0-32 er ikke den massen det går mest av. Heller tvert imot: Den brukes i knøttsmå volumer på hvert prosjekt.
Men ingen andre fraksjoner har så innviklede krav knyttet til seg som akkurat den.
Forskjellige krav
Her er det nemlig temmelig store forskjeller i krav til finstoffinnhold. Alt etter hva laget kalles i kontrakten.
- ”Avretting / forsterkning” F5 – høyst fem prosent finstoff
- ”Forkiling / forsterkning” F3 – høyst tre prosent finstoff
- ”Bærelag” – høyst fem prosent finstoff. Og siktekurven må være parallell med grensekurver.
– En innkjøper som ringer et pukkverk og spør etter pris på 0-32 må være svært oppmerksom på hva den skal brukes til. Helt ned til ordlyden i kontrakten.
Finstoff: Partikler mindre enn 0,063 millimeter.
To prosent nedknusing
Denne skissen har Vidar Tjervåg laget for illustrere villniset av krav til akkurat 0-32-fraksjonen. Klikk på bildet for å se det større. (Illustrasjon: Vidar Tjervåg)
– Dessuten holder det ikke å kjøpe det som står i kontrakten. Du må ta hensyn til at finstoffinnholdet øker med to prosent i transport og komprimering.
– Statens vegvesen stiller krav til finstoffinnhold ferdig utlagt. Da må entreprenøren selv ta høyde for nedknusingen i komprimering, sier Vidar Tjervåg.
Han er en av fagfolkene i pukk- og mineralmiljøet som er bekymret for uklarhetene rundt 0-32-fraksjonen og de sprikende kravene til finstoffinnhold.
Å lage riktig 0-32
Veien fra råberg til godkjent 0-32 er lang og innviklet.
- Råberg grovknuses
- Nullstoff siktes ut
- 20-120 finknuses til 0-32 godkjent F5 (fem prosent finstoff)
For å få 0-32 godkjent f3 må mer finstoff siktes ut. Det greier man ikke i vanlig produksjon. Da må det siktes ytterligere, kanskje i to runder.
Husk også: Finstoff øker med to prosent i utlegging og komprimering.
– Hvis du skal lage en 0-32 som er F3 ferdig utlagt, så må det i realiteten leveres en 2-32 med én prosent finstoff. Det er ekstremt vanskelig å lage, sier Vidar Tjervåg.
Forkiling eller avretting?
Et viktig element i denne uklarheten ble innført da håndbok 018 ble revidert og skiftet navn til N200.
Her er det innført en fraksjon med 0-32 millimeter pukk med et finstoffinnhold på maks tre prosent innført i det som kalles forkilingslag.
Det er det siste laget før asfalt. Dette ble i utgåtte håndbok 018 kalt avrettingslag, med krav om maks fem prosent finstoff.
Prosesskoden ikke revidert
– Problemet er at alle kontrakter er bygget opp etter prosesskoden. Og den er ikke revidert. Prosesskoden inneholder fortsatt referanser til håndbok 018, mens kontraktene henviser til N200.
– Dermed snakker man om forskjellige varianter av 0-32, og man kan til og med få krysshenvisninger i samme kontrakt, sier Tjervåg.
Skrivebordsfraksjon
0-32-fraksjoner med så lavt finstoffinnhold som tre prosent kalles gjerne ”skrivebordsfraksjoner” av de som jobber med masser.
En 0-32 med maks tre prosent finstoff i ferdig utlagt tilstand er nemlig fryktelig vanskelig å produsere. Det vil si at den er vesentlig dyrere enn en 0-32 med en større andel av finstoffet i behold.
Mer komplisert
For å gjøre bildet enda mer komplisert gis det åpning for alternative utregningsmåter dersom massen ikke oppfyller finstoffkravene i f3 og f5.
Disse alternativt utregnede finstoffverdiene er lette å blande sammen med finstoffet på totalkurven f3 og f5: Hvis massene er innenfor kravene til finstoff på 0,063 mm, så kan massen likevel bli underkjent.
Helt først i kapittelet ”Vegfundament” i N200 står nemlig en liten setning med store konsekvenser:
”Krav om telefarlighetsgruppe T1 skal oppfylles”.
Slemmeanalyse
– Det vil si at innholdet av partikler på 0,020 skal måles. Det er umulig å gjøre med sikteprøve, men må gjøres med slemmeanalyse. Det er komplisert, fire ganger så dyr som sikteprøver og tar i gjennomsnitt tre dager å gjennomføre.
