Veiteknisk Institutt utfører en rekke ulike tjenester innenfor stein- og asfaltbransjen, bl.a. dokumentasjon av tilstand og kvalitet. Nå som all pukk skal CE-merkes, håper de å få hendene fulle.
HØVIK: Veiteknisk Institutt skal ifølge egne vedtekter være et kompetansesenter for forskning og utvikling, kvalitetskontroll og dokumentasjon av asfalt. I tillegg skal instituttet bidra til generell utvikling av fagområdet drift og vedlikehold av veinettet.
De 11 ansatte ved instituttet får stadig nye arbeidsoppgaver å hanskes med. Fra opprinnelig å være et rent asfaltlaboratorium for asfaltentreprenører, tilbyr instituttet nå tjenester for både byggherrer, entreprenører, kommuner og råvareprodusenter. Blant oppgavene som utføres er tilstandsmålinger på veier og flyplasser, fotografering av veinettet, varmefotografering ved asfaltutlegging, støv- og støymålinger på asfaltfabrikker og pukkverk, sertifisering av asfaltfabrikker, samt asfalt- og steinlaboratorietjenester. Og nettopp laboratorietjenestene vil det sannsynligvis blir stadig mer behov for. Særlig etter at den nye byggevareforordningen fra EU om CE-merking av pukk trådte i kraft. Innen utgangen av 2015 må alle pukkverk ha et system for CE-merking på plass.
«Vi har fått inn klosser som har vært som sveitseroster, med så mye hulrom at vi nesten ikke tror det kan stemme.»
Annonse
Sveitserost
På labben analyseres asfalt- og steinprøver ved hjelp av en rekke finurlige maskiner og instrumenter. Her måles bl.a. steinens kornform og styrke og asfaltens densitet (tetthet), hulrom, stabilitet og motstand mot piggdekkslitasje. I tillegg brukes en såkalt ekstraksjonsmaskin til å skille det sorte limet i asfalten (bitumen) fra steinen, for å kunne bestemme en kornkurve på det rene steinmaterialet som blir igjen.
Her blir asfaltkjerner delt opp, for å kunne studere og analysere de ulike lagene.
– Vi får gjerne tilsendt kjerner av asfalt for å måle dens lagtykkelse, hulrom og densitet. Hvis kommunen har bedt om 4,5 cm tykk asfalt og får levert 2 cm, så går det utover levetiden. Og jo mer luft det er i asfalten, jo svakere er den og jo større mulighet er det for at vann trenger inn og fryser, ekspanderer og ødelegger den, sier seniorrådgiver Paul Senstad.
– Vi har fått inn klosser som har vært som sveitseroster, med så mye hulrom at vi nesten ikke tror det kan stemme, skyter laboratorietekniker Trude Beathe Haugen inn.
– Asfalten skal imidlertid heller ikke være for tett, for da går det utover stabiliteten, forklarer hun.
Ny hverdag for pukkprodusentene
– Vi er en av svært få uavhengige aktører i Norge som har både en asfalt- og en steinlab. Asfaltlabben har vi hatt i flere tiår, mens steinlabben er helt nyetablert. Det er litt gambling å etablere slike laboratorier, med betydelige kostnader både til innkjøp av instrumenter og bemanning. Derfor blir det spennende å se hvilken respons og hvilket aktivitetsnivå vi får i steinlabben, fortsetter Senstad.
– Bakgrunnen for opprettelsen av steinlaboratoriet er i stor grad det nye kravet fra EU om CE-merking av pukk, og det faktum at det er få leverandører av slike laboratorietjenester i Norge. Det er jo mange hundre pukkverk i Norge, men i hvilken grad de har kunnskap og laboratorieutstyr til å dokumentere kvaliteten, varierer veldig. Det blir nå et nytt regime for pukkprodusentene; en ny hverdag med nye krav. De blir nødt til å oppfylle kravene til CE-merking for å bli værende i markedet. Og vi kan bistå dem i den sammenhengen gjennom våre analyser, sier han.
Må dokumentere produksjonen
De nye kravene betyr at mange pukkprodusenter – også maskinentreprenører som leverer bare mindre kvanta som en del av sin virksomhet – vil ha behov for å kjøpe analyse- og dokumentasjonstjenester.
Den som leverer pukk må vite hva de leverer, og de må kunne dokumentere det fortløpende.
– Det er nok ikke alle pukkprodusenter som har vært forberedt på dette nye kravet om CE-merking, selv om det har ligget i kortene i flere år, utdyper seniorrådgiver Ragnar Bragstad.
– Dette handler om en profesjonalisering av bransjen, om skjerpet kvalitet og like konkurranseforhold. Produsentene må foreta en typeprøving og dokumentasjon av det steinmaterialet de skal selge, og sørge for å ha et produksjonskontrollsystem for å dokumentere produksjonen fortløpende. De som ikke kan dokumentere at de har dette på plass vil kunne få reaksjoner fra Direktoratet for byggkvalitet. Store produsenter som leverer til asfaltfabrikker, betongfabrikker eller jernbaneballast har krav om å være sertifisert av tredjepart og har dette på plass allerede, så de som er mest berørt nå, er de mindre produsentene som produserer kun til andre formål, som f.eks. bærelag eller forsterkningslag i veikonstruksjoner. Hovedsakelig er det analysene de er pålagt å utføre som vi kan bidra med.
Veiteknisk Institutts egen målebil, som registrerer jevnhet, tverrfall og tekstur på veidekket, i tillegg til fotografering hver tiende meter. Bilen er for øvrig identisk med de Statens vegvesen benytter. (Foto: Veiteknisk Institutt).
Må ekspandere?
At det blir nok å gjøre i det nye steinlaboratoriet på Høvik er nok hevet over enhver tvil. Spørsmålet er vel mer hvordan de vil takle pågangen som kan komme i kjølvannet av de nye CE-bestemmelsene.
– Alle må nå CE-merke pukken, og alle må også ha et produksjonskontrollsystem. De pukkleverandørene som kun produserer til ubunden bruk, som f.eks. bærelag eller forsterkningslag i veikonstruksjoner, er imidlertid ikke pålagt å få systemet godkjent av en nøytral tredje part. Vi må dermed ikke besøke alle pukkprodusentene, sier Bragstad.
– Det vi primært kan gjøre i denne sammenhengen er å dokumentere egenskapene til tilslaget; både kornkurven (altså kornstørrelsesfordelingen i materialet) og de mekaniske egenskapene, som slitasjestyrke og motstand mot knusing. Deretter sender vi en såkalt typeprøvingsrapport med analysedata til produsenten, som igjen lager et CE-dokument og en ytelseserklæring som han kan legge fram for sine kunder, der disse dataene framkommer. Pukkens mekaniske egenskaper må undersøkes én gang i året, mens kornkurven må sjekkes hver uke. Hver eneste uke pukk produseres, må altså prøver sendes inn til oss eller et annet laboratorium dersom produsenten ikke etablerer egen analysekapasitet. Vi håper dette vil generere en del jobb for oss. Nå ligger vi helt på grensen med hensyn til bemanning, så det kan jo hende vi bli nødt til å utvide noe, sier han.