Høyt oppe i den norske fjellheimen, milevis fra nærmeste bygd, er maskinentreprenør Oskar Brugrand AS snart ferdig med utbedringen av nok en demning.
Som følge av nye sikkerhetskrav har Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) bestemt at en rekke norske dammer må rehabiliteres. Kvevatnet, eller Kvevotni på lokalt mål, ligger i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane, og dam Kvevotni, som ble bygget tidlig på 70-tallet, er en av de berørte dammene. Dammen er vurdert av NVE som en av drøyt 80 såkalte kategori 4-dammer i landet, som betyr at et eventuelt dambrudd ville fått store konsekvenser.
Anleggsmaskinen tok den lange turen opp til dam Kvevotni en klar og fin septemberdag. (Foto: Runar F. Daler).
Sjette i rekken
Dam Kvevotni er en steinfyllingsdam med morenekjerne. Med en damtopp på 1479,3 meter over havet er den Norges høyest beliggende dam av denne typen. Dammen er den sjette i rekken Oskar Brugrand AS har rehabilitert for Østfold Energi, en ryddig og profesjonell byggherre, ifølge daglig leder Odd Inge Brugrand.
Alle kontraktene er vunnet i tradisjonelle anbudsrunder, hvor den lille, lokale maskinentreprenøren har utkonkurrert flere store riksentreprenører. Bedriften samarbeider for øvrig med Brødrene Lomheim AS, Lokreim Bygg og Betong AS samt Borgund Mur og Entreprenør AS på prosjektet, som de har holdt på med siden 2016.
En av utfordringene, både på dette og de andre damprosjektene Oskar Brugrand AS har utført, er å produsere de store steinene, over 1 kubikkmeter i volum. Steinen tas ut fra dette dagbruddet like ved dammen. (Foto: Runar F. Daler).
Veiutbedringer
Anleggsmaskinen tok den lange turen opp til dam Kvevotni en klar og fin septemberdag. På vei opp den smale, svingete adkomstveien, ble vi møtt av en 15-tonns Volvo-graver med avretterbjelke, som var i ferd med å avrette og komprimere et nytt slitelag på veien.
– Vi utbedret hele den 27 km lange veien allerede i 2015, året før vi startet her oppe, for i det hele tatt å kunne komme opp hit med alt utstyret. Likevel tok det to hele dager å få en knuser opp hit, forteller Odd Inge Brugrand.
– Det vi gjør nå er å lage nye grøfter, skifte stikkrenner og legge nytt bærelag og slitelag de siste 17 kilometerne av veien. Alt er en del av kontrakten vår. Dette kommer for øvrig ikke bare anleggstrafikken til gode, men er også til veldig stor nytte for bygdefolket som bruker veien i forbindelse med jakt, fiske og friluftsliv, forklarer han.
På vei opp den smale, svingete adkomstveien, ble vi møtt av en 15-tonns Volvo-graver med avretterbjelke, som var i ferd med å avrette og komprimere et nytt slitelag på veien. (Foto: Runar F. Daler).
Plastring
Vel oppe ved selve dammen er flere gravemaskiner travelt opptatt med å stable nye, store steiner oppover og utenpå den eksisterende skrånende steinfyllingen.
– Vi plastrer opp dammen på begge sider, på utsiden av den gamle fyllingen. Dette fører blant annet til at damtoppen heves med to meter og nedstrøms damskråning påbygges med ca. ni meter i bredden. Høyeste regulerte vannstand er imidlertid den samme, forteller Brugrand.
– Steinen vi plastrer med skal være minimum 60 cm i diameter fra krona og nedover. Det vil si fra 10 meter under toppen og nedover. Kronesteinen, altså de 10 øverste meterne, skal ha minimum 1,2 meter i diameter eller 1 kubikkmeter i volum. Maskinførerne som plastrer her har vært med oss på samtlige damprosjekter og de er svært dyktige. I motsetning til en loddrett mur, hvor man legger steinene oppå hverandre i lengderetningen, må man ved plastring snu steinen 90 grader og legge dem vinkelrett på skråningshellingen. Er man vant til å håndtere stein, så får man det nok til, men en god murer er ikke nødvendigvis flink til å plastre, sier han.
