Delingsøkonomi i anleggsbransjen

Massetransport er dyrt. Hver eneste dag blir store mengder masser kjørt milevis omkring på norske veier. Hvorfor ikke levere det til «naboen» i stedet, og spare både tid, penger og miljøet? Med TippNett kan du det.

Du har sikkert hørt om Airbnb, Uber og andre lignende tjenester innen det som gjerne kalles delingsøkonomien? TippNett er anleggsbransjens svar på dette. Men til tross for anleggsbransjens noe konservative rykte, var det faktisk TippNett som var først ute. Ideen ble unnfanget så tidlig som i 1997, og tjenesten – i sin første, enkle variant – så dagens lys året etter.

– Jeg skulle sprenge ut litt på tomta mi i Lier tilbake i 1997 og leide inn Ståle Ludvigsen AS til å gjøre jobben. En dag så vi en tippbil kjøre forbi på veien like nedenfor, full av steinmasser, akkurat slik som vi trengte på tomta. Det var da vi fikk ideen til dette, forteller gründer Per Erik Svendsrud.

Annonse

– Eventyrlige besparelser

Svendsrud gikk sammen med nettopp Ståle Ludvigsen og satte i gang utviklingen av det som skulle bli TippNett. Den nettbaserte tjenesten sørger for at en aktør med masser til overs kan «matches» med en annen aktør i nærheten som har behov for samme type masser. På den måten slipper begge parter lange transportveier med påfølgende kostnader og miljøutslipp.

– Det er så i tiden med delingsøkonomi nå, så vi var jo litt tidlig ute med dette, sier Ståle Ludvigsen.

– Det er ikke uvanlig at entreprenører ringer hverandre for å få til dette, men selv med et stort kontaktnett vet man jo aldri hvem som har hva. Jeg har selv vært i bransjen lenge og har sittet i MEF-styret i Buskerud i seks år. Jeg kjenner alle entreprenørene i området, men aner jo ikke hva de har bak på bilene sine. Med Tippnett finner man automatisk den nærmeste matchen. Det kan gi helt eventyrlige besparelser. Og da snakker jeg av erfaring, sier Ludvigsen.

Med teknologien på laget

Selv om TippNett har eksistert noen år, er det først den senere tid at teknologien virkelig har gjort det brukervennlig og effektivt. Gründerne håper de nå kan stå overfor det store gjennombruddet.

– Den teknologiske utviklingen gjør at det er lettere å få dette til nå, med smarttelefoner, nettbrett osv. Den aller første løsningen vår var jo SMS-basert, smiler Svendsrud.

– Nå har vi nylig lansert en helt ny løsning, med nytt og brukervennlig grensesnitt. I begynnelsen av mars lanserte vi også en app, som virkelig forenkler prosessen. Vi har et hundretalls registrerte firmaer i systemet så langt, og satser selvsagt på enda flere. Langt viktigere er det imidlertid at de som har registrert seg tar det skikkelig i bruk og plotter inn sine behov for å bli kvitt eller innhente masser. For jo flere som benytter seg av systemet, jo flere potensielle treff blir det for alle brukerne.

TippNett i praksis

Når Anleggsmaskinen har fått demonstrert løsningen på dataskjermen, vil gründerne vise det i praksis. Dagen før hadde Ståle Ludvigsen lagt ut på TippNett at hans bedrift hadde 300 kubikkmeter sprengsteinmasser til overs på et prosjekt på Nesøya. Masser som normalt ville blitt kjørt til mellomlagring på Liertoppen, ca. 20 kilometer unna. Allerede samme kveld fikk han imidlertid to treff, hvorav det nærmeste var et annet prosjekt på Nesøya, bare 1100 meter unna. Der holder nemlig entreprenøren Aktiv Veidrift på med et prosjekt for Asker kommune, og de hadde behov for 200 kubikkmeter av samme type steinmasser. Disse massene ville Aktiv Veidrift ellers ha hentet på et pukkverk i Bærum 12 kilometer unna. Et regnestykke satt opp av Per Erik Svendsrud viser at bedriftene totalt sparer 1268 kilometer transport på å utveksle disse massene seg imellom, noe som tilsvarer 83 363 kroner i besparelser. Samtidig spares miljøet for utslipp av 1,52 tonn CO2.

