Gamle skogsmaskiner i Østfoldskogen

Hjemme på gården til Kåre Johan Hauge på Ise, i Sarpsborg kommune, er det meste av traktorer og skurtreskere av nyeste årgang, men når det gjelder skogsmaskiner trives han best i svenske og finske maskiner fra midten av 1980-tallet.

Vi besøker Kåre Johan Hauge hjemme på familiegården Bergby gård, siste helgen i september. For første gang på lang tid skinner sola, men bakken er gjennomvåt etter mange uker med mye nedbør.

Flere av bygningene ser nye ut, og han forteller at han etter at han overtok gården i 2010, er det bygget nytt våningshus og flere driftsbygninger.

På gården, som ligger på Ise ca. ni kilometer øst for Sarpsborg sentrum, har det tidligere vært dyr, men i dag er det dyrking av korn som er hovednæringen.

Totalt har han 850 mål med dyrket mark, og 270 mål med skog. Det er også et sagbruk på gården hvor han leieskjærer ca. 150 kubikkmeter per år.

Volvo BM Valmet 862 var en av de første maskinene med ett-greps aggregat. Krana har en rekkevidde på 9,5 meter. (Foto: Njål Hagen)

Maskin og delemaskin

Som mange andre innen landbruket har også Hauge fulltidsjobb ved siden av gårdsdriften. Til daglig er han driftsleder ved Skolt Miljøpark, hvor han leder arbeidet med mottak, gjenvinning og utlasting av store mengder masser.

Men når han ikke er på jobb i miljøparken, eller det ikke er vår- eller høstonn, eller at en av de mange bygningene og maskinene trenger vedlikehold, eller det er jakt, eller han er sammen med familien, eller noe annet skjer, da tar han seg en tur ut i skogen i sine to skogsmaskiner fra 1980-tallet.

– Lassbæreren Ösa 250 er fra 1986. Den kjøpte jeg brukt fra Tyristrand, og har gått veldig bra den tiden jeg har hatt den. Hogstmaskinen Volvo BM Valmet 862 er fra 1985, og var en av de første maskinene med ett-greps aggregat. Modellen ble også levert som lassbærer, sier Hauge.

– Da jeg kjøpte hogstmaskinen, fikk jeg med en akkurat lik delemaskin. Kona var ikke akkurat kjempefornøyd da jeg kom hjem med to maskiner. Konverteren på delemaskinen er gåen, så maskinen er ikke kjørbar, men den har mange andre gode deler, sier han.

Hogstaggregatet har modellbetegnelsen 948, og kan ta trær opp til 48 cm i diameter. (Foto: Njål Hagen)

Eget sagbruk

Hauge forteller at han bruker maskinene til å tynne skogen, og at de så langt har fungert bra.

– Maskinene skal kunne brukes uten alt for mye problemer, og de skal i hvert fall ikke bli stående igjen i skogen etter bruk. Skal ikke bli sånn at når vi går på jakt her om 10 år, skal vi måtte passere to gjengrodde skogsmaskiner, sier Hauge med et smil.

Noe av skogen han tar ut går til ved, mens noe av furua og grana blir til materialer i eget sagbruk, men mesteparten leveres til Viken Skog.

Det var faren til Kåre Johan som bygde sagbruket i 1976. Den gang ble saga drevet av traktoren på gården, men på slutten av 1970-tallet ble det lagt inn strøm.

– Det ble saget mye på 1980- og 90-tallet, og to mann var i fullt arbeid gjennom hele vinteren, forteller Hauge. I dag sager han noe tømmer fra egen skog, men det meste er leiesaging.

Dette var top-of-the-range for snart 40 år siden. (Foto: Njål Hagen)

ÖSA – Östbergs Smidesfabrik Alfta

ÖSA-epoken begynte i et lite smedverksted i Alfta, Gävleborgs län, ca. 300 km nord for Stockholm, i 1913. Grunnleggeren Jonas Östberg var kjent i området som en dyktig smed og hovslager. I tillegg til dette produserte han ulike redskaper i smedverkstedet for å lette det tunge skogsarbeidet. Dette inkluderte blant annet at han fikk patent på en vendekrok.

