Næringsminister og tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lovte å legge bedre til rette for små og mellomstore bedrifter da han besøkte Arctic Entrepreneur.
MEF-sjef Julie Brodtkorb spurte næringsministeren hva man kan forvente av den kommende strategien for små og mellomstore bedrifter, som MEF for øvrig har blitt invitert til å komme med innspill til.
– Det er behov for en strategi for de små og mellomstore bedriftene. De fleste er jo ansatt nettopp i disse bedriftene, som er selve ryggraden i norsk næringsliv. Vi skal gå gjennom og se om verktøyene vi har treffer disse små og mellomstore bedriftene, sa han.
– Strategien kommer før sommeren. Vi holder nå på å planlegge en reiserunde, hvor vi skal møte bedrifter for å få innspill til denne strategien, og da skal vi ikke bare til de store byene, forsikret han.
Forenkle støtteordningene
– En annen ting vi skal gjøre er å rydde opp i «virkemiddelapparatet» vårt. Da jeg ble næringsminister stilte jeg spørsmål om hvor mange ulike ordninger vi har som bedrifter kan søke støtte fra. Departementet begynte å telle og slutta da de kom til 150! Og det er sannsynligvis flere, fortsatte ministeren.
– Hvordan skal en liten bedrift finne fram blant mer enn 150 forskjellige ordninger? Så vi skal snu denne pyramiden og i stedet for å tenke «her er systemet, det må folk forholde seg til», så skal vi tenke på hvordan dette ser ut fra en bedrifts perspektiv og bygge systemet rundt det, sa han.
Yrkesfag – fra «B-valg» til rekordoppslutning
Julie Brodtkorb påpekte at for anleggsbransjen er det god kombinasjon å ha en næringsminister som også har vært kunnskapsminister, for det er en stor utfordring å få nok lærlinger inn i bransjen. Hva kunne han si om regjeringens ambisjoner når det gjelder yrkesfag? undret hun.
– Da jeg ble kunnskapsminister i 2013, ble yrkesfag gjerne omtalt som – og var vel i realiteten også – et typisk b-valg. Det var en kultur for å snakke yrkesfag ned. Det hadde vært mange spede politiske tiltak, men man hadde ikke hatt en tung systematisk satsing over tid. Derfor satte vi i gang det vi kalte for yrkesfagløftet, som handlet om alt fra å øke lærlingetilskuddet og spisse utdanningen til å lage bedre veiledningsordninger for lærebedrifter. Og nå har utviklingen snudd; for første gang er det oppgang i yrkesfagene. Innenfor bygg og anlegg var det i fjor rekordmange elever som fikk lærlingplasser. Og stadig flere sier som dere, at de sliter med å få folk til seg, sa Røe Isaksen, som også antydet flere skoleplasser i bransjen.
– Det er jo helt meningsløst at det på én linje er 20-30 prosent som ikke får lærlingeplass, mens andre skriker etter lærlinger og ikke får det. Det er det bare ett svar på; nemlig å ha færre plasser på den ene linja og flere plasser på den andre linja. Selv om elevene i utgangspunktet har linja som ikke gir lærlingeplass som førstevalg, så burde de velge den linja som gir lærlingeplass og sjanse til jobb, slo han fast.