Ekstremprosjekt på Voss

Oppe i fjellsiden, like utenfor Voss sentrum, holder Anleggsmaskinens utsendte seg fast i en trerot mens han knipser bilder nedover mot Vangsvatnet. Utsikten er upåklagelig, men terrenget er svinaktig bratt. Å bygge et kraftverk akkurat her må jo by på utfordringer.

Undertegnede ville i hvert fall ikke vært maskinfører i denne skråningen. Letter man på den ene skinka for å slippe en fis, risikerer man vel at hele maskinen ruller nedover fjellsiden. Eller?

– Vel, maskinførerne våre er både drevne og svært allsidige, så det har gått veldig greit. Og vi har jo vært med å bygge mange kraftverk tidligere, selv om dette er første gang vi er hovedentreprenør for et, sier prosjektleder i Flage Maskin, Erik Flage. Firmaet har 10-15 mann på prosjektet, og opp mot 20 på det meste, noe som tilsvarer nesten en fjerdedel av bedriftens ansatte.

Bypassveier

– Men for all del; det er klart det er bratt her. Det er en utfordring å transportere masser opp og ned. Vi må jo blant annet frakte både betongmasser og de store 800 mm-rørene opp her. Noe av det første vi gjorde på prosjektet var å kjøre inn hogstmaskiner for å hogge til hovedtraseen. Og selv det var ikke enkelt i så bratt lende. Vi fikk laget en midlertidig anleggsvei, hvor vi har kjørt med dumper, men det er i bratteste laget. Enkelte steder har vi derfor måttet lage noen veier inn fra skrå – bypassveier, som vi kaller dem – for å få tilgang med maskinene, forklarer Flage.

40 M BREDT Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har lagt føringer for hvordan entreprenøren skal operere. Blant annet kan de ikke bevege seg utenfor et 40 meter bredt område oppover langs hele rørgata. (Foto: Tor Bjarne Claussen).

– Likevel kunne det selvsagt vært verre. Det er jo ikke uvanlig å måtte benytte helikopter på slike kraftverkprosjekter. Det har vi heldigvis sluppet her.

Stor fallhøyde

Det er Voss Energi som er byggherre for det nye Gosland kraftverk, hvor fem lokale gårder er grunneiere. Forventet strømproduksjon ved kraftverket når det tas i bruk er 10,9 GWH i året, noe som tilsvarer strøm til ca. 550 gjennomsnittshusstander, ifølge prosjektleder Flage.

– Hovedrørgata er ca. 1100 meter, fra inntaket på toppen og ned hit til det som skal bli selve kraftverket. Fallhøyden er på hele 329 meter. Opp mot 1,43 kubikkmeter vann vil renne gjennom her i sekundet når det åpner i april neste år, sier han.

550 HUSSTANDER Selve kraftverket under bygging, som Flage Maskin selv gjør betongarbeidene til. Forventet strømproduksjon når kraftverket tas i bruk er 10,9 GWH i året, noe som tilsvarer strøm til ca. 550 gjennomsnittshusstander, ifølge prosjektleder Flage. (Foto: Runar F. Daler).

– Kraftverket skal for øvrig utnytte fallet fra to elver her; Vindsand og Nesthus. En del av vår kontrakt er å lede Vindsandselva over til Nesthuselva, slik at de sammen går nedover til kraftverket. Vi er nesten ferdige med hele hovedrørgaten her nå, og er også snart ferdig med sideinntaket fra Vindsand.

Lakseelver

I og med at begge elvene er gyteplass for bl.a. laks, må det tas spesielle hensyn.

– Det er satt krav til minstevannføring i elven. Det må kontinuerlig renne minst 50 liter i sekundet på sommeren og 20 liter i sekundet på vinteren. I tillegg skal noe av vannet, når det har kommet gjennom kraftstasjonen, ledes tilbake til den nederste delen av Vindsandselva, forklarer Jan Olav Eitrheim, anleggsleder i Flage Maskin.

