Han er ikke som de fleste andre lærlinger, Joakim Berg (18). Som 14-åring begynte han å klippe plenen for folk i nabolaget. Tre år senere hadde han eget firma, med traktor, to plenklippere, fem ansatte og en omsetning på 600.000 kroner.
Joakim Berg begynte i høst som lærling i anleggsmaskinførerfaget hos Nomeland Maskin i Setesdal. Der er han på plass fire dager i uka, mens han i helgene reiser hjem til Evje for å følge opp driften av sitt eget firma, Berg Hageservice.
– Det begynte med at min grandonkel, som bodde like i nærheten av oss, spurte om jeg ikke hadde lyst til å klippe plenen for ham. Det hadde jeg jo. Deretter spurte flere andre i nabolaget om jeg kunne klippe hos dem også. Og da var jeg i gang, forteller den blide lærlingen, som vi møter hjemme i Evje.
Investerte konfirmasjonspengene
Selv om det hele kanskje startet som en tilfeldighet, er det ingen tilfeldighet at unge Joakim Berg for lengst er en etablert og suksessrik bedriftsleder i en alder av 18 år. Han viste nemlig raskt en kremmerånd og et gründertalent utenom det vanlige. Den første sommeren brukte han gressklipperen til faren sin, men han forsto at det kunne være mer penger å hente ved å effektivisere driften litt.
– På forsommeren året etter, i 2016, kjøpte jeg min egen plenklipper til 20.000 kroner. Jeg brukte nesten alle konfirmasjonspengene på det, gliser han.
– Gressklipperen til faren min var en traktorklipper. Jeg investerte i stedet i en brukt leddstyrt klipper – en såkalt rider – som det var lettere å komme til med overalt. Den var mye mer effektiv, forteller han.
Delte ut flygeblader
Den unge gründerspiren begynte å avertere sine tjenester i hele nærområdet. Han fikk trykket opp et par-tre hundre flygeblader og delte dem selv ut i postkassene. Da begynte det å balle på seg.
– Jeg fikk raskt mange oppdrag, og var vel oppe i 15 faste plener i uka tidlig den sommeren. Jeg tok ca. 200 kroner per plen, litt avhengig av størrelsen selvfølgelig, sier han.
– Etter hvert fikk jeg også forespørsler om å gjøre annet hagearbeid, som trimming av hekker, graving av bed, og så videre. Jeg har alltid hatt interesse både for hagearbeid og maskiner, så det passet meg bra. Samtidig viste det seg at stadig flere av plenene hadde en del helning. Dermed bytta jeg inn den brukte klipperen og kjøpte i stedet en splitter ny med firehjulstrekk, og mye annet utstyr.
Opprettet enkeltmannsforetak – på dispensasjon
I 2017 fikk han så mange oppdrag at han kjøpte enda en klipper. Da måtte han også hente inn mer arbeidskraft.
– Jeg søkte til fylkesrådmannen for å opprette et enkeltmannsforetak, siden det egentlig ikke er lov å gjøre det før man fyller 18 år. Mamma, som er regnskapsfører, hjalp meg med den prosessen. Hun gjør forresten også regnskapene for meg. Allerede i mai det året ble det godkjent, slik at jeg kunne opprette foretaket, forteller han.
Den nybakte bedriftslederen fortsatte å avertere, men gikk litt bredere ut denne gangen. I stedet for flygeblader, fikk han nå lagd en brosjyre, som han sendte med posten til hele Evje og Hornnes kommune, som har ca. 3600 innbyggere.
– Nå begynte ting nærmest å gå av seg selv. I tillegg ringte de plutselig en dag fra kirkekontoret i kommunen og lurte på om jeg kunne gi pris på klipping av begge kirkegårdene i kommunen. Jeg regnet på det, ga pris, og fikk jobben. For å få alt sammen til å gå rundt, fikk jeg tak i tre jevngamle kamerater som kunne tenke seg å jobbe litt, i tillegg til at jeg klippet selv. Det er forresten ikke lov å ha arbeidsgiveransvar når man er under 18, så moren min opprettet et selskap, hvor de offisielt er ansatt og lønnes fra.
Maskinentreprenørjobber
I 2018 tok det enda mer av for den lille virksomheten til Joakim Berg. Jobbene ble stadig mer avanserte, og han hadde hele seks deltidsansatte.
– Jeg tok traktorlappen mot slutten av 2017 og i fjor kjøpte jeg en traktor med henger, til 620 000 kroner, pluss moms. Jeg fikk stadig flere og større jobber der masser måtte flyttes, så jeg leide også inn en gravemaskin av og til – med fører, siden jeg ikke kunne kjøre den lovlig selv ennå. Utpå sommeren fikk jeg min hittil største enkeltjobb, som gikk ut på å grave ned en 800 meter lang fiberkabel, forteller han.
– Omsetningen i 2017 var på rundt 200 000 kroner, mens den i fjor var på nesten 600 000. I år har jeg imidlertid måttet trappet ned noe inn mot høsten, særlig på entreprenørdelen, ettersom jeg har begynt som lærling. I fjor gjorde jeg litt brøyting på vinteren, men også det dropper jeg i år. Traktoren skal jeg selge igjen, for jeg taper for mye ved å la den stå så mye stille som den gjør nå, sier han.
Til tross for nedtrappingen har han fremdeles fem deltidsansatte, som hjelper ham med å klippe plenen hos 30 faste kunder hver uke, i tillegg til de store kirkegårdsjobbene. Han er dermed den desidert største lokalaktøren på dette feltet i kommunen.
Vekker oppsikt
– Har det vært noen reaksjoner når kundene har oppdaget hvor ung du er?
– Ja, jeg har jo fått en del reaksjoner, særlig i begynnelsen. Når jeg dukket opp på jobber, så hendte det at enkelte ble litt overrasket, men det var stort sett i positiv forstand. De alle fleste synes det er artig, men det har også vært noen få innslag av misunnelse, forteller han åpenhjertig.
– Men dette er jo en liten bygd, og jungeltelegrafen går fort. Så de fleste vet nok hvem jeg er nå.
Spennende fremtid
– Har du noen tips til eventuelt andre unge gründerspirer der ute?
– Veldig mange er flinke til å jobbe, men man er også nødt til å ha innsikt i det økonomiske. Man bør helst ha en plan, og jeg tror det er lurt å gjøre ting på en litt annen måte; ha noen nye ideer. Selvfølgelig må man også jobbe mye selv. Jeg har jobbet selv hele veien og har ennå ikke tatt ut en eneste krone i lønn. Alle pengene jeg har tjent har gått til å investere i nytt utstyr, sier han.
– I tillegg er det jo en fordel om man har foreldre som er interessert i å hjelpe til. Jeg har som sagt en mor som har hjulpet til mye, og det samme har faren min. I tillegg eier og driver stefaren min blant annet busselskapet konkurrenten.no, og han har vært både til hjelp og inspirasjon for meg.
– Den nærmeste tiden skal jeg uansett fokusere mest på lærlingeplassen hos Nomeland Maskin. Bare på de få månedene jeg har vært der har jeg lært utrolig mye. Jeg håper å få fast jobb der etter endt fagbrev, så får vi se hva fremtiden bringer. Det blir spennende å se, sier han. Vi kan ikke annet enn å være enige i det.