Man venter vel til våren med å legge belegningsstein? Feil! Landets største firma innen maskinlegging av belegningsstein, Lintho Steinmiljø AS, er opptatt med steinlegging vinteren gjennom.
På kaia
Anleggsmaskinen er på besøk på Sjursøya i Oslo, der det Mysen-baserte firmaet er travelt opptatt med å legge belegningsstein på kaianlegget, som for tiden gjennomgår en stor utvidelse. Lintho Steinmiljø er underentreprenør for KF Entreprenør AS på prosjektet, og har ansvaret for alle steindekkene på det nye havneområdet. Totalt skal det legges 20.000 kvadratmeter stein, og kvartparten av dette skal være lagt innen utgangen av januar, så tida er knapp. Mens snøføyka står rundt ørene på Anleggsmaskinens utsendte, blir settesand kjørt ut og komprimert, snø feid vekk manuelt, salt strødd ut og belegningsstein lagt.
Enkelte steiner må uansett tilpasses og skjæres manuelt.
100 m2 i timen
Og det er litt av et tempo det går i. En liten spesialmaskin løfter lekende lett opp ett og ett lag stein fra en pall, kjører bort til der det skal legges, og plasserer det raskt og nøyaktig på plass. Deretter går turen tilbake til pallen for å hente et nytt lag stein, mens en mann finjusterer de nylagte steinene ved å slå litt på dem med en gummislegge.
– Hvert lag er ca. én kvadratmeter, og vi legger mellom 80 og 100 kvadratmeter stein i timen med steinleggermaskinen vår, en Optimas H88. I tillegg må vi fylle inn til kantene, ved tilpassing og manuell skjæring, sier Kjell Lintho, eier og teknisk sjef i Lintho Steinmiljø.
Holdes tørt
Før steinen kan legges, må det imidlertid gjøres en del forberedende arbeider. Ikke minst gjelder dette om vinteren, når det både er kaldt og vått.
– Vi må gjøre visse tiltak, og det handler først og fremst om å holde sanda tørr. Den nyknuste og tørre settesanda blir levert med tippbil fra Franzefoss på Vinterbro. Hvert lass er på 30 tonn, som vi dekker til med presenning, for å holde det tørt. Underlaget blir først asfaltert, delvis for å forsterke bæreevnen og delvis for å unngå vanngjennomtrening, på grunn av forurensing i grunnen. Asfalten blir deretter holdt tørr ved bruk av presenninger og eventuelt salt, før vi kjører ut settesanda. Dette gjøres med en Dynapac F6 asfaltutlegger, som er laserstyrt og regulerer høyder helt ned på millimeteren, forklarer Lintho.
– Settelaget dekker vi til med presenninger for å hindre snø og fukt. Før steinen legges, dras presenningen av og vi komprimerer settelaget med en 1800-kilos Dynapac CC900. Steinen vi legger her er 100 mm tykk og leveres av Asak. Så blir presenninger lagt over på ny, i påvente av fugesanda, som kommer i vanntette 1000-kilos sekker fra Svelviksand på Hønefoss. Når fugesanda er lagt på, er steindekket «låst». Til slutt komprimerer vi dekket med en platevibrator, så er det ferdig og klart til bruk, sier han.
Lintho Steinmiljø er Norges største aktør innen maskinlegging av belegningsstein. Kjell Lintho er eier og teknisk sjef.
– Det krever ekstra ressurser når vi må måke, salte, legge på presenninger og så videre, så vi bruker to-tre mann ekstra på vinterjobbene. Dermed tar ikke jobben noe særlig lengre tid, men den blir selvsagt litt dyrere.
Nye markeder
Lintho Steinmiljø ble grunnlagt i 1985 og importerte Norges første steinleggemaskin i 1991. Siden har det gått slag i slag, og selskapet er i dag landsdekkende og Norges største aktør innen maskinlegging av belegningsstein. Firmaet har nå fem slike Optimas-maskiner, i tillegg til masseutleggere i ulike størrelser. Tradisjonelt sett har ca. 80 prosent av omsetningen kommet fra arbeid i sommerhalvåret, men dette er i ferd med å endre seg.
– Det er helt klart en dreining nå, og vi har hatt en voldsom vekst i omsetning denne vinteren. Dette er mye på grunn av parkeringskjellere, hvor belegningsstein benyttes i stadig større grad som dekke. En kjærkommen utvikling for oss, konstaterer Stina Lintho Lippestad, daglig leder i selskapet.
– Det er flere grunner til at asfalten fases ut i disse parkeringsanleggene. Mye skyldes strengere HMS-krav. Asfalten inneholder miljøfarlige stoffer som ikke egner seg å legge inne i lukkede kjellere. Belegningsstein er dessuten halvparten så dyrt som betong i parkeringskjellere, det er langt mer slitesterkt enn asfalt og det er drenerende, slik at man slipper å etablere fall og sluk. I tillegg er det jo pent å se på, sier hun.
Tåler mye
Også på havneanlegg, som dette på Sjursøya, blir det stadig mer vanlig å benytte belegningsstein som toppdekke.
– Det er jo strenge krav til dekkets bruddfasthet på havneanlegg; altså hva det skal tåle av last før det knekker. I tillegg må det tåle store vridningskrefter. Containertruckene har kanskje 120 tonn på framakselen som vrir og svinger – det er store krefter, slår Lippestad fast.
– Belegningssteinen har langt større lastefordelingsegenskaper enn asfalt, og er heller ikke avhengig av vær på samme måte om asfalt. En av de store fordelene med steindekke er jo at hjulene ikke graver seg ned i det på varme sommerdager, slik de kan gjøre i asfalt. I varmere land er det derfor lagt stein på stort sett alle slike anlegg, mens vi i Norge, som jo tradisjonelt er et sterkt asfaltland, har hengt litt etter. Nå er dette endelig i ferd med å endre seg, avslutter hun.
Hovedbildet: KOMPRIMERING Her blir settesanda komprimert med en 1800-kilos Dynapac CC900. Snøen er en utfordring, for det gjelder å holde sanda tørr.