Morten Wessman Pettersen (33) var plaget av ADHD, ga blaffen i skolen og vanket i dårlige miljøer. – Det var nok ikke mange som hadde trua på meg, men gir man opp har man tapt, sier han. Nylig besto han fagprøven i gjenvinningsfaget med toppresultat.
– Jeg har alltid hatt store konsentrasjonsproblemer, og fikk diagnosen ADHD da jeg var ganske liten. Jeg klarte aldri å sitte stille. På skolen var jeg ofte ute med en ekstralærer og gjorde andre ting, mens resten av klassen hadde undervisning. Allerede på barneskolen var jeg ganske rampete og fikk mye kjeft. På ungdomsskolen ble det verre; jeg hadde dårlige karakterer og fikk lite godt i orden og oppførsel. Det var lite populært hjemme, for å si det sånn. Jeg bytta faktisk ungdomsskole underveis med håp om at jeg skulle komme i bedre miljø og gjøre det bedre, men det hjalp jo ikke, forteller Morten åpenhjertig til Anleggsmaskinen.
Vi møter ham på Franzefoss Gjenvinning i Kristiansand, hvor han nettopp har fått fast ansettelse som driftsoperatør.
«Det gikk en liten faen i meg da jeg fikk den muligheten; jeg skulle klare det fagbrevet!»
Strøk på eksamen
– På videregående tok jeg grunnkurs i mekaniske fag, som vel strengt tatt var det eneste jeg kunne komme inn på. Det andre året valgte jeg plate- og sveiselinja, fordi det var kun der jeg slapp å ha matte. Jeg var overhodet ikke interessert i skolen, og var kun tilstede i de timene jeg måtte. I stedet hang jeg på Sørlandsenteret. Det var helt på håret, men jeg fullførte faktisk skolen. Jeg fikk standpunktkarakter i alle fag utenom gym, men strøk på tverrfaglig eksamen. Jeg bare møtte opp, skrev navnet mitt og gikk igjen. Jeg kunne jo ingen ting, for jeg hadde overhodet ikke fulgt med, sier han.
– Ikke den snilleste gutten i klassen
Etter videregående hadde Morten en lang rekke strøjobber og flere lengre perioder som arbeidsledig. Han var ikke «mors beste barn», og han stiftet bekjentskap med både rusmidler og lovens lange arm.
– Nei, jeg har ikke alltid vært den snilleste gutten i klassen, for å si det sånn. Men det tilhører fortida nå, sier han alvorlig.
– Jeg har gjort mye rart. Jeg har jobba på bilverksted og hatt flere lagerjobber, jeg har drevet med båtmotorer og slanger og ledningskomponenter, og jeg har kjørt søppel og vært budbilsjåfør. Jeg var også innom anleggsbransjen, hvor jeg kjørte graver og hjullaster for et lokalt firma. I tillegg har jeg vært en del arbeidsledig, og fikk da bl.a. tatt lagerkurs, truckførerbevis og maskinførerbevis via NAV. Men det var ingen ting i verden som tilsa at jeg skulle ende opp med fagbrev i gjenvinning, sier Morten engasjert og tydelig stolt.
Leser om avfall på fritida
Og stolt har han all grunn til å være; fagprøven i gjenvinningsfaget besto han i våres med beste mulige karakter; meget godt. Det var faktisk første gang i år prøvenemda ga toppkarakter i det faget.
Hvordan klarte han det?
– Våren 2016 fikk jeg tilbud via NAV om å være arbeidsleder for et prosjekt hos Franzefoss. Prosjektet gikk ut på å male hundrevis av blå containere grønne, og jeg skulle ha ansvaret for fem personer på arbeidstrening. Noen hadde vel litt tro på meg akkurat da, for jeg hadde jo aldri vært arbeidsleder i hele mitt liv. Deretter fikk jeg to-ukers sommerjobb hos Franzefoss, hvor jeg skulle feie, vaske, spyle, rydde, male osv. Og de var tydeligvis fornøyde med meg, for de to ukene ble etter hvert til mange måneder, før jeg en dag fikk tilbud om lærlingeplass, forteller Morten.
– Det gikk en liten faen i meg da jeg fikk den muligheten; jeg skulle klare det fagbrevet! Jeg bestemte meg for virkelig å lære dette faget, så jeg begynte å lese på egen hånd. Jeg leste om bygg- og anleggsavfall, farlig avfall, nedstrømsløsninger, papp og papir, byggerapporter, saneringsrapporter, ulike behandlingsanlegg, materialgjenvinning og energigjenvinning, for å nevne noe. Jeg leste alt på egen hånd – hele tida. Det er jo litt sært å sitte og lese om avfall på fritida, men jeg har lært meg utrolig mye, sier han engasjert.
«Det gjelder bare å bruke hodet riktig.»
– Full av energi
Opplæringskonsulent Ivar Helge Andersen i OKAB (Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene), som fulgte opp Morten i lærlingperioden, kan bekrefte Mortens engasjement.
– Vi var litt usikre til å begynne med, men skjønte raskt at han var en ildsjel. Han var veldig nysgjerrig og full av energi. Dette er jo noe vi etterlyser hos lærlinger; at de er fremoverlent og tør å spørre om ting. Morten var så engasjert at det nærmest gnistret i øynene hans, forteller opplæringskonsulenten.
– Vi har få lærlinger i gjenvinningsfaget, så det er veldig gøy at når vi først får en så lykkes det så til de grader. Jeg vil også gi honnør til Franzefoss Gjenvinning, som har strukket seg langt for å få dette til, sier opplæringskonsulenten.
– Genuint interessert
Mortens arbeidsgiver er naturlig nok glad for at de ga ham sjansen. De har nå en særdeles engasjert og kunnskapsrik medarbeider, som dessuten er den eneste på anlegget med fagbrev i gjenvinningsfaget.
