Fra Gudbrandsdalen til hovedstaden

– I sommerhalvåret er det nok å gjøre «hjemme», men skal man holde det gående hele året, er det en fordel å jobbe her inne i Oslo.

Det sier Pål Hage, daglig leder i Alfred og Pål Hage AS, en liten maskinentreprenør fra Vinstra som har gjort karriere i hovedstaden.

Anleggsmaskinen møter Hage på et boligprosjekt høyt oppe på Oslos tak, nærmere bestemt Voksenkollen. Der oppe, sånn cirka 500 meter over havet, sitter han i en hjulgraver av typen Volvo EV160C og holder på med grunnarbeidene til flere titalls nye boliger.

Annonse

– Det er tre ulike boligfelter her, med tre ulike byggherrer. Brødrene Dokken har grunnarbeidene på alle tre feltene, og vi er underentreprenør for dem igjen, sier Hage.

– Dette første trinnet har ca. 20 leiligheter. Vi graver ut tomtene og interne veier, samt graver grøfter for vann og avløp. Jeg regner med å bli værende her et par års tid.

Daglig leder Pål Hage trives best i hjulgravere. Denne er av typen Volvo EV160C.

Daglig leder Pål Hage trives best i hjulgravere. Denne er av typen Volvo EV160C.

Siden 1952

Historien til Alfred og Pål Hage AS går tilbake til 1952, da Påls far, Alfred, grunnla enkeltmannsforetaket Alfred P. Hage på Vinstra. I 1979 ble en pur ung Pål Hage med i driften og i 1992 ble selskapet omdannet til aksjeselskap og fikk dagens navn. Firmaet utfører arbeidsoppdrag innen tradisjonell entreprenørvirksomhet, som graving, sprenging og masseforflytting, samt betongarbeid, opparbeiding av boligfelter og VA-anlegg. Grunnlegger Alfred døde for øvrig i 2008, 91 år gammel, og sønnen Pål har styrt skuta siden.

Til Oslo via Lillehammer, Eidsvoll og Gardermoen

Bedriften har i dag sju ansatte, hvorav to befinner seg i Voksenkollen, mens resten er fordelt på et riksvei 4-prosjekt på Gran og diverse oppdrag for Hadeland Maskindrift. Antallet ansatte har for øvrig variert veldig i bedriftens historie.
– Da jeg begynte som 15-16-åring var det kun pappa og meg. Etter hvert ble det mye å gjøre og vi vokste ganske mye. Kanskje mer enn vi var forberedt på og klare for. Til å begynne med holdt vi stort sett på med lokale oppdrag på Vinstra. I forbindelse med OL-utbyggingen i årene før 1994, begynte det å endre seg. Blant annet bygde vi stort sett alle parkeringsplasser til OL, i tillegg til at vi fikk oppdraget å brøyte dem. Etter OL var over fikk vi også jobben med å fjerne dem. Deretter fortsatte det med prosjekter sørover; først på Kvitfjell, deretter på Eidsvoll jernbanestasjon, så på Gardermoen, før vi begynte å ta jobber inne i Oslo, forteller Hage.

Ble for store

Fra årtusenskiftet har firmaet hatt brorparten av jobbene sine i hovedstadsområdet. Et strategisk valg som viste seg å være smart, for det har ikke vært mangel på jobb.

– På det meste var vi faktisk oppe i 27 ansatte. Vi kom til et punkt hvor vi enten var nødt til å utvide administrasjonen og satse videre, eller å trappe ned. Vi valgte det siste – for det er ikke nødvendigvis mer lønnsomt å være stor enn liten i denne bransjen. Dessuten trives jeg personlig langt bedre ute i maskinen enn inne på kontoret. Det ble altfor mye papirarbeid og innetid da vi var så store, forteller han åpenhjertig.

– I dag er vi nede i sju ansatte. Vi har holdt oss omtrent på det nivået i mange år nå, og har ingen planer om å vokse noe særlig igjen.

Leilighet i byen

Til tross for røttene på Vinstra satser altså Alfred og Pål Hage tungt i Oslo-området.

– Det har jo vært mye jobb oppe i dalen i forbindelse med den nye E6-en. Generelt er det også nok å gjøre der oppe om sommeren. Men det er klart det er lettere å holde det gående hele året når vi er her inne i Oslo, sier Hage.

– Vi har dessuten vært her inne så mange år nå at vi har fått et relativt stort kontaktnett etter hvert. Vi kjøpte også en leilighet her i byen her for sju år siden. Før bodde vi kun på brakke, men etter at vi anskaffet leiligheten, som har fire soverom, bor vi i hvert fall tre stykker der fast i ukene. Våre ansatte er for øvrig fra både Litauen, Sverige, Moss – og Vinstra.

Gunn Rose Hage i sin nye Mercedes-Benz Arocs 8x4, som passer henne perfekt! (Privat foto).

Gunn Rose Hage i sin nye Mercedes-Benz Arocs 8×4, som passer henne perfekt! (Privat foto).

Ny lastebil

En av de ansatte er også kona, Gunn Rose. Det i seg selv er på ingen måte uvanlig i anleggsbransjen. Mer uvanlig er det at hun i tillegg til kontorarbeid kjører lastebil.

– Hun tok faktisk førerkortet på lastebil helt tilbake i 1987. For tida kjører hun mest for riksvei 4-prosjektet på Gran. Vi kjøpte for øvrig en splitter ny lastebil til henne i fjor. Hun er bare 157 cm høy, så hun må alltid bikke rattet så langt fram i lastebilene for at de skal passe henne. Men da vi var på countryfestivalen på Vinstra i fjor satte hun seg i en Mercedes lastebil – en Arocs 8×4 – og den var helt perfekt! Derfor kjøpte vi en sånn til henne, som hun fikk i februar i år. Det er stor stas, smiler Hage.

Oppvokst i bulldoser

Pål Hage selv trives som sagt best ute, og etter et langt liv i anleggsbransjen er det ikke den maskin han ikke kan mestre. Men han har sin klare favoritt.

– Jeg er mest glad i å kjøre hjulgraver. Den er så fleksibel at jeg får gjort mye forskjellig arbeid. Med en stor beltegraver blir det mer ensformig jobbing, sier han.

– Ellers har jeg kjørt alle slags maskiner opp gjennom åra. Det begynte allerede da jeg var liten, for jeg er jo nærmest oppvokst i bulldoser sammen med faren min. Jeg satt ved siden av ham i bulldoseren lenge før jeg kunne gå, forteller han, og røper at han også var særdeles tidlig ute med å kjøre maskin på lovlig vis.

– Jeg var bare 15 år gammel da jeg fikk dispensasjon fra Arbeidstilsynet for å kjøre gravemaskin for Statens vegvesen. Jeg satt da og lasta stein ved Hunderfossen kraftverk like nord for Lillehammer, erindrer han.

Eiendomsutvikling

I tillegg til tradisjonell entreprenørvirksomhet har Pål Hage flere ben å stå på. Han driver også to eiendomsselskaper, hvorav det ene fokuserer på eiendomsutvikling og -utbygging, og det andre på utleie av hus, hytter og leiligheter.

– Vi begynte med eiendomsutvikling i 1998, men det er noen år siden sist nå. Det siste prosjektet vi hadde selv, var på Gjerdrum i 2008. Da tok vi gravinga og støpinga selv og satte bort tømrerarbeidet. Vi har også ett prosjekt på Biri som er ferdig regulert, men ikke bygd ut ennå. Det er jo grenser for hva man får tid til når man sitter 12 timer i maskina om dagen, avslutter han med et smil.