Cato Remme (29) tok nylig sitt tredje fagbrev, denne gang i vei- og anleggsfaget. Fagprøven foregikk fire netter på rad på Bybanen i Bergen, og han fungerte som bas under hele prøven.
Han er ikke ukjent med fagprøver, Cato Remme, etter å ha tatt fagprøven i fjell- og bergverksfaget i 2012 og deretter i anleggsmaskinførerfaget i 2018. Fagprøven i vei- og anleggsfaget, som han nylig gjennomførte, var likevel ganske uvanlig. Den foregikk kun nattestid, og han fungerte selv om bas under hele gjennomføringen.
– Så vidt jeg har skjønt er det visst den første fagprøven som er tatt på Bybanen utenom byggetrinnene. Min prøve var jo en vedlikeholdsjobb. At det foregikk på nattestid var helt nødvendig, ettersom det er for mye trafikk på Bybanen på dagtid. Vi startet natt til mandag og var ferdig natt til torsdag. Arbeidene begynte klokka 10 hver kveld, når det var mindre trafikk på banen. Vi kunne da jobbe i sporene, og vi regulerte arbeidet etter når Bybanen kom. Fra kl. 01.30 til kl. 05.15 kunne vi jobbe kontinuerlig, med maskiner i skinnegangen, ettersom Bybanen da ikke er i drift, forteller Cato Remme, som er fra Alversund, nord for Bergen.
Krevende
– Fagprøven hans var meget krevende. Alt foregikk midt i et veikryss og det var en rekke ulike oppgaver som skulle løses og situasjoner som skulle håndteres. Det hele måtte koordineres opp mot driften av Bybanen, samt trafikkdirigering og arbeidsvarsling på vei. Kandidaten har god erfaring med å jobbe med Bybanen fra tidligere, og han gjennomførte med veldig høy kvalitet, forteller Arild Sundal, anleggs- og KS-leder, og Cato Remmes faglige leder, i Løvaas Maskin AS.
TOGFRITT: Arbeidet ble regulert etter når Bybanen kom. Kun midt på natten kunne det jobbes kontinuerlig, ettersom Bybanen da ikke er i drift. (Foto: Cato Remme).
– Ikke minst måtte arbeidet planlegges og dokumenteres godt. Kvalitetssikrings- og HMS-systemet til MEF (KSMEF) er godt innarbeidet i Løvaas Maskin. Enten jobben er stor eller liten, så er KSMEF selve essensen i hele gjennomføringen. Bybanen som oppdragsgiver har fått et eget prosjekt i systemet, hvor vi har tilpasset innhold og dokumentasjon opp mot Bybanens oppdragsbeskrivelse og regelverk for jernbanedrift. Cato benyttet systemet både før og under hele fagprøven, for å ha god kontroll på sikkerhet og kvalitet, samt å kunne dokumentere avvik og gi daglig rapportering til anleggsleder. Han gjorde en kjempejobb, og han dokumenterte hver eneste prosess, også ved hjelp av en rekke bilder underveis. Til slutt lagde han en utfyllende evalueringsrapport, som ble en viktig del av vurdering av fagprøven. Det gjorde det også veldig enkelt for meg som anleggsleder, skryter Sundal.
BAS: Det er nok ikke så vanlig å fungere som bas på sin egen fagprøve. (Foto: Jørn Søderholm).
Todelt
– Selve prøven var egentlig todelt. Den første delen gikk ut på fjerne en del eksisterende jordmasser ved siden av en holdeplass, for å senke nivået i forhold til skinnene. Deretter fylte vi på med ny, soldet jord. Jeg kjørte gravemaskin og fjernet masser, samtidig som jeg var bas. Den andre delen var en støpejobb. Det eksisterende dekket på begge sider av holdeplassen skulle forhøyes noe, fordi det var utfordringer med vannansamling der, særlig på vinteren. Vi støpte dermed et lag med betong, både nord og sør for holdeplassen, forteller Remme.
– Det var naturligvis mye trafikkregulering i forbindelse med alt dette. Vi hadde bl.a. en betongbil ute i veikrysset, og måtte dirigere trafikken rundt den. Ikke minst måtte vi passe på at Bybanen koblet ut strømmen, så vi måtte hele tiden koordinere med Bybanens driftssentral når vi begynte og når vi avsluttet arbeidene. I og med at vi kun hadde noen få timer på oss om natta, så var vi avhengige av å jobbe raskt og effektivt. Vi var tre mann på jobben. Jeg var bas og styrte arbeidsoperasjonene, men kjørte også maskin, fjernet masser, var med å bygge forskaling og støpte.
BETONGPLATE: En av oppgavene på fagprøven var en støpejobb på begge sider av holdeplassen. Her er det akkurat støpt ferdig på den ene siden. (Foto: Cato Remmen).
Nerver
– Hvordan gikk så prøven?
– Sensorene var innom tre av fire netter og tok noen stikkprøver og stilte kontrollspørsmål. Jeg fikk ingen indikasjon underveis fra dem om hvordan jeg lå an, så det var skikkelig nerver hele uka. Det endte med at jeg var én setning i dokumentasjonen unna meget godt bestått! Sensorene sa at jeg var ekstremt nærme, så det var jo litt irriterende. Men jeg er jo tross alt glad for at jeg fikk bestått, forteller Remme, før han røper litt om fremtidsplanene:
– Jeg kan nok kanskje tenke meg å gå videre på teknisk fagskole etter hvert, for jeg har lyst til å fordype meg mer i vei- og grunnarbeid. Men jeg trives veldig godt her i Løvaas Maskin, og på sikt kan jeg kanskje se for meg å bli prosjektleder.