– Han kom jo hit via NAV, og vi visste lite om ham på forhånd. Men Morten tok tak fra første stund, og skilte seg virkelig ut. Han er langt over gjennomsnittlig engasjert og han er genuint interessert i faget. Jeg får ham nesten ikke til å ta ferie engang, sier Finn-Arild Johannesen, anleggssjef hos Franzefoss Gjenvinning.
– Første gang jeg traff Morten, hadde jeg akkurat begynt her i bedriften selv. Jeg dro opp dit hvor han og de andre malte containere, og jeg ble rimelig overrasket over engasjementet hans. Han tok skikkelig ansvar og markerte seg veldig – nesten i overkant mye. Både da og i sommerjobben, som jo ble mye mer enn en sommerjobb, viste han en kjempegod arbeidsinnsats. Der andre blir stressa, kan han sjonglere tre arbeidsoppgaver samtidig uten problemer. Det er kanskje ADHD-en som gjør det mulig, spør han litt undrende.
– Ja, det gjelder å utnytte energien riktig, smiler Morten fornøyd i bakgrunnen.
– Fotfulgt i to dager
Morten var godt forberedt til fagprøven og han følte det gikk bra underveis, men han ble holdt lenge på pinebenken av sensorene.
– Først tok jeg teorieksamen, som handlet om demontering av båt, av alle ting. Jeg hadde jo lest masse om bygg- og anleggsavfall, men hadde ingen forkunnskaper om demontering av båter. Jeg hadde imidlertid satt meg godt inn i dette med farlig avfall på forhånd, og det var nok grunnen til at jeg fikk 4 på eksamen, sier han.
– På den praktiske fagprøven, som gikk over to dager, ble jeg fotfulgt av to sensorer fra prøvenemda, noe som var litt stressende. Jeg måtte ta dem gjennom hele anlegget her og kjøre en avfallspresse og vise kontroll og vedlikehold av den, jeg måtte kjøre hjullaster og laste en bil med restavfall, og de ga meg en vrien oppgave om farlig avfall, hvor jeg skulle finne ut av en rekke ulike væsker, og hvordan de skulle deklareres og behandles. Det var stort fokus på HMS, og de stilte meg stadig kontrollspørsmål. Sensorene ga meg ingen signaler underveis. Jeg hadde jo en ganske god følelse, men jeg klarte ikke å lese dem og ante ikke hva de syntes, forteller han.
– Særdeles kunnskapsrik
Det viste seg at Morten på ingen måte hadde noe å bekymre seg for. Prøvenemndas leder, Øystein Ellingsen, var aldri i tvil.
– Hittil i år har vi hatt 7-8 kandidater oppe til fagprøven og Morten er den eneste som har fått meget godt. Det var til og med en sterk «meget godt», sier han bestemt.
– For å få en meget godt kreves det litt mer enn bare å gjøre oppgavene riktig. Ikke bare utførte Morten oppgavene svært godt, men alt var nøye gjennomtenkt og han viste stor forståelse for både regelverk og HMS. Han utmerket seg ved å være meget reflektert og særdeles kunnskapsrik. Han hadde helt tydelig lest seg veldig opp på egen hånd. Dette er jo en solskinnshistorie, sier han.
«Hva, har han klart fagprøven? Med meget godt bestått? Og han har fått fast ansettelse hos Franzefoss? Nei, nå blir jeg helt rørt. Noe så fantastisk!»
Stå-på-vilje
– Det var veldig stort for meg. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få fagbrev, og så fikk jeg meget godt bestått, sier Morten tilfreds.
– Jeg var jo langt nede en periode. Jeg hadde mange hull i CV-en, og det var vanskelig å få seg jobb. Men det handler om ikke å gi opp. Gir man opp så har man tapt. Jeg vet ikke helt hvor det kommer fra, men jeg har en skikkelig stå-på-vilje og en evne til å lære meg ting. Det gjelder bare å bruke hodet riktig. Det er greit å ha et høyt energinivå, så lenge man bruker det til noe positivt, smiler han.
– Det var også en stor motivasjonsfaktor for meg at jeg fikk barn, fortsetter Morten, som har tre gutter på ni, fem og to år.
– Samboeren min er veldig stolt av meg nå. Og foreldrene mine, som har vært rimelig misfornøyde, har ikke lenger mye å klage på.
Ett eneste stort glis
– Hva, har han klart fagprøven? Med meget godt bestått? Og han har fått fast ansettelse hos Franzefoss? Nei, nå blir jeg helt rørt. Noe så fantastisk! utbryter en oppriktig engasjert rådgiver i NAV, Trond Henry Blattmann, da Anleggsmaskinen ringer. Det var Blattmann som hadde tro på at jobben hos Franzefoss kunne være noe for Morten, og som trakk i trådene så det lot seg gjøre.
– Det er en stund siden jeg hadde noe med ham å gjøre, for det har jo gått så bra med ham. Det er utrolig å se hvordan enkelte mennesker vokser med oppgavene. Jeg husker godt at jeg besøkte ham på Franzefoss like etter han begynte der. Da fant jeg ham sittende inne i en sorteringsmaskin helt oppunder taket i hallen der. Han var ett eneste stort glis der oppe i maskinen. Der var vanvittig artig å se ham i sitt rette element. Han er i det hele tatt en strålende kar, som har tatt grep om sitt eget liv. NAV og Franzefoss har kanskje hjulpet ham litt på veien, men det er først og fremst hans egen fortjeneste, sier han.
– Det siste der må du få med altså; det er Morten selv som har gjort jobben. Han har skjønt det, tatt grep og snudd situasjonen til noe positivt. Nei, nå ble jeg utrolig glad, avslutter han.