– Målet var egentlig aldri å bli en skikkelig samler, men det ene førte til det andre, sier Magne Byberg (48), nærmest litt unnskyldende. Han har trolig Norges største samling av anleggsmaskinmodeller i skala 1:50.
Vi møter den den blide, sympatiske storsamleren hjemme i leiligheten i Sandnes. Undertegnede må ta av seg sekken og nærmest gå sidelengs innover i gangen, for ikke å rive ned noen av de mange hundre maskinmodellene som fyller veggene på begge sider.
Totalt 270 hyllemeter med maskiner fyller den 54 kvadratmeter store leiligheten.
«Mange får litt hakeslepp når de kommer inn døra her.»
Annonse
Belysingen er litt dunkel, for gardinene er alltid er trukket for, slik at modellene ikke skal falme av sollyset. Stua, gangen og store deler av kjøkkenet er proppfullt av minimaskiner. Kun soverommet og badet er «maskinfri sone».
Han har også en bod i leiligheten. Den er full av emballasje fra modellene, samt enkelte maskiner han ikke har fått plass til. I tillegg disponerer han en større bod et annet sted i bygget, og også den er full av emballasje – for når man er en ekte samler, må også alle esker tas vare på.
VELKOMMEN INN: Leiligheten er som et museum. Det er så trangt mellom hyllene og tett mellom maskinene at man må passe seg for ikke å rive ned noen på vei inn. (Foto: Runar F. Daler).
Hakeslepp
– Mange får litt hakeslepp når de kommer inn døra her. De har kanskje hørt at jeg har noen modeller, men de aner som oftest ikke omfanget. Så det blir litt som i tegneseriene; haka faller nesten ned på brystet, og de blir stående og gape, sier Magne Byberg og ler.
Som så mange andre med interesse for anleggsmaskiner er Magne oppvokst på gård, og han kjørte maskin og traktor fra tidlig alder.
– Den første maskinen jeg kjørte var en Ford traktorgraver. Jeg har alltid hatt interesse for alle maskiner som lager lyd, forteller han. Men i motsetning til mange med den interessen, ble han aldri maskinfører som voksen. Han har heller aldri tatt maskinførerbevis.
STORT OG SMÅTT: Han har maskiner i alle slags størrelser. Disse to har utrolig nok korrekt størrelsesforhold, da begge er i skala 1:50. (Foto: Runar F. Daler).
Brøyt 21
I stedet var det altså miniatyrutgaver av anleggsmaskiner som skulle bli hans greie.
– Det hele begynte da jeg og en kompis sykla til en Åkerman-forhandler som hadde et utsalg av modeller. Jeg var vel ni år gammel, og jeg husker jeg var veldig usikker på om jeg skulle velge en Åkerman H25 eller en Brøyt 21. Begge to var flotte maskiner, som vi så i bruk til daglig i nærområdet. Men det var jo litt ekstra spesielt med Brøyt, som tross alt ble produsert på Jæren, så jeg valgte hjulmaskinen Brøyt 21, forteller Magne, med stor innlevelse. Ikke lenge etterpå kjøpte han også Åkerman-maskinen, og samlingen var i gang.
– Samlingen gikk imidlertid lenge tregt. Jeg hadde jo heller ikke noe mål om å bli en samler til å begynne med, og modellene ble kjøpt litt sporadisk de første årene. Etter hvert sparte jeg det meste av lommepengene mine, og jeg tok også på meg noe gårdsarbeid rundt omkring for å få råd. Likevel var jo dette store investeringer for meg, så det gikk en stund mellom hver gang jeg fikk en ny modell.
MEKKER: I stedet for å se på noe dårlig på TV, setter Magne gjerne på litt musikk, finner kanskje fram en øl og sitter på kjøkkenet og skrur, bygger om og mekker på modellene sine. (Foto: Runar F. Daler).
Helt ny verden
Da Magne var 15 år og ferdig med ungdomsskolen, fikk han fast jobb, noe som gjorde det lettere å dyrke sin store hobby.
– Jeg var akkurat ferdig med 9. klasse da jeg så en annonse i avisen, der firmaet Industrisalg AS, som selger skruer, muttere etc., søkte etter en lagerarbeider. Jeg søkte på jobben og fikk den. I dag, 33 år senere, jobber jeg der fremdeles, men nå som lagersjef. Planen var egentlig at det skulle være en midlertidig jobb, men jeg trivdes så godt og årene gikk, og nå har jeg vært der så lenge at jeg neppe kommer til å bytte jobb, forteller han.