Blant produktene var tømmerkjerrer som han fortsatte å produsere helt frem til 1950-tallet.

Fra hest til traktor

Det var sønnene Martin og Gunnar som senere skulle sette Alfta på verdenskartet. Etter at de ble med i selskapet, hadde de tatt skrittet inn i teknologialderen. De hadde anskaffet et elektrisk sveiseapparat, som betydde en ny retning i produksjonen. Martin lærte seg å sveise ved hjelp av en lærebok. De begynte blant annet å produsere tømmerkjerrer for sagbruk og hestevogner med gummihjul, som de hadde hentet fra gamle biler.

En idé de hadde vurdert var å kunne bruke traktorer i skogen. Hester var det som fortsatt ble brukt, men de mistenkte at traktorer snart ville bli brukt i skogen.

Det var ikke før i mars 1952 at noe begynte å skje. På Alfta sør-Finnskog hadde Calle Larsson fra Hedeviken, montert gamle belter på en forkortet lastebil for tømmertransport fra skogen. Calle kom en dag til ÖSA med et ødelagt styrestag som han ville få sveiset. Over en kopp kaffe ble de enige om å samarbeide for å utvikle et belte for bruk på traktor.

Fra den dagen var ingenting det samme i selskapet. Martin og Calle var i Grannäs på dagtid og prøvde ut nye ideer. Arbeiderne på verkstedet hadde nok å gjøre med å produsere etter de ideene som Martin tok med seg hjem om kveldene. En måned senere, i april, ble også Calle Larsson ansatt som idéskaper og konstruktør.

Lassbæreren ÖSA 250 med åtte hjul veier vel 10 tonn og har ca. 10 tonns nyttelast. (Foto: Njål Hagen)

Bolinder-Munktell

Om våren i 1952 begynte utviklingen av en belteutstyrt traktor. En Bolinder-Munktell BM-10 ble kjøpt inn. Fra traktoren ble losset fra jernbanevognen, hadde de på fire dager utstyrt den med belter. Den første halvbeltetraktoren var født. Dette var en milepæl i selskapets historie. To dager senere ble traktoren transportert til den store landbruksmessen i Eskilstuna, der den vakte stor interesse, blant annet hos Bolinder-Munktell, som de senere inngikk en samarbeidsavtale med. Et samarbeid som varte i 23 år. Et halvt år senere sto over 100 traktorrammer klare og ventet på å bli utstyrt med Alfta-belter, som det nye beltet skulle hete.

Et samarbeid med BM ble innledet med sikte på å utvikle en såkalt skogstraktor med helbelter som var spesiallaget for skogtransport. Det ble den velkjente Bamse. Den ble presentert på Skogsveckans maskinutstilling i april 1957. Bamse ble produsert i over 800 eksemplarer, og skal ha vært den første virkelige skogsmaskinen.

Krana er modellen ÖSA 362. (Foto: Njål Hagen)

Hydrostatisk transmisjon

ÖSA var en stor bidragsyter til at det mekaniserte skogbruket nærmest eksploderte på 1960-tallet. Gamle metoder ble erstattet med nye, og ÖSA sto for mange tekniske løsninger. Nå begynte nye typer maskiner å se dagens lys, og manuelt skogsarbeid avtok gradvis.

Et viktig skritt i maskinutviklingen kom i 1973 da Basmaskin ÖSA 270, med påmontert ÖSA 670 Fällare-Läggare, ble presentert. Den var utstyrt med hydrostatisk transmisjon, som ga en myk kjøring uten belastende vibrasjoner for både fører og maskin. Denne transmisjonen hadde, og har fortsatt, store fordeler i skogsmaskiner.

I årene som fulgte ble det gjort nye investeringer i maskiner. ÖSA 260 skulle bli en av dem, og selvfølgelig utstyrt med den nye hydrostatiske transmisjonen. Den kunne utstyres med prosessor, hogstmaskin og transporterer, blant annet.

