Han var skolelei, deprimert og hadde liten tro på framtida. Et tilbud om arbeidstrening hos Volvo Maskinservice i Sandefjord ble redningen. Nå er han anleggsmaskinmekanikerlærling med egen servicebil.
Simen Jacobsen Eileraas (24) hadde en litt tøffere ungdomstid enn de fleste. Foreldrene ble tidlig skilt og han bodde annenhver helg hos pappaen sin, som han hadde et nært forhold til. På ungdomsskolen ble han stadig mer skolelei, og han var usikker på hvor veien gikk videre.
– Jeg fikk vel sånn middels gode karakterer, men slet veldig med motivasjonen. Jeg begynte på videregående i Sandefjord, på service- og samferdselslinja, men fant raskt ut at det ikke var noe for meg, forteller Simen når vi møter ham på verkstedet til Volvo Maskinservice utenfor Sandefjord.
Han har ikke gått det vanlige skoleløpet, men er i ferd med å bli en svært dyktig anleggsmaskinmekaniker. (Foto: Runar F. Daler).
Faren døde
Bare 16 år gammel opplevde han noe av det verste et ungt menneske kan oppleve; faren hans døde.
– Pappa hadde vært syk to-tre år og måtte til slutt gi tapt for kreften. Jeg følte jeg takla det forholdsvis bra til å begynne med, men etter hvert ble det verre. Jeg ble deprimert og mista det meste av den lille motivasjonen jeg hadde. Det var nok mye av grunnen til at jeg slutta på skolen også. På våren i første klasse orka jeg ikke mer, forteller han.
I stedet fikk han noen småjobber, bl.a. som vakt på et kunstgalleri som moren drev, før han dro i militæret, i Garden i Oslo.
– Etter militæret hadde jeg ingen jobb å gå til, så jeg tenkte jeg skulle prøve å ta et fagbrev. Jeg har alltid vært glad i å skru på biler, og ville gjøre noe i den retningen. Bilmekaniker hadde jeg ikke lyst til å bli, for det drev jeg med nok på fritida. I stedet begynte jeg på Vg1 Tip (teknikk og industriell produksjon), som jeg tenkte kunne være noe, men igjen mista jeg motivasjonen ganske raskt og slutta etter kort tid. Det var ikke så gøy å gå sammen med 16-åringer, forteller han.
– Når Simen får fagbrevet sitt blir han den beste førsteårs fagmann vi noen gang har hatt, sier avdelingsleder i Volvo Maskinservice, Stian Ødegård (til venstre). Til høyre for Simen står Stein Egil Ødegård i OKAB. (Foto: Runar F. Daler).
Dårlig CV
Året etter fant han ut at CNC-operatør kanskje var tingen. (En computer numerical control-operatør lager komplekse deler i metall eller andre materialer ved hjelp av datamaskin).
– Jeg begynte derfor på Vg1 Tip på nytt, men det ble ikke noe bedre denne gangen, så jeg slutta nok en gang. Sveising og dreiing var moro, men alt annet rundt funka ikke. Jeg var rett og slett drittlei og grudde meg til å dra på skolen. I tillegg hadde jeg jo blitt vant til å tjene penger, og samboeren Andrea og jeg leide et anneks sammen i Sandefjord, så vi trengte inntekt, forteller han.
– Etter å ha slutta på skolen for andre – eller egentlig tredje – gang, innså jeg at det var bare å glemme mer skole. I stedet begynte jeg å lete etter jobb. Jeg reiste rundt til en del ulike maskinentreprenører og spurte etter jobb eller mulighet for lærlingeplass. Så kom jeg hit til Volvo Maskinservice, og jeg merket med én gang at dette var et sted jeg ville jobbe. Jeg snakka med en selger som var veldig hyggelig, og jeg følte det gikk veldig bra. Jeg ble bedt om å sende en CV, men den kan ikke ha gjort særlig inntrykk, for jeg hørte ikke noe mer etter det.
Full klaff
Via NAV fikk Simen beskjed om at han trengte arbeidstrening. Hvis han fant en bedrift som ville ta ham inn på arbeidstrening, så skulle NAV bistå med alt rundt. Simen kasta seg over telefonen og ringte det stedet han helst ville jobbe; Volvo Maskinservice.
– Jeg ringte avdelingsleder Stian Ødegård og han sa at jeg gjerne kunne komme hit på et møte for å se om det kunne ordnes et opplegg med arbeidstrening. Så jeg dro på møte sammen med Stian og kontaktpersonen fra NAV, og vi ble enige om at jeg kunne få én måneds arbeidstrening. For meg klaffa det umiddelbart; etter kun noen dager visste jeg at det dette jeg skulle drive med, sier Simen fornøyd.
