Flere MEF-medlemmer opplever at innstrammingen av ordningen for sentral godkjenning i praksis betyr at de blir utestengt fra markeder de tidligere har hatt tilgang til. Det skal vi ikke godta.
Av Julie M. Brodtkorb, adm. dir. i MEF
Jeg har nå besøkt medlemmer i Oppland, Hedmark, Vestfold, Telemark, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Finnmark, Nordland, Akershus og Østfold.
Noe er ulikt, men mye er likt. Vi har noen problemstillinger som går igjen fra Finnmark til Østfold. Et tema som opptar de fleste er innstrammingen av den sentrale godkjenningsordningen.
For vårt medlem Bent A. Aasli i Rælingen betyr det at han kan miste muligheten til å få oppdrag for kommunen. For Bent er det ikke aktuelt å sette seg på skolebenken i flere år for å ta teknisk fagskole. Han ønsker bare å få drive bedriften videre med de ansatte som trives godt og betaler sin skatt.
Et annet eksempel er brønnborerne våre, som får beskjed om at de må ha fagbrev for å få sentral godkjenning. Problemet er bare at de samme myndighetene har sagt at et fagbrev ikke vil bli opprettet før i 2019.
Noen har løst problemet ved å ha en ingeniør på lønningslista. Ingeniøren har ofte knapt vært på brakka og har derfor kun verdi på papiret. Men det papiret gir den sentrale godkjenningen. Det blir rett og slett for dumt!
Vi har fått opplyst at det nye forslaget til sentral godkjenning skal komme før jul. Vi intensiverer derfor arbeidet for å få myndighetene til å forstå hvorfor sentral godkjenningsordning fremdeles må inneholde en trapp der praktisk erfaring og kunnskap teller. Samtidig opplever vi at kommuner praktiserer helt forskjellig hvor ulike oppdrag legges. I én kommune kan en type oppdrag legges i tiltaksklasse 2, mens det i en annen kan ligge i tiltaksklasse 1. Det må bli en lik praktisering.
Regjeringen har selv sagt at Norge trenger flere som ønsker å jobbe i praktiske yrker. Derfor tror vi fremdeles de vil snu når de forstår at det er det motsatte de nå bidrar til.
Teori kan ikke trumfe praksis i vår bransje.