksplosiver så det blir tryggere for anleggsarbeiderne. Samtidig får Forsvarets søkehunder realistisk trening og kan utvikle søksmetoder, sier Flesjø.
Både over og under bakken
De spesialtrente hundene kan lukte ulike typer sprengstoff, både over og under bakken. Også det som er 50 år gammelt. Det er utviklet dråpeprøver og jobbet med hvorfor og hvordan hundene detekterer dynamitt.
– Hundene har innlært en positur når de finner sprengstoff. Det er lett å se det på bikkja, den dirrer av glede når den finner det den skal. De kan peke mot taket eller setter seg ned når de finner noe, forteller Flesjø.
Bikkjene må tåle mye anleggsstøy, og må kunne jobbe i mørke og våte arbeidsforhold. De har en mental styrke og arbeidskapasitet som mange kosebikkjer ikke er i nærheten av.
– Mange hunder blir jo redde på nyttårsaften når det smeller, sier Flesjø.
Forsvaret sier nei
Forskningsprosjektet og avtalen mellom SVV og Forsvarets hundeskole går ut ved nyttår. Hvordan liknende hendelser skal håndteres i framtiden er usikkert.
Forsvarsstaben har bestemt at Forsvarets hunder ikke skal brukes til søk etter sprengstoff under anleggsarbeider etter at prosjektet er avsluttet. De mener Forsvaret ikke bør være en aktør i markeder hvor sivile firmaer kan etablere og utføre oppgaven.
Det er bistandsinstruksen som legger føringer for når Forsvaret skal gi bistand til politiet. Søk og rydding etter sprengstoff på byggeplasser og i veianlegg dekkes ikke nødvendigvis av denne instruksen, skriver FFI i sin artikkel.
Utfordringen blir da å finne en alternativ løsning for videre bruk av hund i søk etter eksplosiver.
– Detaljene i en slik løsning må avklares med flere aktører og samarbeidspartnere innen forsvarssektoren og det sivile, sier forskningsdirektør Janet M. Blatny ved FFI.
SVV: Skuffet
Dette reagerer senioringeniør Harald Fagerheim i Statens vegvesen sterkt på.
– En skuffende holdning fra deres side. Forsvaret har et samfunnsansvar. Kan de bidra til å redde liv, bør de gjøre det. Vi må være med og dra lasset alle sammen, sier han til Arbeidsmanden.
Fagerheim ser ikke at sivile aktører kan gjøre samme jobben, ettersom kun Forsvaret i dag har hunder tilstrekkelig trent i å finne sprengstoff.
Flere andre byggherrer har samme behov som Vegvesenet: Både Bane Nor og Statnett og Politiet bruker hundelaget.
– Vi har testet det ut hvordan søkshunder kan og bør brukes og evaluert dette. Dette er et steg i riktig retning for å gjøre det sikrere for veiarbeidere. Vi jobber for at dette skal bli et godt HMS-tiltak i bransjen.
Vegvesenet har egne rutiner for hvordan de skal avdekke områder hvor det kan være gammelt sprengstoff. Hvordan det skal fjernes og destrueres er regulert i kontrakter.
RVO: Glad og betenkt
Regionalt verneombud Glenn Seland er både fornøyd og betenkt over funnene sprengstoffhundene har gjort for Statens vegvesen.
– RVO synes naturligvis at alt udetonert sprengstoff som blir avdekket er meget bra for sikkerheten til arbeidstakerne, og dermed positivt. Men det er overraskende at slikt ikke blir avdekket tidligere, sier Seland.
Her peker han på at salverapporter og / -planer skal inneholde nødvendige opplysninger om boring, lading, kobling og tenning.
Kjent dokumentasjon
Det er dokumentasjon som ikke akkurat nylig har blitt tatt blitt tatt i bruk. Seland stiller spørsmål ved om det muligens tas for lett på kvaliteten på rapporter som utarbeides.
– Står salverapportene i samsvar med planleggingen av sprengningsarbeidet? En salverapport skal tross alt inneholde alle nødvendige opplysninger, samt informasjon om hvordan salven gikk. Hvis det er tvil skal også det angis, og det skal tas hensyn til de erfaringer som oppstår underveis i sprengningsarbeidet, minner han om.
Når så mye udetonert sprengstoff blir funnet undres Seland på om noe har uteblitt i planleggingen av sprengningsarbeidet den gangen tunnelene ble bygget.
Urovekkende
Det er i så fall urovekkende for de som skal inn i slike tunneler for å gjøre rehabiliteringsarbeider senere. Han håper bruk av søk med sprengstoffhunder videreføres i minst samme omfang som til nå. Saken er etter Selands syn også et godt eksempel på hvorfor det har blitt lagt stor vekt på utdannelse av bergsprengere.
– Vi håper dette blir bedre i fremtiden, nå som det er satt søkelys på utdannelse av bergsprengere. Ikke minst at det de senere år er stilt krav om at det er kun bergsprenger som kan lade en salve, sier RVO Glenn Seland.