Bare 16 år gammel mistet Simen faren sin. Det gikk utover skole og motivasjon. (Foto: Runar F. Daler).
Stortrives
Én måned ble til både to og tre måneder hos Volvo Maskinservice, før Simen fikk beskjed om at han kunne få lærlingeplass der. Han går nå fire års læretid, og skal etter planen ta fagbrev som anleggsmaskinmekaniker i desember 2021.
– Jeg er utrolig fornøyd. Jeg var jo sikker på at jeg ikke skulle få læreplass til å begynne med, men så fikk jeg det, og til og med hos et anerkjent merkeverksted som Volvo. Jeg tror faktisk jeg er den første i Volvo Maskinservice som kommer inn på denne måten, stråler han.
– Jeg gjorde alt jeg kunne for å få det til. Man «gutser» vel kanskje litt ekstra hvis man synes noe er gøy? Dette er i hvert fall den første jobben jeg noen gang har gledet meg til å dra på. Noe av det aller beste er kollegaene mine, men arbeidsoppgavene er selvfølgelig også bra. Det er veldig variert; jeg skrur på mye forskjellig, både nytt og gammelt. Det er jo et merkeverksted, med alt det innebærer av både datahjelpemidler og kursmuligheter. Her kan man virkelig sette seg skikkelig inn i det og man lærer nøyaktig hvordan ting fungerer. Jeg stortrives!
Simen har alltid vært interessert i å skru på biler og motorer. Nå får han skru på store anleggsmaskiner. (Foto: Runar F. Daler).
Vilje og evne
– Da Simen kom hit første gang gjorde han en god figur, men CV-en hans var ikke helt på stell; det var noen hull, for å si det sånn. Det endte da med at vi ansatte en som var bedre kvalifisert. Men vi så samtidig at det var potensial i ham, for det er ikke alle som tar initiativ på den måten han gjorde. Når vi litt senere fikk spørsmål om vi kunne tilby ham arbeidstrening, så ville vi gjerne gi ham den muligheten, forteller avdelingsleder i Volvo Maskinservice, Stian Ødegård.
– Han viste seg raskt å være en som var villig til å jobbe og ta initiativ. Mange går med henda i lomma og gjør ikke mer enn nødvendig. Simen hadde både viljen og evnen til å få ting gjort. Til å begynne med var han stort sett med de andre gutta på verkstedet, men det tok ikke lang tid før han fikk egne jobber. Nå er han innom alt, fra å plukke ut girkasser til å montere ting på nye maskiner. Planen framover er å gjøre ham enda mer selvstendig. I sommer har han også fått egen servicebil, så nå kan han sendes ut alene på oppdrag, sier han.
– Viser at det er mulig
– Jeg synes det er flott at Simen har fått til dette her, med tanke på utgangspunktet, som jo ikke var veldig bra. Rent skolemessig var vi jo litt i tvil. Det var jo ikke noen god søknad at han hadde begynt og slutta på skolen flere ganger, sier Stein Egil Ødegård i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB).
– Simen ble ansatt på lærekontrakt 1. juli 2018, og går på skole én dag i uka for å ta opp de fagene han ikke hadde fra Vg1 og Vg2. Dette er helt og holdent hans egen fortjeneste. Man får ikke en slik mulighet på et sted som dette hvis man ikke står på skikkelig. Merkeverkstedene som Volvo, Nasta, Komatsu m.fl. plukker jo fra øverste hylle, og det krever ganske mye å få innpass her. Men det viser at det er mulig å gå den tunge veien også, og det er veldig artig!
Simen foran en plakat av den maskintypen han aller helst skrur på; dumper. (Foto: Runar F. Daler).
– Blir den beste
– Det er viktig ikke å dømme kun etter karakterer og skolebakgrunn. Dersom de gir et godt inntrykk så bør man kanskje la dem få en sjanse. Det var fint at både NAV og OKAB var med på laget og at vi hadde ham her på arbeidstrening først, så vi fikk se hvordan han fungerte over litt tid, sier avdelingsleder Stian Ødegård.
– Dette er første gangen vi tar inn en lærling som ikke har gått det tradisjonelle skoleløpet, og vi er glade vi tok ham inn. Simen er veldig interessert og lærer noe nytt hver uke. Det er dessuten en fordel at han er noen år eldre enn lærlinger flest. Han har litt mer livserfaring og er ikke så usikker på ting. I tillegg er han jo veldig vant til å skru og bruke verktøy. Når han får fagbrevet sitt om et par år vil han være den beste første års fagmann vi noen gang har hatt, avslutter han entusiastisk.