FØRSTE GANG: Flage Maskin og prosjektleder Erik Flage har vært med å bygge flere kraftverk tidligere, men dette er første gang bedriften er hovedentreprenør for et. Nesten kvartparten av bedriftens ansatte er involvert på prosjektet. (Foto: Runar F. Daler).

– Det er for øvrig svært strenge krav til dokumentasjon når det gjelder selve rørleggingen. At det er mye kurvatur i rørgata gjør dette ekstra viktig. Vi må blant annet ta bilder og målinger av alle rør og skjøter. For å sikre mot eventuelle rørbrudd, er det en rørbruddventil på toppen av rørgata, som stenger av vanntilførselen hvis det blir trykkfall på røret. I tillegg har vi brukt duktile støpejernrør hele veien, noe som ikke er så vanlig. Ofte benyttes GRP-rør når man kommer over på lavere trykklasser, sier han.

HMS/KS

– I tillegg til det bratte terrenget har vi også operert med relativt dype grøfter langs hele rørtraseen. På det dypeste har det vært 5-6 meter fra kanten og ned til den utsprengte rørgategrøfta. Derfor har det bl.a. vært viktig rent sikkerhetsmessig å påse at det ikke ligger løse steiner e.l. i skråningene. Vi har selvsagt strenge rutiner i forbindelse med sikker-jobb-analyser, og vi bruker MEFs HMS/KS-system flittig, fortsetter Eitrheim.

800 MM: Entreprenøren benytter 800 MM duktile støpejernrør langs hele rørgata. Dette er ikke vanlig, ifølge anleggsleder Jan Olav Eitrheim. (Foto: Runar F. Daler).

– Langs traseen går det også noen eksisterende høyspentledninger, som måtte kobles ut i perioder mens vi holdt på med arbeidene i rørgata. Voss Energi har likevel sørget for at dette har gått helt ubemerket hen for både beboere og bedrifter i området.

Naturinngrep

Det er ikke fritt for at et 1100 meter langt sammenhengende anleggsprosjekt nedover fjellsiden i det jomfruelige, pittoreske landskapet på Voss, er godt synlig. Derfor har Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) lagt klare føringer for hvordan entreprenøren skal operere i området, og ikke minst hvordan området skal fremstå når prosjektet er over.

– Vi har et 40 meter bredt område oppover langs hele rørgata, som vi ikke kan bevege oss utenfor. Det er viktig ikke å gå utenfor de føringer som NVE har lagt; det er de som har gitt konsesjoner og de som legger premissene. Disse begrensningene er satt for å minimere inngrepet i naturen så mye som mulig, sier anleggsleder Eitrheim.

329 M HØYT: Den 1100 meter lange rørgata har en fallhøyden på hele 329 meter. Opp mot 1,43 kubikkmeter vann vil renne gjennom kraftverket når det åpner i april neste år, ifølge prosjektleder Erik Flage. (Foto: Runar F. Daler).

Naturlig ettervekst

– Det er også en utarbeidet en egen landskaps- og miljøplan på prosjektet, av en landskapsarkitekt fra Muliticonsult. Landskapsarkitekten har bl.a. hatt gjennomgang med maskinførerne, slik at de er innforstått med hvordan de skal forholde seg til dette naturområdet, fortsetter prosjektleder Flage.

– Når jobben er ferdig skal all jorda vi har gravd ut legges tilbake igjen der den lå. Og den skal ikke «strykes av» og bli slett og glatt. Tvert imot skal den forlates i litt rufsete stand, men uten at kvister stikker opp. Deretter skal naturen ordne opp selv, og det skal ikke plantes nytt her. Tanken er at den vegetasjonen som opprinnelig var her, skal komme tilbake på naturlig vis etter en stund. Det er bedre enn å ende opp med et 40 meter bredt unaturlig og knall grønt belte oppover fjellsiden, avslutter han.