Anleggsbransjen er som kjent svært mannsdominert, og mange lurer på hva som kan gjøres for å endre dette. Vi møtte en driftsleder som bare vil ha kvinnelige lærlinger.
Les også: Trenger flere jenter
Anleggsmaskinen tok turen til renovasjonsselskapet Avfall Sør og hovedavfallsanlegget deres på Støleheia, et par mil nord for Kristiansand. Der møtte vi driftsleder Harry Hansen og anleggsmaskinfører Turid Tønnesen. Maskinfører Tønnesen (23) hadde ikke sittet i en maskin før hun kom til Støleheia, men tok fagprøven med meget godt bestått to år senere, i januar i år. Nå kjører hun blant annet sorteringsmaskin, hjullaster og dumper på anlegget.
– Senker skuldrene på gutta
Driftsleder Hansen har vært på utkikk etter nye lærlinger en stund, men har foreløpig ikke tatt inn noen, da han ikke har fått tak i jenter. Han er nemlig usedvanlig opptatt av kjønnsbalansen i firmaet.
– Det er viktig for meg å presisere at jeg på ingen måte snakker ned gutta, men jeg snakker opp jentene. For det er ingen tvil om at jenter på arbeidsplassen er med og påvirker arbeidsmiljøet i positiv retning, sier han bestemt.
– Vi er 24 ansatte totalt her på anlegget, men bortsett fra to som sitter i «vekta» så er Turid den eneste jenta. Alle er kjempefornøyde både med den jobben hun utfører og hvordan hun er med og påvirker miljøet. Jeg er overbevist om at Turid bidrar til å senke skuldrene til gutta på anlegget. Vi håper vi snart kan finne en ny kvinnelig lærling som kan bli maskinfører her, sier driftslederen.
HELT KONGE: – De tok meg kjempegodt imot her og jeg fikk lov til å jobbe veldig selvstendig. Det er helt konge! sier maskinfører Turid Tønnesen. (Foto: Runar F. Daler).
Mindre slitasje, samme produktivitet
Ønsket om flere jenter på arbeidsplassen handler ikke bare om miljø, men også om holdning, innstilling og kanskje også produktivitet og økonomi, ifølge Harry Hansen.
– Hvis vi setter en jente og en gutt i hver sin hjullaster og ber dem laste i pukkverket, må vi antakelig skifte dekkene på maskinen til gutten lenge før maskinen til jenta. Gutta er gjerne litt røffere i stilen og skal liksom tyne det litt ekstra. Hvis Turid hører en ulyd i maskinen, så går hun ut og sjekker, spør og undersøker. Hvis en mann hører en ulyd, fortsetter han kanskje mye lenger før han eventuelt gjør noe med det. Jeg tror jentene generelt behandler maskinene litt mer forsiktig enn gutta. Men produksjonen går definitivt ikke ned av den grunn, forklarer Harry.
– Samtidig er det nok ikke alle som passer til å jobbe et sted som dette. Man må være litt hardhuda, tørre å stå for den du er, og selvfølgelig ikke være så «fin på det». Det gjelder jo for gutta også, naturligvis.
Det handler ikke om at jeg ikke vil ha gutter – det er mange fantastisk flinke gutter – men jeg ønsker en jevnere fordeling av kjønnene, for det er positivt på alle måter.
– Utelukkende positivt
– Jeg vil også påstå at gutta endrer litt holdning når det er jenter tilstede, fortsetter driftslederen.
– Vi opplever for eksempel at de ansatte stopper og hjelper hverandre mer når det er kvinner på arbeidsplassen. Gutta stopper gjerne opp og hjelper jenter med ting – vi mannfolk har vel det litt innebygd i oss. Men det blir jo litt rart dersom man bare hjelper Turid, så dermed hjelper alle hverandre litt mer. Gutta blir altså litt mykere i kantene, sier han.
– Når man får inn jenter i lunsjrommet endrer jo også samtalene helt karakter, og det er utelukkende positivt. Jeg ville egentlig hatt inn en ny jente allerede før Turid ble ferdig, men jeg har ennå ikke funnet noen. Vi er nødt til å ha inn en lærling snart, men jeg kommer til å utsette det lengst mulig hvis jeg ikke finner en jente, i hvert fall til over sommeren. Jeg må igjen presisere at det ikke handler om at jeg ikke vil ha gutter – det er mange fantastisk flinke gutter – men jeg ønsker en jevnere fordeling av kjønnene, for det er positivt på alle måter.
FRAMSNAKKER JENTENE: – Det er viktig for meg å presisere at jeg på ingen måte snakker ned gutta, men jeg snakker opp jentene, sier driftsleder Harry Hansen. (Foto: Runar F. Daler).
– Som en av gutta
Turid Tønnesen selv trives som plommen i egget på Støleheia.
– Jeg følte jo litt på presset til å begynne med om jeg ville klare det, men det har gått fint. De tok meg kjempegodt imot her og jeg fikk lov til å jobbe veldig selvstendig. Jeg fikk være med på alt og jeg følte meg som en av gutta nesten med én gang. Det er veldig åpent og fritt her, og ikke minst veldig variert arbeid. Det er helt konge! sier hun med et stort smil.
– Aller best liker jeg å kjøre hjulgraver/sorteringsmaskin og hjullaster. Det er også det jeg gjør mest. Men jeg liker også å gå ut og gjøre ting for hånd av og til. Jeg må jo vise jeg kan ta initiativ, stå på litt og ta i et tak. Og ikke være redd for å bli skitten, selvfølgelig. Det er jo tross alt avfall vi driver med.