Investeringsbehovet i kommunal vann- og avløpssektor fortsetter å øke. I en ny rapport Norsk Vann har fått utarbeidet estimeres det kommunale investeringsbehovet i vann og avløp til mellom 411 og 535 milliarder kroner i de neste 20 årene.
Nylig lanserte Norsk Vann en ny rapport om det kommunale investeringsbehovet fram mot 2045. Rapporten er skrevet av Norconsult, Menon Economics, SINTEF og Advokatfirmaet Berngaard AS.
Investeringsbehovet har økt fra 330 milliarder kroner i 2020-kroner til minimum 411 milliarder i 2025-kroner, sammenlignet med forrige rapport som kom i 2021.
Som i tidligere rapporter, er det kun den kommunalt eide infrastrukturen som er med i analysen, og behov knyttet til blant annet private avløpsanlegg og huseiernes stikkledninger er ikke hensyntatt.
Ifølge en melding fra Norsk Vann er investeringene nødvendige for å sikre at fremtidige generasjoner skal kunne oppleve samme kvalitet på vann- og avløpstjenestene som vi har i dag, og for å møte strengere krav til blant annet forsyningssikkerhet og avløpsrensing.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Usman A. Mushtaq var også tilstede under lanseringen av rapporten.
Han kommenterte blant annet at HOD og andre departementer er opptatt av å hjelpe kommunene med å få gjennomført investeringer, men at det per i dag er stor politisk enighet om selvkostmodellen.
Finn N. Bangsund, leder næringspolitikk og kompetanse i MEF, mener det bør komme et teknisk regelverk som stiller like krav til VA-anlegg i alle kommuner. (Foto: Runar F. Daler)
Les også saken vi skrev om redusert aktivitet i VA-sektoren: – Halvparten av jobbene er borte
Like krav i alle kommuner
Investeringer knyttet til behov for ledningsfornyelse i et aldrende ledningsnett utgjør mer enn halvparten av det totale investeringsbehovet.
Mye av ledningsnettet for vann og avløp i Norge ble etablert på 50-, 60- og 70-tallet, og vil i analyseperioden nå sin tekniske levealder.
I tillegg kommer behov for investeringer knyttet til anlegg for drikkevannsproduksjon og nye overføringsledninger, avløpsrenseanlegg med overføringsledninger, samt biogassanlegg og slambehandling.
– Vi må redusere kostnadene når vi bygger VA-infrastruktur. Når hver kommune har sin egen VA-norm blir det dyrt. Risikoen for feil på nyanlegg blir også større. Hvis kommunen ønsker å redusere kostnadene, kan de selv gjøre det ved å harmonisere kravene. Vårt inntrykk er at dette har ikke kommunene fokus på. Et alternativ er at regjeringen får på plass et teknisk regelverk som stiller like krav til VA-anlegg i alle kommunene slik det er innen bygg, hvor de har felles byggeteknisk forskrift for hele landet, sier Finn N. Bangsund, leder næringspolitikk og kompetanse i MEF.
– Kommunene kan også legge bedre til rette for en bedre massehåndtering ved å avsette mer areal for mellomlagring av masser i forbindelse med bygging av VA. Det vil redusere behovene for transport av masser over lange avstander som ofte er situasjonen i dag, og dermed redusere kostnadene, sier Bangsund.
Vil doble gebyrene
Rapporten viser at det store investeringsbehovet alene vil doble det gjennomsnittlige vann- og avløpsgebyret i perioden.
I tillegg kommer eventuelle økte driftsutgifter som følge av bygging av flere og mer avanserte anlegg, lønns- og prisstigning og andre kostnadsøkninger, som gjør at vi må forvente ende større gebyrøkninger.
– Dette er dårlige nyheter for landets boligeiere. Mange husholdninger sliter allerede med å betale regningene sine. Skyhøye vann- og avløpsgebyrer kommer til å tynge privatøkonomien til vanlige boligeiere i årene fremover, uttalte generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.
Store forskjeller
Rapporten skal også gi et bilde av gebyrkonsekvensene aggregert til fylkesnivå.
Fylkene Østfold, Møre og Romsdal og Nordland får de største økningene. Men det er viktig å merke seg at det vil være store forskjeller mellom kommuner innad i fylker.
Revidert avløpsdirektiv vil, dersom det blir innført i sin helhet slik utredningen har lagt til grunn, føre til at mindre kystkommuner får forholdsvis store endringer i sine behov for å investere i mer avansert avløpsrensing, ifølge meldingen fra Norsk Vann.
Rapporten estimerer fremtidige prosjektkostnader over de neste 20 årene, og det er derfor en viss iboende usikkerhet knyttet til estimatene. Dette gjenspeiles i det forholdsvis store spennet i investeringsbehovet på over 100 milliarder kroner, heter det.