I tre år har et FoU-prosjekt jobbet med å kartlegge årsakssammenhengen mellom setningsskader og fundamenteringsarbeid. Nå foreligger sluttrapporten.
Anleggsmaskinen har tidligere skrevet om BegrensSkade-prosjektet. Nå har prosjektets sluttrapport blitt offentliggjort, hvor flere interessante konklusjoner blir presentert.
Hovedmålsettingen med BegrensSkade‐prosjektet har vært å komme med anbefalinger for å begrense skaderisiko ved grunn‐ og fundamenteringsarbeider innenfor bygg‐ og anleggsbransjen, ved å se på hele kjeden av årsaker og forbedringsmuligheter fra prosjektering til utførelse og oppfølging.
Stålkjernepeling
BegrensSkade-prosjeket har valgt å fokusere spesielt på boring, da det i forkant av prosjektet var en mistanke om at denne aktiviteten kunne medføre økt risiko for skader nær byggeplassen. Stålkjernepeling har blitt mer vanlig i løpet av de siste 20 årene. Det har tidvis vært observert drenasje og forstyrrelse av spesielt sensitiv leire ved etablering av peletypen. Dette har tidligere vært betraktet som enkeltepisoder. Sammenstillingen som er utført gjennom BegrensSkade viser nå at det er en systematisk effekt ved metoden, som medfører økt risiko for drenasje, setninger og deformasjoner. Dette ifølge sluttrapporten som nå er publisert.
Stagforankring
Rapporten peker videre på at i takt med at størrelsen på byggegropene har økt, er det registrert en økning i bakforankrede byggegroper, som øker armslaget til entreprenøren for videre arbeider. Bruk av stag for bakforankring utføres også med
boring og man ser at dette også påvirker omgivelsene rundt byggegropen på en uønsket måte.
NØKKELPERSONER: Fire sentrale personer i BegrensSkade: (f.v.) Arne Engen fra Norconsult (leder BegrensSkade), Jenny Langford fra NGI (nestleder BegrensSkade), Grete Tvedt fra Statens Vegvesen (delprosjektleder BegrensSkade) og Geir Veslegard fra Hallingdal Bergboring (representerer boreentreprenørene i BegrensSkade). (Foto: Runar F. Daler).
I arbeidet med BegrensSkade er det sett på innsamlede data fra en rekke byggegroper, intervjustudier og litteratur. I den sammenheng er det observert følgende hovedkonklusjoner:
- I de prosjekter hvor det er registrert større deformasjoner enn forventet er det i de fleste tilfeller utført boring for stag og/eller peler
- God planlegging og fokus på risiko har vist å gi vellykkede resultater
- Det gjennomføres ikke noen systematisk risiko‐ eller sårbarhetsanalyse i tidlige faser i prosjekter som vil omfatte mye borearbeid, på samme måte som det utføres for tunneler
- Valg av boremetoder og utførelse har stor betydning for deformasjoner
- Det stilles ingen formelle krav til boreledere. Heller ikke til ledelse av arbeider som innebærer borearbeider hos hovedentreprenør
- Det stilles krav til logging av bordata, men det har vært vanskelig å håndheve det. Det varierer også om det er NS3420 eller Prosesskode som ligger til grunn for kontrakten. Kravet til logging er ulikt for stag og peler, avhengig av om det bores i løsmasser og berg.
- Det viser seg at det er vanlig at grunn‐ og fundamenteringsarbeider ikke følges opp med instrumentering og overvåking. Det finnes per dags dato ikke krav til målinger av poretrykk og deformasjoner ved grunn‐ og fundamenteringsarbeider. I sammenstillingen av data er det observert påvirkning av poretrykk på 300‐400 m avstand fra byggegropen.
- Tekniske kvalifikasjoner og gjennomføringsevne, som er helt avgjørende for å påvirke omgivelsene minst mulig, vektes ikke høyt nok til å bli evaluert foran laveste anbud.
- Konfliktnivået i byggebransjen er høyt og konfliktene er ofte knyttet til beskrivelsene.
Sluttrapporten i sin helhet kan leses her. (Norges Geotekniske Institutts nettsider)