Forsikringsbransjen stiller seg på maskineiernes og –førernes side i spørsmålet om skadede ROPS-hytter skal repareres eller byttes.
– De fleste maskineiere ønsker å få maskinene raskt i drift og de ønsker at maskinene skal være sikre å bruke, sier teknisk inspektør Geir Aandalen i If.
Dette sier Arbeidstilsynet om saken
If Skadeforsikring er fornøyd med at spørsmålet om reparasjon av ROPS/TOPS/FOPS tas opp.
Forsikringsselskapet mener det er viktig å få belyst saken fra alle sider.
Sikkerheten er viktig
– Vi forsikrer førerne, eierne og maskinene. Sikkerhet for både fører og eier er sannsynligvis enda viktigere for oss enn for MGF, sier Geir Aandalen.
Han er takstmann på storbil og arbeidsmaskin i If Skadeforsikring.
Fra forsikringsiden er det formelt forsikringsbransjen samlet gjennom Finans Norge (FNO) som har bed Direktoratet for arbeidstilsynet om en avklaring. Forsikringsbransjen har jobbet med denne saken helt siden 2012.
If og Aandalen støtter seg på svaret fra Arbeidstilsynet, og mener det er svært forklarende.
Bare småskader blir reparert
I praksis er det småskader som blir utbedret, fordi reparasjoner i Norge koster mye penger.
Kontrollkostnader, materialprøver og sertifiseringskostnader i tillegg til reparasjonskostnader og lakkering vil ofte koste nesten like mye som en ny hytte.
– Stålkonstruksjoner som er sveist under produksjon også kan sveises og repareres dersom det oppstår deformasjoner. Men det er absolutt nødvendig at det gjøres på en slik måte at man opprettholder den styrken som produsenten har lagt inn ved produksjon. Derfor er det helt nødvendig at de som utfører slike arbeider har svært høy kompetanse på stål og at de som kontrollerer og lager reparasjonsanvisningene har nødvendig kompetanse, sier Aandalen.
To utvalgte verksteder
If har fått Teknologisk Institutt til å lage reparasjonsprosedyrene, og forsikringsbransjen har valgt ut kun to verksteder i hele Norge til å utføre slike reparasjoner.
Disse er Straumen Bil på Vestnes og Volmax i Sandefjord.
Teknologisk Institutt har godkjent verkstedene og sertifisert disse til å kunne utføre slike reparasjoner.
– TI har også prosesser på å lage sveisesertifikater og kan finne riktig ståltype for å lage den riktige reparasjonsanvisningen til verkstedene. Vi er sikre på at Teknologisk Institutt har kompetanse til dette. Den beste løsningen ville vært om produsentene av førerhusene hadde laget reparasjonsanvisninger og levert deler for utskifting av deler som pleier å få bulker og skrammer, sier Aandalen.
TI avgjør reparasjon
Det vil ofte være Teknologisk Institutt som setter grensene for hva som skal repareres. I praksis er det ofte små, oversiktlige skader som blir reparert. På grunn av reparasjonskostnadene vil det også ofte være lønnsomt å skifte førerhus framfor å utføre omfattende reparasjoner selv om det rent teknisk ikke hadde vært noe i veien for å reparere.
– Hvem avgjør om det skal repareres eller byttes hytte? Hvilken rolle spiller takstmenn her?
– Teknologisk Institutt godkjenner verkstedets reparasjonsforslag og anbefaler reparasjonsmetode. Takstmannens rolle er å vurdere de totale kostnadene. Det vil si summen av kostnader til reparasjon, transport, avbrudd og ventetid.
– MGF mener at reparasjon av ROPS-strukturen gjør at både ROPS-skilt, samsvarserklæring og CE-merking på maskinen er ugyldig. Det vil si at maskinen er ulovlig. Hvordan stiller If seg til det?
Lovlig etter reparasjon
– Dette har jo Arbeidstilsynet svart på. Ingen kan fjerne et CE-merke på en godkjent maskin som er produsert etter europeisk standard. Maskiner er lovlige å bruke etter reparasjon.
– MGF mener maskinprodusenten må avgjøre om det kan repareres eller byttes. Hvordan ser dere på det?
– Arbeidstilsynet forvalter Maskinforskriften, som blant annet angir hvordan maskiner skal bygges og hvilke krav som skal stilles til maskiner for at de skal ivareta sikkerheten til føreren. Svaret på det spørsmålet kommer klart fram i brevet fra Arbeidstilsynet. Maskinprodusentene må svært gjerne lage reparasjonsanvisninger og levere deler for reparasjon av førerhus.
Eierens mening
– Drøfter dere reparasjons-/byttevurdering med maskineier?
– Vi diskuterer ofte reparasjonsløsninger med maskineierne, verksteder og importører. De fleste maskineiere ønsker å få maskinene raskt i drift og de ønsker at maskinene skal være sikre å bruke. De er ofte opptatt av totalkostnadene i skadesaken. Det er sjelden at vi har maskineiere som er uenig i reparasjon fordi skadeomfanget på de førervernene som blir reparert i praksis er små. Det er like ofte maskineierne ser på skadene som bagateller, mens vi mener at de bør utbedre skadene raskt fordi svekkelser i stolper ofte er bruddanvisere dersom det skulle oppstå en velt eller annen overbelastning, sier Geir Aandalen.