Her bygger Nye Veier AS 43 kilometer motorvei gjennom Hedmark. 75 prosent av massene og halvparten av konstruksjonene brukes på nytt. Det sparer tid og penger i prosjektet.
HAMAR: – Nå har vi gått tilbake til den 12-13 år gamle, opprinnelige ideen. Vi gjenbruker opp mot 75 prosent av eksisterende veg og halvparten av konstruksjonene. Entreprenørene har vært aktivt med, og sett ytterligere gjenbrukspotensial vi ikke har sett. Vi sparer penger og byggetid. Prosjektet kan realiseres syv måneder før planlagt, delvis på grunn av denne gjenbruken.
Det sier Øyvind Moshagen i Nye Veier AS. Han er prosjektdirektør på utbyggingen BetonmastHæhre AS og Veidekke entreprenør AS gjør på strekningen E6 Kolomoen-Moelv i Hedmark.
Brosjyre fra 2000
Moshagen viser fram en brosjyre Statens vegvesen på begynnelsen av 2000-tallet, for hele strekningen fra Gardermoen til Moelv. En flott brosjyre som handler om at basisen for hele E6 utbyggingen er å utvikle den vegen som ligger der.
– Mye har skjedd siden den ble laget. Det vi har gjort i Nye Veier er å gå tilbake til denne grunnpilaren. Dette viste seg å gi mange store muligheter, selv om det å bygge en firefelts motorvei med stiv linjeføring selvfølgelig er kostnadskrevende i seg selv.
Økt andelen gjenbruk
Det lå en del gjenbruk av eksisterende veg inne i planene Nye Veier AS overtok på strekningen. Byggherren har i forberedelser og sammen med totalentreprenørene på de to delstrekningene økt andelen av gjenbruk betydelig.
På konstruksjonssiden var det ikke planlagt spesifikt med gjenbruk, men nå kan opp mot halvparten av eksisterende broer og kulverter gjenbrukes.
– Vi bygger ny bro ved siden av den gamle, i stedet for å rive den gamle og bygge to nye. Kulverter kan forlenges i stedet for å rives og bygge nytt. Selvfølgelig er forutsetningen at kvaliteten og regelverket gir anledning til det, sier Moshagen.
Smartere bygging
Nye Veier AS tok tidlig til orde for å kutte kostnader i veibygging gjennom å bygge smartere.
Nå er flere prosjekter under realisering, og man begynner å se hva det betyr i praksis.
Også her har Nye Veier sett bla. til Sverige, der det jevnt over bygges andre og mer standardiserte løsninger enn i Norge, som i sum bidrar til lavere kostnader.
– Ja, en kan godt si at vi har gått i retning av Sverige. Blant annet med kurvatur. Linjeføringen er veldig bra på den eksisterende veien, og flere mindre godkjente fravik gjør det mulig å gjenbruke mer av den gamle traseen, sier han.
Gjenbruk av eksisterende vegkonstruksjon innebærer blant annet at nesten hele veikroppen kan brukes der kvalitet er god nok.
Skifte bærelag og slitelag
– Dette er en løpende vurdering. Men svært mange steder er det nok å skifte bærelag og slitelag antar vi. Andre steder må vi sikkert skifte ut mer. Dette er god veibyggerpraksis, men det er ikke så ofte lenger at praksisen benyttes eller utnyttes. Vi er glade for at vi har fått aksept fra Vegdirektoratet på metoden, sier han.
Her er det muligheter i regelverket som utnyttes, men også tenkemåter uavhengig av regleverk. Det å bygge mindre, for eksempel.
–Først trodde vi nok at det kun handlet om regler. Men vi ser at det handler mye mer om andre grep i tillegg til regelverk. Ved at vi greier å gjenbruke veikroppen og betongkonstruksjoner blir det mye mindre ulemper for trafikantene, det blir mindre klima- og Co2 påvirkning og ikke minst til en lavere kostnad. Både små og store prosjekter har potensial til gjenbruk av ressurser. Da er det flott at regelverket faktisk åpner for gjenbruk.
Regelverket oppmuntrer ikke til gjenbruk
– Oppmuntres det også i regelverket til gjenbruk?
– Det er omtalt. Men jeg vil nok ikke gå langt i å si at det oppmuntres spesifikt til det nei, sier Moshagen.
Med den store andelen gjenbruk av eksisterende veg og konstruksjoner har E6 Kolomoen-Moelv faktisk blitt det byggeprosjektet med lavest pris pr meter ferdig vei av alle prosjekter i Nye Veiers portefølje.
Moshagen omtaler det også som Nye Veiers prosjekt med høyest samfunnsøkonomisk nytte.
– 163 000 kroner pr meter vei er målsettingen og prognosen. Statens vegvesens overslag som fulgte med prosjektet lå på ca 205 000 kroner pr meter. Vi har klart å knekke kostnadsutviklingen betydelig etter mange års bratt og jevn stigning, sier Moshagen.
I utbyggingen av fellesprosjektet E6 og jernbane langs Mjøsa ble det et overskudd på ca en million kubikk stein. Den har blitt lagret i deponi på Kolostuen for bruk på strekningen Nye Veier nå er i gang med. Knusingen og bruken er i full gang.
Holder til halvparten
Steindeponiet rekker til rundt halvparten av den 43 kilometer lange strekningen. Resten av steinbehovet må stort sett dekkes inn med kjøpte masser. Det skal sprenges noe langs byggeprosjektet , men det er i hovedsak et «løsmasseflyttingsprosjekt».
Den dårligste løsmassen går i permanente deponier, men det meste av løsmassene brukes innenfor anlegget.
– Det som er godt nok går til veikonstruksjon i linja, men det går også store volumer i støyvoller. Vi bruker mest mulig av det vi har til viktige ting i anlegget, sier Moshagen.
Han er også tydelig på hele gjennomføringsmodellen samt en heldigital og fullstendig papirfri prosjektering og byggegjennomføring som en viktig faktor i å bygge til lavere kostnad og med rett omfang. Det skal vi komme tilbake til i en annen sak.
Hør mer: «Starten på en forenklingstrend?»: Arctic Entrepreneur, tirsdag 23. januar 2018. Foredrag av Ingrid Dahl Hovland og Anette Aanesland i Nye Veier AS, Erik Frogner i AF Anlegg.