Store skogområder ble jevnet med jorden etter stormen i november i fjor. Opprydningen er i full gang, men det er en svært omfattende og tidkrevende jobb. Støtteordninger er på trappene.
Les også: Tilskuddsordning på plass
Med vindstyrke på opp mot 45 m/s – som er langt over grensa til orkan – førte uværet 19. november i fjor til enorme ødeleggelser. Det anslås at mellom 1,2 og 1,3 millioner kubikkmeter skog er blåst ned, noe som tilsvarer nesten 10 prosent av den årlige avvirkningen i hele Norge. Bare i Sør-Aurdal i Valdres, som er den mest utsatte kommunen, er rundt 300 000 m3 skog ødelagt. Opprydningen er for lengst i gang, og er beregnet til å ta et helt år.
Dobbelt uheldige
Anleggsmaskinen tok turen til Hedalen i Valdres, som kan karakteriseres som selve episenteret for uværet. Den lille bygda var til alt overmål så uheldig å bli rammet på ny, da ekstremværet Gyda i midten av januar i år veltet over området og ytterligere forverret de allerede voldsomme skadene. På kort tid har skogeiere i bygda fått rasert det meste de har av verdier. Nå arbeider skogsentreprenører for fullt for å berge mest mulig av verdiene etter uværet.
TIDKREVENDE: Opprydningen etter stormen er beregnet til å ta et helt år. (Foto: Runar F. Daler).
Marius Omsrud (23) kjører lassbærer for den lokale skogsentreprenøren Valdres Skog AS, som har hele fem hogstlag i aksjon i opprydningsarbeidene.
– Vi er jo vant med mye vind her i området, men dette har vært helt spesielt. Sist det var noe tilsvarende som dette var visst en gang på 1930-tallet. Som om det ikke var nok med stormen i november, fikk vi en runde til nå i januar, med Gyda. Mye av skogen som sto igjen etter den første stormen, datt ned nå i andre runde. Det er ganske spesielt å oppleve dette to ganger, selv om stormen i november selvfølgelig var verst, sier Omsrud.
– Det er litt av et opprydningsarbeid, selv om jeg tross alt slipper lettere unna med lassbæreren enn han som kjører hogstmaskina. Til å begynne med var det mye ekstrajobbing for å rydde veier og infrastruktur, men nå er det heldigvis mer vanlige arbeidstider igjen. Vi skal jo drive med denne opprydningen ett års tid, så det er greit ikke å slite seg helt ut med én gang, forteller han med et smil.
STORMFAST: Skogsoperatør Marius Omsrud ble sittende fast i mange timer inne i skogen mens stormen raste rundt ham. (Foto: Runar F. Daler).
Ble fanget i stormen
Omsrud er selv fra Hedalen, og ble faktisk fanget i stormen den 19. november. Han satt i lassbæreren langt inne i skogen, da stormen kom brått og trærne begynte å blåse ned rundt ham. Uværet slo ut både mobilnett og nødnett. Han visste likevel ikke helt hvor ille det var før han satte seg i bilen for å kjøre hjemover. Veien viste seg nemlig å være helt ufremkommelig. Han begynte å rydde vei med motorsaga han hadde i bilen, men etter en times tid gikk saga tom for bensin. Han måtte dermed vente i bilen i håp om at noen skulle finne ham der inne. Timene gikk, det ble kveld og han la seg til slutt for å sove i bilen. Ikke lenge etterpå hørte han lyden av en motorsag i nærheten. Det var faren, søsteren, arbeidsgiveren og flere andre som endelig kom ham til unnsetning, etter å ha jobbet seg innover skogsveien.
Lettelsen var naturlig nok stor for den unge skogsoperatøren. Men redd han hadde han ikke vært.
– Nei, jeg var ikke redd. Folk visste jo at jeg var der inne, og jeg var sikker på at det ville komme hjelp før eller siden, selv om det var lenge å vente uten at noe skjedde. Da de endelig kom fram, hadde fader’n holdt på å jobbe seg innover i seks og en halv time. Det sier litt om hvor mye skog som lå over veien. Det var godt å komme seg hjem den kvelden, forteller han.
– Når det først var en som skulle bli sittende fast inni der, så var det greit at det var meg. Jeg er jo jeger og friluftsmann, og er vant til å være aleine i skogen, så jeg tok det ganske med ro. Men nå har jeg lært, altså; heretter har jeg alltid med meg motorsaga i bilen – med masse bensin i reserve, sier han og ler.
VOLDSOMME ØDELEGGELSER: Skadeomfanget er enormt etter stormen i november. Som her i Sør-Aurdal, hvor rundt 300 000 m3 skog ble ødelagt. (Foto: Bjørn Lauritzen).
Sagkjedene ryker
Litt lengre opp i skogen møter vi skogsoperatør Lars Martin Grøv (22), som også jobber for Valdres Skog. Han sitter inne i en splitter ny hogstmaskin av typen Komatsu 931 XC og kapper, kvister og sorterer trær av alle størrelser, som ligger hulter til bulter i det ulendte terrenget.
– Jeg har jo vært borti vindfall før, men aldri noe i nærheten av dette her, selvfølgelig. Dette er mye mer tungvint enn normal drift. Det er ikke så lett å komme til over alt, og det gjelder å komme inn fra riktig side, ettersom hvordan trærne ligger. Særlig i bratte partier er dette en utfordring. Jo tøffere terrenget er, jo større blir forskjellen mellom produksjonen av stående og liggende skog. Mange av trærne ligger også i fryktelig spenn. Heldigvis er det tele i bakken og lite snø, så det er tross alt fine driftsforhold, forteller han til Anleggsmaskinen.
