Statens vegvesen river seg i håret over store sprik mellom automatiske DAU-data og manuelle R12-skjema. Til høsten skjerpes kravene til automatisk rapportering.
Automatiske systemer på biler, maskiner og spredeutstyr skal rapportere kjørte brøytekilometer og forbruk av sand og salt til systemet ELRAPP.
Rapporterer i hytt og vær
Kravet har vært med i driftskontrakter siden 2008, og som et absolutt krav siden 2011. Men automatikken rapporterer i hytt og vær. Resultatet er sprikende og upålitelige data.
Nå strammer Statens vegvesen inn på det.
Vedvarende mangler i den automatiske forbruksrapporteringen med DAU-data var tema i flere av innleggene på Statens vegvesens vinterkonferanse nylig.
– Fullpakket med elektronikk
Tor Ivar Johnsen, Statens vegvesen region nord. (Foto: Jørn Søderholm
Seksjonsleder Tor Ivar Johnsen fra Statens vegvesen region nord var den som tydeligst målbar etatens frustrasjon.
– Vi er fullpakket med elektronikk og systemer for å ivareta drift og vedlikehold. Det er en grunn til at vi ber om automatiske data. Men vi får det i alt for liten grad. Noen entreprenører får det til, andre ikke i det hele tatt.
– Leverandører av utstyr for dataoppsamling og spredeutstyr krangler om hvem sin skyld det er. Vi har visst om det i mange år, uten at noen har tatt tak i det. Vi kan ikke ha det sånn, sa Tor Ivar Johnsen.
1,2 millioner kilometer
Ett eksempel, fra region nord:
Der mangler over 1,2 millioner kjørte brøytekilometer i den automatiske rapporteringen for sesongen 2014-2015, sammenlignet med faktureringen på grunnlag av manuelle R12-skjema.
– 20 millioner kroner utbetalt for ikke dokumentert vinterdrift! I region nord ser vi at ingen entreprenører har full kontroll på dette. Det er også store variasjoner mellom forskjellige kontrakter innad hos entreprenørene. De kan være dårlige på én kontrakt og best i klassen på en annen, sa Johnsen.
Vil ikke akseptere
Nå vil ikke Statens vegvesen lenger sitte rolig og akseptere de store sprikene.
– Det er problematisk med så store sprik. I Vegavdeling Midtre Hålogaland (Harstad-Narvik-området, red anm) har vi heldigvis et knippe kontrollingeniører som er opptatt av dette. De gransker dataene som kommer inn og stiller kritiske spørsmål. Som byggherre må vi være tydeligere overfor entreprenørene på at de store avvikene ikke lenger aksepteres, sa Johnsen i sitt innlegg på Vinterkonferansen.
Holder tilbake oppgjør
Han rettet en virtuell pekefinger mot et betydelig antall entreprenøransatte driftsfolk i salen.
– Vi holder tilbake differansen mellom DAU og R12 inntil entreprenøren har forklart avvikene. Automatiske data er en leveranse, på lik linje med at det skal ryddes og strøs. Da MÅ det fungere, sa Johnsen.
Torgeir Leland fra byggherreseksjonen i vegdirektoratet støttet Johnsen.
Store verdier
Torgeir Leland, byggherreseksjonen i vegdirektoratet. (Foto: Jørn Søderholm)
– 20 millioner i avvik mellom DAU og R12. På én sesong, i én region og én prosess. Vi har fem regioner. Og tilsvarende unøyaktigheter på andre prosesser. Det ligger store verdier her. Det vil alltid være noen avvik i automatisk genererte data. Men vi kan ikke lukke øya lenger. Vi MÅ fjerne den differansen, sa Leland.
Skjerpet til høsten
Driftskontrakter som starter opp til høsten har fått skjerpede krav på levering og oppfølging av automatiske DAU-data.
Inkludert hovedentreprenørs plikt til å følge opp at også UE leverer riktige data.
– Vi er glad i entreprenører som leverer med egne mannskaper. Men når man bruker UE må man også ta ansvaret som følger med. Det blir strengere kontrollkrav i nye kontrakter, sa Leland.
Nødvendig kompetanse
Entreprenør får et tydeligere formulert krav til å sørge for at de som gjør jobben har nødvendig kompetanse. Eller skaffer seg den kompetansen.
– Vi skal samle erfaringer i en databank for vurdering av om entreprenør er i stand til å levere, sa Torgeir Leland.
Men før det kan skje er det en del praktiske erfaringer som må løses.
Praktiske erfaringer
Krister Tofteberg, Risa AS. Prosjektleder drift på Stavangerkontrakten. (Foto: Jørn Søderholm)
Krister Tofteberg, prosjektleder på drift av Stavangerkontrakten i Risa AS, fortalte om praktiske erfaringer med DAU-rapportering i driften.
Der i gården bruker man programvaren Zeekit.
– Den er god på rodeoppbygging og flåtestyring, sa Tofteberg.
Han fortalte om flere typer problemer med automatisk datafangst og rapportering.
Kræsj i datafil
Den elektroniske informasjonen om veinettet i Norsk Veidatabase (NVDB), for eksempel.
– Den digitaliserte versjonen av veinettfila oppdateres sjeldnere enn den som ligger i ELRAPP, og gir grunnlag for rodeoppbyggingen i Zeekit. Da blir det versjonskræsj når DAU-data sendes inn hvert 10. minutt, sa han.
Fakturerer med R12
Risa er inne i sin andre periode på Stavangerkontrakten. Med ett års forlengelse løper den ut neste år.
I dag bruker de R12-skjema som grunnlag for fakturering.
– Det er en lang vei før vi kan bruke DAU som fakturagrunnlag. DAU-rapportering må fungere 100 prosent før man tenker på å skjerpe kravene, sa Tofteberg.