– Hvem må ta den kostnaden?
– Den regningen er det entreprenør som sitter igjen med. Det er nesten ingen pukkprodusenter som gjør det i produksjon. Det finnes heller ingen krav om dette for CE-merking, sier Tjervåg.
– Gjelder dette bare 0-32?
Fire forskjellige finstoffkrav
– Det er kun på den fraksjonen det er et problem. Det er et knøttlite volum som leveres til hvert prosjekt. Men det finnes fire forskjellige krav til sortering.
– Hvem er det et problem for?
– Først og fremst for entreprenører, som står i fare for å kjøpe feil vare. Men også for produsenter, som i mange tilfeller ikke vet hva de skal levere. De kan uforvarende levere feil vare, sier Tjervåg.
Sliter med konsekvensene
Han er ukentlig i kontakt med entreprenører og pukkleverandører som sliter med konskvensene av ”mysteriet” 0-32.
Rådgivningsjobben blir ikke enklere når Statens vegvesen framstår som lite enhetlig og med svært ulike krav regionene imellom.
Vanskelig å levere rett kvalitet
Tjervåg var nylig på en temadag hos en stor norsk pukkprodusent, der temaet var dokumentasjon av ubunden bruk av steinmaterialer i vei.
Der ble det snakket mye om at det er vanskelig å levere rett kvalitet. Det holder nemlig ikke å vite hva massen skal brukes til.
– For å levere riktig må de vite hvilken region i Statens vegvesen det skal leveres til, og hvilken prosjektleder som styrer det aktuelle prosjektet. Prosjektene blir behandlet svært forskjellig, sier Tjervåg.
– Hvorfor er det viktig for entreprenører å vite dette?
Entreprenører stiller svakt
– Fordi det kan ha alvorlig konsekvenser å ikke vite. Som liten entreprenør mot Statens vegvesen-regionen stiller du svakt hvis du plutselig får vite at 0-32-pukken du har levert ikke er godkjent.
– Selv om den ble levert i henhold til kontrakt?
– Ja. Da regner du med at alt er i orden. Men så kommer stikkprøvekontrollen. Og hvis målingene er utenfor kravene, så risikerer du full masseutskifting.
– Jo, men man må da være våken i kontraktsarbeidet uansett…?
– Kontrakten må leses nøye. Men det er uklart uansett. Det står for eksempel ikke tydelig i kontrakten at du må ta hensyn til to prosent nedknusing. Det må du vite. I N200 står det som et lite punkt i margen under bærelag. Ikke et ord i forsterkningslag-kapittelet. Og i prosesskoden står det ingenting om det, sier han.
Målepraksis
Målepraksisen fra Statens vegvesens side er det også viktig å være oppmerksom på. Det illustrerer Tjervåg med et par eksempler:
– Ta bygging eller reparasjon av vei uten omkjøringsmulighet. For eksempel på Vestlandet. Trafikken må slippes på veien etter at det øverste laget med 0-32 er lagt, men før asfalten kommer. Kanskje så lenge som 1-2 uker.
– Ja…?
– Hvis finstoffprøvene tas etter dette – før legging av dekke – så er det klin umulig å greie kravene, sier Tjervåg.
Et annet eksempel, med avretting lagt ut i tunnel. Hva hvis bolting og sikring i tunnelen utføres etter at avrettingen eller forkilingen er lagt?
– Det skal ikke skje, men gjør det likevel. Da vil finstoff fra boring og bolting, samt nedknusing fra kjøring med boreutstyr på avrettingslaget sende fintstoffinnholdet i været, sier Tjervåg.
Felles mål
Tjervåg er redd for at det han sier skal bli oppfattet som sutring mot Statens vegvesen. Det er det ikke. Kun informasjon til entreprenører.
Men han tar med et råd til Statens vegvesen også:
– Få temaet kvalitetssikring høyt på planen i samhandlingsmøter. Få klargjort før prosjektstart hvilke kvaliteter som skal leveres, og hvilket kontrollnivå prosjektet ligger på. Vi har det samme målet.
– Og det er…?
– Å bygge vei av god kvalitet. Problemstillingen ser bare annerledes ut fra leverandør- og entreprenørsiden enn fra Statens vegvesens side, sier Tjervåg.