Færre personskader, men flere ulykker. Årsaken? Fagfolk bruker så mye tid på dokumentasjon at det går ut over det de egentlig skulle gjort. Det avdekkes i en fersk doktorgrad på NTNU.
Kristine Vedal Størkersen har i en fersk doktorgrad på NTNU Samfunnsforskning forsket på et fenomen du antakelig kjenner igjen: Dokumentasjonskravene tar så mye tid at det går ut over kjernevirksomheten.
– Kravene til reviderbarhet har overtatt styringa, sier Kristine Vedal Størkersen i en artikkel om doktorgraden.
Forskningen er omtalt i avhandlingen «Bureaucracy overload calling for audit implosion». Her har hun konkret sett på sjøfartssektoren. En del av arbeidslivet som er kjent for notorisk motvilje mot regelverk, og som gjennom mange år har funnet støtte i forskning som sier at regelverket sjøfolket må forholde seg til er for komplisert og detaljert.
Høres det kjent ut?
Godt mulig. Også innenfor bygg og anlegg er det mange som over tid har merket et tiltagende krav om dokumentasjon, systemer og rapportering.
Flere ulykker
Det har blitt flere ulykker i norsk skipsfart de siste årene. Tallet på personskader går ned, men ulykker av typen grunnstøtinger med stort skadepotensial skjer oftere enn før.
Kristine Vedal Størkersen, Studio Apertura / NTNU
– Hvorfor er det slik? Svaret kan ligge i en tverrsektoriell trend. Vi friker ut. Kontrollfriker ut, skriver Størkersen.
Det holder ikke å være flink til noe. Det må uansett dokumenteres, og kunne ettergås – revideres – etterpå.
Er du en dyktig lege? En superlærer? Bevis det! Kan elevene dine lese godt nok? Dokumentasjon, takk! Dokumentasjonskravene i din egen bransje kjenner du godt til. Men du er ikke alene. Samfunnet krever målbare og dokumenterte resultater på alle samfunnsområder.
Sikkerhetssystem
Regelverket for sikkerhetsarbeid i sjøfarten – i likhet med anleggssektoren – fastslår at alle selskaper og rederier må ha et fungerende sikkerhetssystem. Et av kravene som stilles til systemet er at det skal kunne underlegges internkontroll.
Den internkontrollen er ikke der for å øke sikkerheten, kun muligheten til å etterkontrollere.
VA-arbeid i Drammen. Avbildet prosjekt eller firma er ikke omtalt i saken. (Foto: Jørn Søderholm)
At sikkerhetsarbeidet skal kunne etterkontrolleres eller revideres skaper et behov for kompliserte og detaljerte prosedyrer. Målet med disse er ikke å øke sikkerheten, men å sikre reviderbarheten av sikkerhetsarbeidet. Da har dokumentasjonskravene overtatt styringa. Dette får negative konsekvenser for sikkerheten på sjøen.
Skaper merarbeid
– Dette er ikke spesielt for sjøfart, men gjelder på mange felt og i mange bransjer. Kravene til etterkontrollerbarhet av oppgaver skaper merarbeid som går på bekostning av kjernevirksomheten, påpeker Kristine Vedal Størkersen i artikkelen.
Her understrekes det at regelverket for sikkerhetsarbeid også har positive effekter. I sjøfarten reguleres dette av den såkalte ISM-koden. Det fører blant annet til at sikkerhet prioriteres, både hos Sjøfartsdirektoratet, hos rederiene og sjøfolket selv.
Færre personskader med HMS og SJA
En konsekvens av det er at HMS-møter og sikker-jobb-analyser har blitt en del av hverdagen ute på skipene.
– Vi ser at sjøfolk opplever økt bevissthet knyttet til risiko forbundet med for eksempel manglende søvn eller dårlig utstyr. Dette forklarer nedgangen i personskader. Det er viktig og bra, sier forskeren.
Antall ulykker og hendelser går derimot ikke ned. Tvert imot: Det øker. Den negative utviklingen skaper bekymring. Vedal Størkersen mener det kan ha sammenheng med at navigatørerene har hendene fulle med å fylle dokumentasjonskravene i rederiets sikkerhetssystemer.
– Det er lett å gå på grunn når du styrer mer med reviderbar dokumentasjon enn fungerende sikkerhetssystemer for øyet, sier hun i avhandlingen «Bureaucracy overload calling for audit implosion».
Kristine Vedal Størkersen er organisasjonsforsker ved forskningsenheten Studio Apertura ved NTNU.