– Det er heller ikke til å unngå at det ryker mange sagkjeder når jeg kapper trærne som ligger langs bakken, fordi det treffer på stein, sand og grus. Det går nok i snitt tre kjeder om dagen, og opp mot ti på det meste. Heldigvis tar det bare ett minutts tid å skifte et kjede, sier han og åpner opp en redskapsskuff i hogstmaskina hvor han har et helt lager med kjeder liggende.
TUNGVINT: Vindfallhogst er mye mer tungvint enn normal hogst. Skogsoperatør Lars Martin Grøv er glad for at det er lite snø og tross alt ganske gode driftsforhold. (Foto: Runar F. Daler).
Sorteres etter kvalitet
De ferdig kappede tømmerstokkene som ligger rundt hogstmaskina er merket med ulike farger, etter hva de skal brukes til.
– Vi sorterer etter kvalitet og merker dem med farger. Fargekombinasjonen er det opp til hvert enkelt hogstlag å bli enige om. Vi har valgt blått for sagtømmer, rødt for tørrgran, rødt og blått for «energi» (varmeproduksjon), mens det som er umerket er vanlig massevirke (til produksjon av papp, papir etc.), forklarer Grøv, som også er fra Hedalen og fikk kjenne stormen på nært hold.
– Foruten at en del skog ble ødelagt på tomta hjemme, var det noen takstein som blåste av huset, det gikk et hjørne av taket på et lagerbygg og søppelkassestativet fløy av gårde. Heldigvis var det ingen personskader. Det kunne tross alt gått mye verre, sier han.
KJEDER RYKER: Sagkjedene ryker lett når trærne som ligger langs bakken kappes, fordi man treffer på stein, sand og grus. Heldigvis er det enkelt å skifte dem. (Foto: Runar F. Daler).
– Gode grunner til å rydde opp
Vindfallhogst tar naturligvis mye lengre tid enn vanlig hogst. Mens Lars Martin Grøv vanligvis hogger i overkant av 20 kubikkmeter tømmer i timen i dette til dels bratte området, klarer han bare rundt 15 kubikk når det nå ryddes etter stormen. Det betyr at økonomien blir særdeles dårlig for skogeierne. Skogavdelingen i Maskinentreprenørenes Forbund har vært svært aktiv i arbeidet med å få på plass en økonomisk støtteordning for å sikre at så mye som mulig blir ryddet.
– Det er mange gode grunner til at vindfallet bør ryddes opp, selv om det i mange tilfeller vil koste mer å ta det ut enn å la det ligge. Først og fremst er det stor fare for et omfattende barkebilleangrep når tømmeret – spesielt gran – blir liggende. Og det kan gjøre veldig stor skade, sier Bjørn Lauritzen, fagsjef Skog i MEF.
– Videre får de berørte eiendommene kraftig redusert sin fremtidige skogproduksjon, fordi det er umulig å plante ny skog før det som har blåst ned blir ryddet. I tillegg er det dårlig ressursutnyttelse, ved at sagbrukene ikke får utnyttet tømmeret. Det er også et klimaaspekt knyttet til dette. Det er lite gunstig at tømmer ligger i skogen og råtner, i stedet for å binde karbon i bygg eller erstatte produkter med høyt karbonavtrykk, forklarer han.
ORDNING KOMMER: Fagsjef Skog i MEF, Bjørn Lauritzen, har fått bekreftet fra sentrale personer i Landbruksdirektoratet at det vil komme en økonomisk støtteordning, noe både MEF Skog og Norges Skogeierforbund har jobbet for. (Foto: Runar F. Daler).
Forslag til tiltakspakke
MEF Skog har hatt jevnlige møter med Landbruksdirektoratet for å sikre en tiltakspakke, som nå ser ut til å bli realisert.
– Det ble tidlig slått fast at skogeier kan benytte skogfond til å dekke underskudd ved opprydding av vindfall, dersom det er et skadeforebyggende tiltak, eller nødvendig forarbeid for å sikre foryngelse av skogen. Videre har vi, sammen med Norges Skogeierforbund, gitt konkrete innspill til Landbruksdirektoratet med forslag om en støtteordning som skal sikre en positiv rotnetto for bestand som må ryddes; altså at skogeiere ikke skal gå i minus på opprydningen, sier Lauritzen som skal ha et nytt, avklarende møte med Landbruksdirektoratet like etter dette bladet har gått i trykken.
VIKTIG: Hvis vindfallet ikke blir ryddet, kan det føre til barkebilleangrep. I tillegg betyr det kraftig reduksjon av fremtidig skogproduksjon og dårlig ressursutnyttelse, ifølge Bjørn Lauritzen i MEF Skog. (Foto: Runar F. Daler).
Bekreftet at det kommer en ordning
– Dialogen med direktoratet har vært veldig god. Forsikringsselskapet Skogbrand og statsforvalterne i Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark har også vært med. Vi har fått bekreftet fra sentrale personer i direktoratet at det vil komme en ordning, noe vi selvsagt er svært fornøyde med. I første omgang tas pengene fra LUF-midler (Landbrukets utviklingsfond, red. anm.), som egentlig er øremerket til skogkultur og veibygging. Det er derfor viktig at de LUF-pengene kommer tilbake i friske midler i revidert nasjonalbudsjett i mai. Dette er ikke helt i boks ennå, men det er det vi jobber for. Vi har også utfordret landbruksminister Sandra Borch på dette. Hun har selv vært på besøk i området og med egne øyne sett skadeomfanget, og hun har uttrykt interesse for å bidra til støtte, sier han.
Les også: Tilskuddsordning på plass
FARGEKODER: Tømmeret som hogges, sorteres etter kvalitet og sprayes med ulike farger. Rødt er tørrgran. (Foto: Runar F. Daler).