Grunneier og byggherre Bjørn Halvorsen har fått Snøhetta til å tegne 18 hytter på Skåtøy utenfor Kragerø. Vestviken Brønnboring og Kragerø Naturstein tar seg av grunnarbeidene, som nå er i sluttfasen.
Det er ikke bare-bare å få oppføre hytter på en liten øy i skjærgården utenfor Kragerø. Det kan grunneier og initiativtaker Bjørn Halvorsen skrive under på. Snart fire år etter at han fikk ideen om hytteutbyggingen, er prosjektet med navnet Skåtøy Hagekoloni endelig i ferd med å materialisere seg. Som navnet tilsier legges det for øvrig opp til dyrking av mat på egen jordparsell.
ANERKJENT ARKITEKT: Snøhetta gir prosjektet et kvalitetsstempel, som potensielle hyttekjøpere kanskje setter pris på, tror byggherre Bjørn Halvorsen. Slik vil hyttefeltet se ut når det er ferdig utbygd. (Illustrasjon: Snøhetta).
– Det har vært en lang og kronglete vei. Jeg har måttet engasjere både arkeologer og marinebiologer og naturligvis involvere naboer og ikke minst politikere. Rent politisk har alle vært positive fra dag én. Litt verre har det vært med byråkratiet, men det har jo gått seg til det også, med mye jobb og lobbyvirksomhet. Jeg tror nok ikke jeg hadde begynt på igjen hvis jeg visste hvor mye jobb det var, forteller en åpenhjertig Halvorsen til Anleggsmaskinen.
– Jorda her på gården har vært brukt til matproduksjon i generasjoner. Selv har jeg bodd her siden jeg var 12 år gammel, og vi har vært «verdensberømte» i Kragerø for gulrøttene vi har dyrka her. At dette blir en hagekoloni hvor hytteeierne dyrker hver sin jordparsell, er således en videreføring av den historiske gårdsdriften her, sier han.
Fra opera til hagekoloni
Bjørn Halvorsen er en allsidig type. Han er både taxibåtsjåfør og snekker, og han driver et lokalt vaktselskap. I tillegg er han nå altså eiendomsutvikler. Hvordan fikk han så det internasjonalt anerkjente arkitektkontoret Snøhetta med på laget?
– Ved en tilfeldighet kjenner jeg en av arkitektene i Snøhetta fra før. Hun har nemlig hytte på Parisholmen like i nærheten av Skåtøy, og jeg kom i prat med henne for en tid tilbake om denne ideen. Hun var på befaring her i fjor våres sammen med to andre fra Snøhetta, og bestemte seg da for å «gå for det». At Snøhetta er med gir etter min mening prosjektet et kvalitetsstempel, som potensielle hyttekjøpere kanskje setter pris på. På den annen side har det gjort hyttene noe dyrere enn jeg opprinnelig hadde sett for meg, men sluttproduktet her blir så bra at jeg regner med at salget går fint. Tre hytter er allerede solgt, og de skal stå ferdige innen 1. mai, sier Halvorsen.
PELER: Inge Lauritsen og Vestviken Brønnboring satte ned 36 stålkjernepeler til fjell, 12 til hver av de tre hyttene som krevde denne typen fundamentering. De resterende tomtene ble traua ut og steinsatt. (Foto: Runar F. Daler).
«Trauer» ut tomtene
Da Anleggsmaskinen var på besøk på den idylliske lille øya, var det full vinter og lite som minnet om late sommerdager i skjærgården. Men det var lett å se potensialet, og når du leser dette er det altså mindre enn tre måneder til de første hyttene skal være ferdigstilt. Det er byggmester Olaf Haugland AS som skal bygge hyttene, mens grunnarbeidene er det Kragerø Naturstein som har ansvaret for.
– Vi begynte med grunnarbeidene her den 10. oktober i fjor og er nå ferdig med det meste av grovarbeidet, sier Klas Lønne, daglig leder i Kragerø Naturstein. Det er likevel en stund til han er ferdig med prosjektet, ettersom kontrakten i tillegg til planering, fundamentering og VA-grøfter også innebærer opparbeiding av grøntarealer, parkeringsplasser og de nevnte hageparsellene.
– Vi er vel involvert her et par år til, tenker jeg. Akkurat hvor lenge kommer jo litt an på hvor raskt salget går. Det ble forresten litt mindre peling enn vi hadde regnet med her, forteller han.
– Det viste seg at det var enklere og rimeligere å traue ut og steinsette mange av tomtene fremfor å pele ned til fjell. Vi fylte ut med et par tusen kubikk med stein. Mesteparten var overskuddsmasser fra et veiprosjekt her på øya, og resten har vi skutt ut her på tomta. For tre av hyttetomtene ble det likevel brukt peler, da grunnforholdene var så utfordrende at det var den beste løsningen, sier Lønne.
BORING: Her bores foringsrøret for en stålkjernepele ned i grunnen. (Foto: Vestviken Brønnboring).
Stålkjernepeler
– Det var i praksis kvikkeleire ned til seks meters dyp, og det ville vært nesten umulig å grave ut massene. Vi boret derfor 36 stålkjernepeler ned til fjell, 12 til hver av de tre hyttene, forteller Inge Lauritsen, daglig leder i Vestviken Brønnboring, som utførte fundamenteringsjobben som en underentreprise for Kragerø Naturstein.
– Vi brukte en borerigg av typen Nemek 407TS til å bore foringsrørene med diameter 139,7 mm minimum en halv meter ned i godt fjell. Deretter satte vi ned selve stålkjernepelene på 50 mm, før vi sveisa på peletopper og støpte ut med C35-sement, en spesiell sementtype som tåler ekstra mye vann. Hver av de 12 pelene skal tåle et trykk tilsvarende 50 tonn, så det blir relativt solid, sier Lauritsen med et smil.
Solcellepanel
Skåtøy er den største øya i Kragerøskjærgården og har ca. 250 fastboende. Det går en rutebåt til øya året rundt, men det er også lagt opp til en båtplass per hytte, som kan kjøpes for 250 000 kroner. Totalt er det 18 hytter i Skåtøy Hagekoloni. Alle har ca. 500 kvadratmeter tomteareal, inkludert jordparsellen for matdyrking på ca. 200 kvadrat.
ALLSIDIG: I tillegg til å være eiendomsutvikler er Bjørn Halvorsen taxibåtsjåfør og snekker, og han driver et lokalt vaktselskap. (Foto: Runar F. Daler).
– Det blir to hyttetyper i hagekolonien. Den minste, som er på 42 kvadratmeter, får et allrom med kjøkken og peisovn, samt soverom og bad. Den største hyttemodellen er på 57 kvadrat og har et allrom, to soverom og bad. Begge hyttetypene får også en utvendig bod med en solvendt drivhusglassvegg for dyrking av planter som skal plantes ut i dyrkningsfeltet. Det er for øvrig lagt opp til at hyttene skal få strøm fra solcelleanlegg. Hyttetakene er optimalisert både i form og himmelretning for at det skal være mest mulig egnet for solceller. En av de tre kjøperne har allerede bestilt solcellepanel, forteller Bjørn Halvorsen.