Deretter kom «lillebror» ÖSA 250. Den var først og fremst en skogsmaskin med ulike hjulalternativer, men den var også utmerket for andre påbygginger. ÖSA 250 ble svært populær blant private maskineiere.

Lassbæreren er godt brukt, men fungerer helt fint til sitt bruk. (Foto: Njål Hagen)

Brå slutt i 1993

Etter noen år med nedgang i salg og økonomien, var det konkrete diskusjoner om sammenslåing. ÖSA ble enig om et samarbeid med Volvo-BM, men ble stoppet av fagforeningen Metall, som mente at alle produsentene skulle inngå i et samarbeid. I de påfølgende årene solgte Gunnar og Martin Östberg sin eierandel til Rauma-Repola i 1981, og ÖSA ble dermed finsk eie.

En ny maskin, ÖSA 280 Master, ble presentert i 1985. Den kunne også brukes som en ettgreps hogstmaskin. Dette ble den siste utviklede og produserte maskinen hos ÖSA.

I 1988 ble FMG, Forest Machine Group, dannet, det samlede navnet for alle skogsmaskinprodusenter. Samme år startet samarbeidet mellom FMG og Timberjack i Canada, som ble kjøpt opp i 1989. Timberjack ble også det nye navnet på selskapet i 1992.

Da nedleggelsen kom i 1993, ble beskjeden møtt med sjokk. Selskapsledelsen hadde da besluttet å flytte all utvikling og produksjon til Filipstad, et godt stykke sør-øst for Alfta. Bare et serviceverksted og et salgskontor ble igjen. Tidene hadde vært vanskelige i lang tid, og skogsmaskinmarkedet var preget av overproduksjon.

Det som hadde vært en fantastisk utvikling siden 1952 ble avsluttet brått, og ÖSA-epoken ble et minne. På det tidspunktet hadde ÖSA vært markedsleder i mange år og presentert en lang rekke maskiner og utstyr. Tekniske løsninger som fortsatt brukes i dag.

(Kilde: ÖSA Historiska Förening)

Valmet – Valtion Metallitehtaat

Valmet ble dannet i 1946 ved at flere statlige finske maskinindustriselskaper ble sammensluttet til Valtion Metallitehtaat (oversatt: statens metallfabrikker), og i 1951 ble navnet forkortet til Valmet. Konsernet ble privatisert fra 1988.

Den finske statens metallfabrikker hadde den første prototypen av sin traktor ferdig i 1949, men den tilfredsstilte ikke kravene, da den blant annet var vanskelig å starte. I 1951 ble navnet på fabrikken forandret til Valmet AB, og en ny prototyp ble lansert etter utprøving hos gårdbrukere.

Kommunikasjonsutstyret er på plass, men kanskje ikke helt funksjonelt. (Foto: Njål Hagen)

I 1979 inngikk Valmet et samarbeid med traktordivisjonen til AB Volvo om felles utvikling av «Den nordiske traktoren». Traktorene het i noen år Volvo BM Valmet, men i 1985 trakk AB Volvo seg ut av samarbeidet og solgte traktordivisjonen sin til Valmet. I 1994 ble traktoravdelingen til Valmet kjøpt av Sisu, og traktorene gikk under navnet Sisu Valmet. Hele Sisu-konsernet ble så kjøpt av Partek i 1997, og navnet Valtra Valmet ble tatt i bruk.

I 2001 ble 50-årsjubileet for traktorproduksjonen feiret med lanseringen av det nye navnet Valtra, og Valmet-navnet var helt ute av historien.

Valmet finnes fremdeles som varemerke på skogsmaskinene produsert av Komatsu Forest AB, som lager skogsmaskiner i Umeå i Sverige (les om Komatsu Forest-fabrikken i Anleggsmaskinen nr. 8-2023).

(Kilde: Store norske leksikon og Wikipedia)

Kåre Johan Hauge har eget sagbruk på gården. Dette ble bygget i 1976 og årlig sager han ca. 150 kubikkmeter. (Foto: Njål Hagen)