Bygninger og infrastruktur i Norge påføres skader for milliardbeløp hvert år som følge av fundamenteringsarbeid og annet grunnarbeid. I tre år har FoU-prosjektet BegrensSkade jobbet for redusere skadeomfanget.
Setningsskader er et velkjent problem, som man aldri ser ut til å få ordentlig bukt med. Særlig i forbindelse med anleggsprosjekter, og da først og fremst fundamenteringsarbeid, dukker dette fenomenet ofte opp. Det fører typisk til at nærliggende bygninger eller infrastruktur «beveger seg» og får sprekkdannelser. Skadeomfanget blir fort omfattende og økonomiske tvister oppstår lett. Det er derfor i alles hensikt å utvikle nye metoder og forbedre prosedyrer for å unngå eller begrense slike skader.
Hele bransjen står bak
BegrensSkade er et FoU-prosjekt med det formål å – nettopp; begrense skader innenfor bygg og anlegg som følge av grunnforhold og fundamenteringsarbeid. Prosjektet har hatt en bred tilslutning fra bygg- og anleggsbransjen med hele 23 partnere, som representerer både byggherrer, entreprenører, underentreprenører, konsulenter, eiendoms- og forsikringsselskaper samt forskningsinstitutt og universitet.
BegrensSkade har vært delt opp i seks ulike delprosjekter som har tatt for seg hele kjeden av mulige skadeårsaker og forbedringsmuligheter. Videre har det blitt fokusert på å utvikle verktøy for risikovurdering og nye retningslinjer for å begrense skader i fremtiden. Samhandlingen mellom aktørene i bygg- og anleggsprosessen har også vært et sentralt tema, likeledes fagkompetanse i alle ledd.
Prosjektperioden har vart fra høsten 2012 til høsten 2015, og resultatene fra arbeidet ble presentert for et hundretalls deltakere på en fagdag i slutten av november.
STOR INTERESSE: Auditoriet hos vegvesenet var helt fullt da resultatene fra BegrensSkade-prosjektet ble lagt fram. (Foto. Runar F. Daler).
Byggegropveiledning
Hva er så det viktigste utfallet av dette prosjektet? Hvordan vil anleggsbransjen se konkrete resultater av arbeidet som har blitt gjort?
SETNINGER: Typiske setningsskader på en bygning. (Foto: NGI)
– Det kanskje aller viktigste konkrete resultatet av arbeidet, som kan får størst betydning for anleggsbransjen, er at det skal utarbeides en egen byggegropveiledning. Den første versjonen skal være ferdig allerede til våren. Dette blir et dokument som vil brukes både i prosjektering, beskrivelse, utføring og oppfølging. Det er Norsk Geoteknisk Forening (NGF) som står bak veiledningen. Den vil bli på lik linje med den eksisterende peleveiledningen og kalksementveiledningen, som NGF også har gitt ut, forteller Jenny Langford til Anleggsmaskinen. Hun er nestleder for BegrensSkade-prosjektet og geotekniker hos Norsk Geoteknisk Institutt (NGI).
– Slik det prosjekteres og planlegges i dag bruker man mange forskjellige standarder og håndbøker, men med denne veiledningen vil alt samles på ett sted og alle vil få det samme rammeverket å forholde seg til. Det blir kun et veiledende dokument, uten lovhjemmel, men jeg er overbevist om at den vil bli brukt av bransjen.
Grunnvannstand og poretrykk
Det kan være en rekke ulike hendelsesforløp på en anleggsplass som fører til setningsskader på nærliggende bebyggelse. På fagdagen fortalte Jenny Langford m.fl. om ulike skadeårsaker, og det ble blant annet vist bilder av ulike lekkasjescenarier i en byggegrop. Grunnvann som lekker ut som følge av anleggsarbeid, kan føre til at grunnen «setter seg».
– Så fort man borer eller graver seg under grunnvannstanden, åpner man risikoen for lekkasje, som vil kunne redusere poretrykket og føre til setninger. I forbindelse med kartleggingen i prosjektet ble det avdekket at boring av peler og forankringsstag er blant de hyppigste årsakene til skader, sa hun.
NØKKELPERSONER: Fire sentrale personer i BegrensSkade: (f.v.) Arne Engen fra Norconsult (leder BegrensSkade), Jenny Langford fra NGI (nestleder BegrensSkade), Grete Tvedt fra Statens Vegvesen (delprosjektleder BegrensSkade) og Geir Veslegard fra Hallingdal Bergboring (representerer boreentreprenørene i BegrensSkade). (Foto: Runar F. Daler).
– Det kan for eksempel være innsig av vann rundt en staggjennomføring, eller lekkasje på utsiden av eller gjennom et foringsrør når man borer peler. Det er viktig å huske på at mange små lekkasjer til sammen kan gi en vesentlig poretrykksreduksjon. I tillegg kan boring gi forstyrrelser i leiren samt utspyling av masser, hvilket også bidrar til setninger.
Fagbrev for boreoperatører?
Når man utfører boring, må man forsøke å se på hvordan boringen foregår, ifølge Langford.
– Hvilke boreprosedyrer og -metoder benyttes? Brukes det topphammer eller senkhammer? Spyles det med vann eller luft? Benyttes ringborekrone eller eksentrisk boresystem? I prosjektet ble det for øvrig gjort feltforsøk med fem ulike boremetoder for stagboring i leire for å kartlegge effekten på grunnen. Resultatet var at luftdreven senkehammer skilte seg negativt ut, med både større poreovertrykk og terrengsetninger enn de andre boremetodene. Det er også en rekke mulige tettetiltak man kan benytte for å hindre lekkasje; blant annet injisering av sement i borehullet i fjellet, forteller hun til Anleggsmaskinen.
– Videre bør de ulike aktørene i bransjen legge større vekt på samhandling. Og vi bør nok også på kompetansen og kunnskapen generelt, både hos rådgivere, entreprenører, underentreprenører, og byggherrene. Blant annet har det vært diskutert om det burde utarbeides et felles, grunnleggende undervisningsopplegg og en sertifiseringsordning for de som borer. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har gått i bresjen for å få på plass et fagbrev for boreoperatører, men det er også viktig å finne et felles opplegg for de som allerede borer, sier Langford.
ERSTATNING: I forbindelse med utbyggingen av senketunnelen under Bjørvika, oppstod det store setningsskader på Havnelageret. Statens vegvesen måtte ut med et tosifret millionbeløp i erstatning. (Foto: Ivar Brandt Stø, Statens vegvesen).
Videre arbeid?
BegrensSkade er nå avsluttet, i hvert fall i første omgang.
– Vi ønsker å søke Norges forskningsråd om midler for videre arbeid, og det er stor interesse fra alle eksisterende parter om å fortsette. Vi håper også boreentreprenørene vil være med videre, for det er svært verdifullt å ha med dem som er der ute og gjør den faktiske jobben, avslutter Langford.
For mer utdypende informasjon om BegrensSkade, inkludert en rekke delprosjektrapporter, se https://www.ngi.no/no/Prosjektnett/BegrensSkade/.