Nye regler om registrering av ledninger i bakken

Hva skal registreres av ledning i grunnen? Og hvordan skal det gjøres? Ledningsregistrering får sitt eget tillegg i Plan- og bygningsloven og ny forskrift. Her er det du trenger å vite om den.

– Denne forskriften vil spare Norge for graveulykker på sikt.

Det sier leder Inger Hokstad i BA-Nettverket, en interesseorganisasjon god tverrfaglig dataflyt i bygg og anlegg.

Annonse
  1. juli kommer det to viktige regelendringer som gjelder infrastruktur nedgravd i bakken.
  • Et tillegg i Plan- og bygningsloven § 2-3
  • Ny forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag. Eller bare Ledningsregistreringsforskriften.

Hovedpoenget er at ledninger og infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag skal stedfestes bedre enn tidligere.

Stedfesting og tilgang til info

Nøyaktige ledningskart er nødvendige for å finne gode løsninger for plassering av nye anlegg, og å gjenfinne eksisterende anlegg.

Formålet med den nye forskriften er å sikre en nøyaktig og pålitelig stedfesting av ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag, og å gjøre det enkelt å få tilgang til denne informasjonen.

Den nye forskriften trer i kraft 1. juli 2021, og viser til standard utgitt av Kartverket. Standarden stiller krav om stedfesting og dokumentasjon av nye ledningsanlegg, samt eksisterende anlegg som flyttes, påvises eller avdekkes.

Glad – etter ti års arbeid

Inger Hokstad og BA-Nettverket er spesielt glad for at det nå blir enklere for alle – om enn på sikt – å unngå at ledninger blir «gravd i stykker» som følge av manglende kartlegging/dokumentasjon.

Eksempler på krav i Ledningsregistreringsforskriften

  • Krav om stedfesting i ÅPEN grøft eller byggegrop.
  • Georefererte bilder tatt FØR gjenfylling
  • Geografisk plassering (Referanselinje/punkt, xyz)
  • Høydereferanse (bunn/topp)
  • Ytre avgrensning /ytre volum (ytre mål)
  • Omforente objekttypebetegnelser
  • Et minimum sett av spesifiserte egenskaper (eks. eier, status, identifikasjon)

Og samtidig gjøre det langt enklere å reparere de skadene som uunngåelig oppstår som følge av menneskelig svikt og misforståelser.

Hokstad har fulgt det omfattende standardiseringsarbeidet som ble startet i «SOSI Ledning» for mer enn 10 år siden, tett. Et arbeid som nå altså er kronet med eget tillegg i Plan og bygningsloven og tilhørende forskrift.

Gleden har en smule bismak, som følge av at saken etter Hokstads mening har tatt i overkant lang tid. Hun mener god, digital dataflyt er viktig.

Digital prosjektering i alle ledd

Inger Hokstad og Focus Software

FEIRING: Inger Hokstad (helt t.h.) fra BA-nettverket. Her på besøk hos Focus Software AS i 2018. F.v. Henrik Lundeby Grimstad, Andreas Engebretsen, Ieva Halvorsen, Rasmus Fredrik Bugge, Håvard Schei og sjefen Pål Eskerud. (Foto: Jørn Søderholm)

– Forskriften er ikke bare en viktig forutsetning for forsvarlig forvaltning av våre enorme, nedgravde fellesverdier, det er også en gylden mulighet til å bygge bro mellom digital prosjektering i bygg- og samferdsel- og i infrastrukturprosjekter, sier Hokstad.

Gjennom BA-Nettverket har Hokstad i snart 20 år har samlet entreprenører, landmålere, rådgivere, programvareutviklere og byggherrer i samme rom. Med det mål for øyet å rive ned tradisjonelle barrierer, bedre dataflyt og skape tillit på tvers av virksomheter, organisasjoner og fag.

Gjelder alt nytt

De nye reglene gjelde alle NYE ledningsanlegg fra 1. juli 202.

I den nye Ledningsregistreringsforskriften setter myndighetene et minimumskrav til hva som skal registreres.

I tillegg til å gjelde alle NYE ledningsanlegg stiller også forskriften krav til stedfesting og dokumentasjon av eksisterende anlegg som flyttes, påvises eller avdekkes.

I Hokstads øyne er dog kravet om bruk av SOSI-GML, GML med lettforståelige «omforente SOSI-betegnelser», som format for utveksling av data, minst like viktig.

– SOSI har lenge hatt som strategi å ta i bruk GML som format, men dette er første gang vi ser at det faktisk stilles som krav i form av lov og forskrift, sier hun.

Kritisk infrastruktur

Bakgrunnen for den nye forskriften er ifølge regjeringen.no at en stadig større del av samfunnets kritiske infrastruktur legges i grunnen. Både av praktiske, sikkerhetsmessige og estetiske hensyn.

Store felles verdier går tapt på grunn av manglende stedfestet informasjon på eksisterende anlegg i gjelder et minimum av informasjon. Det er selvfølgelig både «lov» og nyttig å registrere mer for eget behov.

Den nye standarden inneholder forståelige begreper for hva ting er. Ikke bare tallkoder som mange er vant med.

 

– Jeg håper dette vil gi mersmak, slik at vi en gang for alle kan avslutte bruken av magre, gammeldagse og ustandardiserte koder og formater. Først når det kommer krystallklare krav vil utviklere kunne forsvare å bruke tid på å implementere formatene i sine respektive løsninger og programmer. Dette er et viktig bidrag til digitaliseringen av anleggsbransjen som atpå til gir mulighet for å gjøre dokumentasjonsjobben enklere og resultatet bedre avslutter Hokstad.