Alle dam-kontraktene til Oskar Brugrand AS, her representert ved daglig leder Odd Inge Brugrand, er vunnet i tradisjonelle anbudsrunder. Den lille, lokale maskinentreprenøren har utkonkurrert flere store riksentreprenører. (Foto: Runar F. Daler).
Store steinblokker
Steinen som blir brukt til plastringen henter entreprenøren fra et dagbrudd like ved dammen. Og det går med litt stein, for å si det sånn.
– Vi har sprengt ut ca. 50.000 kubikk, og det blir nok en del mer. Det første vi gjorde da vi begynte her oppe var å renske bruddet og starte med sprengning. Deretter rensket vi ved bunnen av dammen og begynte å plastre oss oppover. Vi har også støpt en betongmur som fanger lekkasjevannet, bygd et lekkasjemålehus og et aggregathus. I fjor var vi på innsida av dammen og plastra helt fra bunnen av. Nå er det bare krona som står igjen, sier Brugrand.
– En av utfordringene, både på dette prosjektet og de foregående damprosjektene, er å produsere de store steinene. Vi er prisgitt at fjellet har en slik beskaffenhet at vi får ut de blokkene vi trenger. Steinen på 60 cm er ikke noe problem, de får vi i bøtter og spann, men de største på minst 1 kubikkmeter, kan være litt vanskeligere. Heldigvis kan mye av det vi sprenger ut også brukes til andre ting. Vi har knust ca. 20.000 tonn steinmasser her nå, hvorav mesteparten har gått med til etablering av midlertidige anleggsveier og opprusting av adkomstveien.
Revegetering skjer svært langsomt på høyfjellet. Alle massene fra de midlertidige anleggsveiene skal senere legges tilbake i bruddet eller pakkes inn i morenemasser. Kontrakten til Oskar Brugrand AS innebærer også opprydning og tilsåing av området. (Foto: Runar F. Daler).
Snø (og rein)
En annen utfordring på prosjektet er beliggenheten oppe på høyfjellet. Snøbrøyting er en stor og helt sentral del av jobben.
– Det blir en kort sesong når det ligger så høyt til fjells. Vi er nødt til å brøyte for å kunne komme oss fram på våren. Snøen blir flere meter dyp her oppe, og veien er lang og kronglete. Vi setter ut ekstra lange brøytestikker på høsten og begynner å brøyte allerede i februar. Etter påske er det fullt trøkk med fem mann, og da er vi ferdige rundt midten av mai. På den måten får vi drøyt fire gode måneder med drift. Vi har forresten også tatt hensyn til reinen her oppe når vi har brøyta. Vi har frest ned de høye brøytekantene på utvalgte steder, slik at reinen kan krysse veien, forteller Brugrand.
– Nå er forresten sesongen på hell igjen, og denne uka er det meldt snø. Så da blir det fort litt mer brøyting, smiler han.
Det går med store mengder stein i prosjektet. Oskar Brugrand har sprengt ut ca. 50.000 kubikk hittil. 20.000 tonn steinmasser har gått med til etablering av midlertidige anleggsveier og opprusting av adkomstveien. (Foto: Runar F. Daler).
Inngrep i terrenget
Byggherren er svært opptatt av at prosjektet skal berøre terreng, landskap og vegetasjon i så liten grad som mulig. Revegetering skjer svært langsomt på høyfjellet. Målet er at terrenget etter steinbruddsdriften på sikt skal gå i ett med terrenget ellers på stedet. Før driften av steinbruddet startet, ble alle løsmasser og vegetasjon fjernet og lagt til mellomlagring. Massene skal føres tilbake til toppen av kollen etter at den er arrondert på nytt i lavere høyde.
– Vi har brukt så lite areal som mulig her oppe, langt mindre enn vi kunne ha gjort. Kontrakten innebærer også opprydning og tilsåing av området, noe vi vil gjøre neste år. Alle massene fra de midlertidige anleggsveiene skal legges tilbake i bruddet eller pakkes inn i morenemasser. Det tar jo mange tiår før landskapet «går seg til igjen» her oppe, så vi skal i hvert fall gjøre vårt for at alt tilbakeføres mest mulig i den standen det var, avslutter Brugrand.