Anleggsgartnerlærling Vilde Vinsnesbakk (19) lot ikke sjansen gå fra seg da hun oppdaget at hun kunne tilbringe tre måneder i Italia i læretida.
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Med et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020 er Erasmus+ faktisk verdens største utdanningsprogram. Vilde fikk høre om programmet av en lærer da hun gikk på Skjetlein videregående skole, og det fanget interessen hennes. Når denne saken kommer på trykk er Vilde allerede på plass i Firenze. Vi møtte henne på jobb i Trondheim like før hun reiste.
Toscana-hage
Like utenfor Trondheims store kjøpesenter, City Syd, arbeider Vilde på et anleggsgartnerprosjekt for sin opplæringsbedrift, Søbstad AS. Man forbinder kanskje anleggsgartneryrket med planter og grønt, men på dette prosjektet er det – i hvert fall foreløpig – mest stein, pukk og grå masser. Vilde kjører veivals og hoppetusse denne sensommerdagen. Snart bytter imidlertid hun ut kjølig, norsk høst med langt mildere forhold i Toscana.
Vilde kjører vals utenfor City Syd. I Firenze blir det nok mer grøntarbeid. (Foto: Runar F. Daler).
– Dette faget er veldig allsidig. Å kjøre vals og komprimere masser er jo også anleggsgartnerarbeid. Der nede blir det vel stort sett grøntarbeid, ettersom jeg skal jobbe i en stor, grønn hage i byen. Det blir nok mye vedlikehold, regner jeg med. At jeg går glipp av en mørk høst her hjemme, er helt greit, smiler hun fornøyd.
Anbefalte Firenze
– Hvordan gikk du fram for å få til denne utplasseringen?
– Jeg søkte opp det meste av informasjon selv, og sendte søknad til Trøndelag fylkeskommune. Så ble jeg innkalt til intervju hos fylkeskommunen, hvor jeg også hadde med meg et anbefalingsbrev fra Søbstad AS. I tillegg vet jeg at Venche Kulbotten i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) la inn et godt ord for meg, forteller hun.
– Det var flere mulige land jeg kunne reise til, men fylkeskommunen anbefalte Firenze, delvis fordi det har vært en jente der nede fra samme skole tidligere, så de har god kjennskap til stedet.
Vilde er den eneste fra anleggsgartnerfaget på programmet Erasmus+ fra Trøndelag denne høsten. Det er heller ingen andre fra anleggsbransjen der. Kanskje ikke alle kjenner til muligheten? (Foto: Runar F. Daler).
Eneste fra anleggsgartnerfaget
Nylig var både Vilde og Venche fra OKAB med på et informasjonsmøte om programmet Erasmus+, der alle lærlinger fra Trøndelag som skal reise ut i Europa nå i høst var invitert.
– Bortsett fra to gutter som gikk på IKT, var det bare jenter der, så vidt jeg kunne se; de aller fleste kom fra barne- og ungdomsfag. Jeg var den eneste fra anleggsgartnerfaget, forteller Vilde.
– Dette tilbudet er nok relativt lite kjent i anleggsbransjen. Jeg vet om enkelte anleggsgartnerlærlinger som har vært gjennom dette tidligere, men ikke mange. Derimot kjenner jeg ikke til at noen anleggsmaskinførerlærlinger har deltatt, sier Venche Kulbotten.
– Jeg tror at hvis flere visste om denne muligheten, så kunne det være med å rekruttere flere til bransjen, ikke minst jenter.
– Jeg gleder meg til å bli kjent med en helt annen kultur. I tillegg håper jeg jo å lære litt italiensk, sier Vilde, som også skal gå fire uker på språkskole der nede. (Foto: Runar F. Daler).
Nye impulser?
Selv om Søbstad mister lærlingen sin i tre måneder, var firmaet aldri i tvil om at dette var noe de ville støtte.
– Det kan jo hende hun lærer noe annet enn det vi gjør her, som kan komme både henne selv og bedriften til gode. Men først og fremst er jo dette for hennes egen del; at hun får oppleve noe annet. Jeg sa til henne at hvis dette er noe hun virkelig vil, så burde hun benytte sjansen nå som hun er ung, sier Sissel Aune, formann i Søbstad og fadder for Vilde.
– Vilde er veldig flink og lærevillig, og ikke minst positiv. Jeg ønsker henne lykke til med oppholdet og håper hun kommer tilbake med nye impulser.
Fire ukers språkskole
– Hva håper du å oppnå med oppholdet, Vilde?
– Jeg gleder meg til å bli kjent med en helt annen kultur. Det blir spennende å se hvordan det jobbes der nede, og oppdage likheter og ulikheter fra hvordan vi gjør ting her hjemme. I tillegg håper jeg jo å lære litt italiensk. Jeg skal være der i tre måneder, og de første fire ukene skal jeg gå på språkskole. Det blir også spennende å bo hos en ukjent vertsfamilie. Det kommer nok til å bli litt leit å være borte fra venner, familie og kjæreste, men jeg er sikker på at det er verdt det, sier hun.