En dag skal kanskje de yngre ta over bedriften, det være seg eierens barn eller kanskje det er en ansatt som en dag skal sitte i sjefsstolen.
Av: Anniken Ramse og Jørgen Bull, Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS
Generasjonsskifter er sjelden lett, verken praktisk eller emosjonelt. Det kan være lurt å planlegge slik at ingen av de involverte parter får noen overraskelser. Dessverre er det ofte slik at den yngre generasjon først overtar bedriften når daglig leder plutselig går bort.
Vi ser ofte eksempler på at generasjonsskiftet først skjer nå man står midt oppi det. En forelder, som har stått for den daglige driften helt til det siste, og ikke lagt noen føringer for hvem som skal overta virksomheten og hvordan generasjonsskifte skal skje. Som oftest har arvingene høyst ulike ønsker – noen ønsker å drive videre «i fars ånd», andre ønsker å realisere mest mulig for å kunne gjøre andre investeringer. Da havner man dessverre ikke sjelden i opprivende konflikter, og arbeidsplasser kan smuldre bort.
Det finnes bedre løsninger
Et planlagt generasjonsskifte, med overføring av ansvar og styring trenger verken å være en vanskelig eller dyr prosess. Det er få som er uenige i at det er bedre med en planlagt overføring enn alternativet, utfordringen ligger som oftest i at man ikke vil. De aller færreste har evig liv, så vårt råd er både å planlegge og gjennomføre generasjonsskiftet før det er for sent.
Hvordan et generasjonsskifte skal gjennomføres avhenger i stor grad av hvem som eier og hvem som skal overta.
Ta for eksempel fars anleggsvirksomhet, hvor datter har jobbet hele sitt yrkesaktive liv. En dag ønsker far at datter overta er det hele, noe som i utgangspunktet relativt enkelt. Men noen spørsmål vi ofte får i slike saker kan dere kanskje kjenne dere igjen i:
- Hvordan skal oppgjøret skje, og når?
Oppgjøret må ikke skje samtidig med at aksjene overføres. F.eks. kan datter motta skjene, og betale over tid etter hver som hun mottar utbytte.
- Skal det betales markedspris, eller skal noe gå som arv?
Det er opp til partene. Men hvis far i eksemplet har flere barn, er det viktig at tar stilling til hvordan de andre arvingene skal hensyntas. Ved arv bør det alltid utformes et skriftlig gavebrev.
- Kan far beholde noe av utbyttet?
Hvis datter overtar alle aksjene i selskapet vil det også være slik at hun får utbytte i sin helhet, hvilket kan være problematisk. Særlig for tidligere eier. Men vi kan løse dette ved å lage forskjellige aksjeklasser. Junior kan overta A-aksjene og tidligere eier kan beholde B-aksjer med utbytterett, men ikke stemmerett.
Litt mer komplisert blir det om man ønsker en mer glidende overgang, hvor eier ønsker å overføre bedriften «bit for bit» og hvor kanskje barn og nøkkelansatte skal tre inn i nye og ledende roller. Dette kan vi imidlertid løse ved at far beholder A-aksjer med stemmerett, og i første omgang overfører B-aksjer uten stemmerett. Etter hvert som den nye generasjonen opparbeider seg erfaring fra styrearbeid og lederansvar, kan aksjer med stemmerett overføres etappevis. I en slik gradvis overføring er det viktig at far oppretter et testament som fastsetter hvordan overføringen skal skje dersom far skulle falle fra før overføringen er ferdig.
Det er også mulig å gi aksjer som gave til arvingenes holdingselskaper, noe som kan være skattemessig gunstig.
Ofte er det flere arvinger inne i bildet enn den eller de som skal overta bedriften. Dette er det også viktig å ta hensyn til for å unngå krangel.
Anniken Ramse og Jørgen Bull er begge advokater/partnere i Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS
Unngå uenighet
Erfaringsmessig kan det lett bli gnisninger mellom de gamle og de unge fordi planene er forskjellige. De gamle vil «drive som vi alltid har gjort», mens de unge ønsker endringer og nye investeringer. Utfordringen som da kan oppstå er at virksomhetens overskudd «brukes opp» til investeringer, og dermed er det ikke mulig for «de gamle» å ta ut så mye penger av bedriften som man i utgangspunktet hadde sett for seg. Det er kombinasjonen av ungt og friskt entreprenørskap sammen med et ønske om å både «drive som før» og ikke minst et ønske om å hente ut penger som kan gjøre at det som skulle vært et ryddig generasjonsskifte går over i krangel og uenighet. En uenighet som kan unngås igjennom forventningsavklaringer og et godt avtaleverk.
En annen åpenbar fordel er at man unngår er uenighet mellom arvinger – hvilket kan være opprivende både for familien og bedriften.
Det enkle rådet er derfor, tenk på generasjonsskifter før du må!