Fagsjefen på offentlig regelverk i MEF er oppgitt. Reagerer på at Direktoratet for byggkvalitet endrer praksis uten å snakke med bransjen. – Anleggsentreprenører utestenges fra viktig arbeidsområde.
– Anleggsentreprenører har fått beskjed fra DiBK om at de må ansette anleggsgartner for å få utføre landskapsutforming. Det er en situasjon anleggsbransjen ikke kan leve med!
Ny praksis
Finn N. Bangsund er fagsjef på området offentlig regelverk i MEF.
Han reagerer sterkt på at Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) i forbindelse med den nye sentrale godkjenningsordningen har innført en ny praksis.
Uten at det har vært belyst i høringen, og uten dialog med bransjen har de begynt å kreve anleggsgartnerutdanning av firmaer som søker sentral godkjenning innen landskapsutforming.
For anleggsentreprenører
Mange anleggsentreprenører utfører arbeidsoppgaver på dette området, på lik linje med anleggsgartnere.
Spesielt ”den grå delen” av dette området, som forstøtningsmurer, kantstein og planering.
– Det er en arbeidsfordeling bransjen hele tiden selv har løst på en utmerket måte. DiBK bør la bransjen fortsette med det. Det direktoratet gjør nå er å sette fagene opp mot hverandre og blande seg inn i arbeidsfordelingen. Det er uakseptabelt, sier Bangsund.
Avskåret fra oppgaver
Landskapsutformingsområdet omfatter blant annet opparbeidelse og planering av grøntanlegg, idrettsanlegg, mindre veier og plasser, forstøtningsmurer, skråningsbeskyttelse, dekkelegging og steinsetting.
– Dette er oppgaver firmaer uten anleggsgartnerkompetanse nå blir avskåret fra med det nye godkjenningsområdet landskapsutforming, sier Bangsund.
Definisjon
Han er kritisk til at DiBK etablerer denne nye praksisen uten at det er klart definert hva landskapsutforming egentlig er.
– Det finnes ingen definisjon. Hvor mener DiBK at grensen mellom landskapsutforming og grunnarbeider/vei skal gå? Det er jobber våre medlemsbedrifter har gjort, som de nå ikke lenger skal få lov til å gjøre. Bedrifter med kompetanse og erfaring i anleggsteknikk og grunnarbeid skal ikke lenger på jobbe med landskapsutforming. DiBK bør la bransjen selv avgjøre arbeidsfordelingen.
Ikke relevant
– DiBK begrunner det med at fagutdanning i anleggsteknikk ikke er relevant for landskapsutforming. Hva er din kommentar til det?
– Det er feil forståelse av fagutdanningene innen både anleggsteknikk- og anleggsgartnerfaget
Etterlyser dialog
MEF har skrevet et brev til DiBK der det redegjøres for hvorfor direktoratets tolkning av reglene er feil. Bangsund er kritisk til at Direktoratet ikke har tatt kontakt med MEF for dialog om dette, men kun refererer til at anleggsgartnerbedriftenes organisasjon ”har et annet syn” enn MEF.
Han mener DiBK her legger opp til en unødvendig profesjonsstrid mellom maskinentreprenører og anleggsgartnere som ingen er tjent med.
Bangsund er kritisk til det han mener er en ny og streng praksis, som mangler grunnlag i forskriften.
Behandles i bransjen
– DiBK sier i svarbrevet at saken skal behandles i BNLs ekspertutvalg. Er ikke det greit da?
– Vi vil ta det opp i ekspertutvalget. Vi støtter opprettelsen av landskapsutforming som eget godkjenningsområde. Men det må ikke ekskludere bedrifter som jobber med grunnarbeid. Og arbeidet i ekspertutvalget vil ta lang tid. I mellomtiden er det mange bedrifter som mister et viktig arbeidsområde når de ikke får godkjenning i landskapsutforming.
– Men de som har sentral godkjenning får beholde denne under overgangsordningen til 2018. Da er det vel tid til å vente på behandling i ekspertutvalget?
Overgang ikke for nye bedrifter
– Overgangsordningen gjelder kun bedrifter som allerede har sentral godkjenning. Nye bedrifter er avskåret fra muligheten. Selv om de har formell kompetanse i grunnarbeid og rikelig erfaring fra landskapsoppgaver, sier han.