Markberedning i skogen har blitt utført i mange tiår her til lands. I Sverige gjøres det på nesten 90 prosent av skogarealet som skal forynges. Men ikke alle er like fornøyde med praksisen.
Anleggsmaskinen tok turen til de dype skoger nord for Rena i Østerdalen for å ta praksisen nærmere i øyesyn. Der er en ombygd lassbærer travelt opptatt med å harve opp marka mellom noen enslige furutrær. Bakerst på lassbæreren er det montert et aggregat bestående av to roterende skiver med kraftige tenner som graver seg ned i bakken mens maskinen kjører. Jord, røtter og småstein veltes rundt og tilbake ligger en ikke spesielt lekker skogbunn.
Hvorfor markberedning?
Det er skogsentreprenør Varli AS som utfører arbeidet. Bedriften har fått i oppdrag av Glommen Skog å markberede et område på 150 dekar. Vi spurte daglig leder Terje Varli hva som er hensikten med denne markberedningen.
MILJØTILTAK: Det er kanskje ikke noe pent å se på, men et viktig miljøtiltak, ifølge Terje Varli. – Jeg vil påstå at markberedning faktisk er et viktig ledd i det grønne skiftet. Det gjør at skogen vokser raskere og dermed binder mer CO2, sier han. (Foto: Runar F. Daler).
– Det er mange gode grunner til det. Vi kan dele inn markberedning i to hovedvarianter. Den ene gjelder for furumark, hvor man ønsker naturlig foryngelse. Man lar det stå igjen noen få «frøtrær» når man avvirker, og markbereder resten av området, sier Varli, som også er styreleder for skogavdelingen i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
– Det man gjør er å løfte vekk humusen (den øverste delen av jordlaget, som har en karakteristisk mørk farge, journ. anm.) slik at mineraljorda under kommer fram. Frøene er nemlig avhengig av å komme ned i mineraljorda for å spire. Det er for øvrig ogå mulig å spre ut frø med markberedningsaggregatet, forklarer han.
GEBISSET: Bakerst på lassbæreren er det montert et aggregat bestående av to roterende skiver med kraftige tenner som graver seg ned i bakken mens maskinen kjører. Tennene må byttes et par-tre ganger i løpet av en sesong på grunn av slitasje. (Foto: Runar F. Daler).
Snutebiller
– Den andre varianten er å markberede for planting; altså at det ikke står igjen noen frøtrær, men det settes i stedet ut unge planter, fortsetter Varli.
– Det gjøres i hovedsak for granskog, men har også begynt å bli mer vanlig for furu. Etter markberedningen, som går noe dypere enn ved den første metoden, setter man plantene oppå de haugene med mineraljord som oppstår. Plantene får da liten konkurranse fra vegetasjonen rundt, de vil vokse raskere i starten og dermed ha større sjanse for å overleve. I tillegg blir det et noe mildere klima for planten oppå denne haugen sammenlignet med nede på bakken, noe som reduserer sjansen for frostskader. Ikke minst er det også en fordel at snutebiller, som gjerne går løs på nyplanta skog, ikke trives på den flekken av mineraljord som blir liggende rundt planta. Hvis man ikke markbereder er det altså mye større sjanse for snutebilleangrep, forklarer han.
UVITENHET: Kritikken mot markberedning går nok litt på uvitenhet, ifølge skogsmaskinoperatør Jørn Stener. – Om et par år vil det se betraktelig bedre ut og om fem år vil det være svært vanskelig å se for et utrent øye. Tvert imot vil skogen da være ekstra jevn og fin, sier han. (Foto: Runar F. Daler).
Lite utbredt i Norge
Varli AS har 15 ansatte og ni skogsmaskiner. Tre av maskinene – to lassbærere og én hogstmaskin – er nå tatt ut av normal drift og brukes i stedet til markberedning nå barmarksesongen. Om lag 20 prosent av bedriftens omsetning (NOK 27 mill. i 2018) kommer fra markberedning.
– Normalt er det lassbærerne vi bygger om, men nå har vi også tatt en hogstmaskin. Det er veldig få som driver med dette i Norge, og kun en håndfull som bruker denne typen utstyr. De fleste benytter i stedet gravemaskin. Selv har vi drevet med dette siden slutten av på 90-tallet, men det var først i fjor vi økte til tre maskiner, forteller Varli.
– Det har ikke vært noen særlig tradisjon i Norge for å drive med markberedning. Mens det her i landet benyttes på ca. 20 prosent av foryngelsesarealet, blir omtrent 90 prosent av skogarealet i Sverige markberedt før foryngelse. Det er imidlertid litt økende bruk av det her til lands også, ettersom det har blitt større fokus på å optimalisere det norske skogbruket. Markberedning er for øvrig ikke noe nytt i Norge. I Trysil, der jeg kommer fra, har dette blitt gjort i mange tiår.
DREVEN: Markberedning står for om lag 20 prosent av omsetningen til Varli AS. Skogsmaskinoperatør Jørn Stener har drevet med det i 20 år. (Foto: Runar F. Daler).
– Uvitenhet
Alle fordelene med markberedning til tross; det er betydelig motstand mot praksisen. Naturvernforbundet går så langt som å kalle det en trussel for skognaturen. «Flatene blir uframkommelige både for turgåere og jegere, og skoglandskapet forandres totalt. …. Ofte er det et virvar av opprevne røtter og stein i tillegg til groper og furer i bakken. De som ikke har sett det før, blir sjokkert når de kommer til et område som er behandlet på denne måten,» kan man lese i en artikkel på Naturvernforbundets nettsider.
– Det går nok en del på uvitenhet. De klager nok ikke om noen år, når man ikke lenger kan se at det har blitt gjort, sier maskinfører Jørn Stener, som har holdt på med markberedning for Varli AS i 20 år.
– Bare om et par år vil det se betraktelig bedre ut og om fem år vil det være svært vanskelig å se for et utrent øye. Tvert imot vil skogen da være ekstra jevn og fin, sier han.
LIKE ETTER: Slik ser det gjerne ut etter en runde med markberedning. (Foto: Runar F. Daler).
7-8 ÅR SENERE: Når det har gått noen år, kan man ikke lenger se spor etter markberedningen, og skogen vokser jevnt og fint. (Foto: Runar F. Daler).
– Viktig ledd i det grønne skiftet
– Et annet argument vi hører er at det kan føre til økt avrenning. På flatmark er jo ikke det en problemstilling, men i bratte partier kan det være tilfelle. Derfor markbereder vi kun flekkvis i disse områdene, ved å løfte opp og slippe ned igjen aggregatet med jevne mellomrom. På den måten unngår vi økt avrenning fordi vannet aldri rekker å «få fart på seg», forklarer Terje Varli.
– Det er klart at det er jo ikke noe pent å se på like etter at man har markberedt. En som ikke har kunnskap om dette forstår kanskje ikke hvorfor det gjøres og er heller ikke i stand til å se for seg hvordan vil bli om noen få år. Faktum er at dersom man ikke markbereder, vil skogen ikke bare bli mer ujevn, men det blir mindre tømmer enn det som er optimalt for et bærekraftig skogbruk. Jeg vil påstå at markberedning faktisk er et viktig ledd i det grønne skiftet. Det gjør jo at skogen vokser raskere og dermed binder mer CO2, avslutter han.