– Dersom vi regner med MEFs gjennomsnittlige resultatgrad for 2014 på 4,6 prosent, må man omsette for kr 1 812 246 for å sitte igjen med 83 363 kroner på bunnlinjen, forteller Svendsrud.

– Helt frelst

– Det er jo egentlig helt «høl i huet» å kjøre overskuddsmasser helt til Liertoppen når noen i nærområdet mer enn gjerne tar dem imot. Det handler ikke bare om økonomi, men også miljø. Dessverre er det litt lite samarbeid og samkjøring blant entreprenører i bransjen per i dag. Klarer man å samarbeide med naboen på denne måten, så vil det merkes på bunnlinjen hos begge parter, stemmer Ludvigsen i.

– I mange av tilfellene inne på TippNett, har et treff mellom to aktører ført til over 90 prosent besparelse av transportutgifter for begge aktørene. Hvis mange nok tar systemet i bruk, vil det få store positive økonomiske ringvirkninger for alle som er med. Den første responsen vi hører hos bedrifter der ute er ofte at «dette trenger vi ikke». Men når det synker inn hvor effektivt og besparende dette er, så får pipa fort en annen lyd. «Hvorfor har ingen tenkt på dette før, sier de da». Og når de opplever et treff i systemet, blir de som oftest helt frelst!

– Lettvint

Prosjektleder Niclas Persvik i Aktiv Veidrift AS er ikke i tvil om at TippNett er et smart system.

– Det er samfunnsøkonomisk fornuftig og det bidrar til å gjøre hver enkelt bedrift mer konkurransedyktig. Man kan ikke kalkulere det inn i anbud – til det er det for lite forutsigbart – men man får i stedet en plutselig gevinst uten egentlig å gjøre noe for det. Mangel på tipplasser gjør også at dette blir mer og mer aktuelt, sier han.

– Selve systemet er lettvint å bruke. Ved hjelp av noen tastetrykk legger man ut hva man har behov for, og så får man automatisk opp kontaktinformasjon til den som eventuelt «matcher» behovet.  Vi gjenbruker så mye masser på anlegget som vi kan, det tror jeg alle gjør, men når masseunderskuddet først oppstår, er dette en glimrende løsning.

– Hvis jeg skal peke på én utfordring, så må det være at det er for få som benytter seg av det, i hvert fall foreløpig. Hvis brukerbasen blir større, blir tjenesten også bedre, sier Persvik.

TippNett:

  • Web-basert system som automatisk finner nærmeste (registrerte) anlegg med motsatt massebehov
  • Egen app for mobil og nettbrett
  • Gratis registrering (tippnett.no)
  • Pris: kr 39 pr. treff, uansett mengde
  • Landsdekkende
  • Behov sorteres på en rekke ulike masser

Ærlighet varer lengst

Enkelte steder er forurensede masser et tema. Hvordan kan aktørene sikre seg mot at de mottar forurensede masser, eller masser som ikke er slik det er blitt avtalt via TippNett?

– Når det gjelder forurensede masser, er det tiltakshavers ansvar. Der det er mistanke om at massene kan være forurenset, vil vi anbefale at massene testes når jobben skal utføres, slik at en kan gå god for at massene er rene. På den måten blir heller ikke ansvaret lagt over på entreprenøren som utfører jobben, sier Svendsrud.

– For øvrig forutsetter vi at aktørene i bransjen er seriøse og tar ansvar, slik at de følger de lover og regler som gjelder.  På TippNett er det mulig å rapportere brukere som ikke oppfører seg, som igjen kan føre til at de blir ekskludert fra tjenesten. Hvis noen jukser og leverer forurensede eller feilaktige masser, så ville jo det vært et problem uansett, uavhengig om masseutvekslingen skjer via TippNett eller ikke. Man må altså i utgangspunktet belage seg på at aktørene er ærlige og redelige med hverandre. Det kommer jo begge parter til gode, avslutter han.