Men selv med mer penger mellom hendene, var det lenge begrenset hvilke modeller han fikk tak i.
– I «gamle dager» var jeg jo prisgitt de ulike forhandlerne, og hva de klarte å bestille inn. Men da Internett kom, og særlig Facebook, så åpnet en helt ny verden seg. Jeg kom i kontakt med folk fra store deler av verden med samme interesse, og jeg fikk tilgang til enormt mange flere modeller.
KOSTBART: Det har naturligvis gått med noen kroner til å bygge opp samlingen. Denne enorme maskinen, en O&K RH400, er håndlagd og koster mer enn en fin ferie ifølge Magne selv. (Foto: Runar F. Daler).
«Det er jo nesten som julekvelden når det kommer en maskin jeg har venta på lenge.»
– Som julekvelden
Ved hjelp av disse kontaktene har Magne nå sikret seg det aller meste som finnes av de maskintypene han er ute etter – i skalaen 1:50. Og han kompletterer stadig sin meget omfattende samling. Til enhver tid har han et par modeller i bestilling.
– Det er i hvert fall såpass at de kjenner meg igjen på postkontoret, smiler Magne, som ikke legger skjul på at gleden kan være stor når det kommer en pakke.
– Det er jo nesten som julekvelden når det kommer en maskin jeg har venta på lenge, forteller han.
– Jeg har imidlertid blitt nødt til å avgrense samlingen litt, for det finnes jo modeller av så mangt. Jeg innså f.eks. tidlig at jeg ikke hadde plass til å begynne med lastebiler. Jeg samler på gravemaskiner, hjullastere, traktorgravere, dosere, dumpere og tiptrucker. I tillegg har jeg interesse for traktorer, men de blir levert i skala 1:32, forteller han og peker på en hylleseksjon mellom stua og kjøkkenet.
– Jeg har også tre hyller med asiatiske 20-tonnere i skalaen 1:40, fordi de ikke finnes i 1:50. Det er i det hele tatt svært få maskiner fra før 2010 jeg ikke har. De få jeg mangler er så spesielle at det neppe er noen her i landet som sitter på dem. For eksempel en Astra dumper ADT30, 2003-modell. Jeg har den samme maskinen i Case og Link-Belt, men ikke i Astra; den er nesten umulig å få tak i. Men det er litt av det med å være samler; man skal ha noe å strekke seg etter, sier han.
BRØYT: Siden Magne er fra Jæren selv, har Brøyt en spesiell plass i hjertet hans. Selvfølgelig har han da også en egen Brøyt-seksjon i samlingen. (Foto: Runar F. Daler).
Mekker på kjøkkenet
Alle modellene er systematisk plassert med største nøyaktighet på hyllene i leiligheten; alle i samme posisjon og i stigende rekkefølge etter årsmodell. Han har valgt å ha maskinene «rene», slik de er når de kommer fra fabrikken, helt uten firmalogoer og annet «stæsj». Rett som det er bygger han også om maskiner selv, i egen liten verkstedkrok på kjøkkenet.
– Det finnes jo ikke modeller av alt, så det hender jeg må lage eller bygge om maskiner. Blant annet måtte jeg fylle ut et hull i en rekke av modeller i forbindelse med at Volvo overtok Samsung. Den aller siste Samsung-maskinen ble det ikke produsert modell av, så jeg kjøpte neste Volvo-versjon, som var nesten lik, og sparkla, pussa og lakkerte den om til den korrekte Samsung-versjonen, og på den måten fikk fylt ut hullet i rekken, forteller han.
– Litt av drivkraften er å gjøre mye av jobben selv. I stedet for å se på noe dårlig på TV, setter jeg heller på litt musikk, finner kanskje fram en øl og sitter og skrur, bygger om og mekker på modellene, sier Magne, som naturligvis har oversikt over alle maskinene i samlingen, med merke, modell og produsent. I tillegg har han et mål om å få en original produktbrosjyre til alle maskinene i samlingen. Han er en tredjedel på vei med det prosjektet.
HELT NY VERDEN: Tidligere var han avhengig av lokale forhandler. Med Internett og Facebook åpnet en helt ny verden seg. (Foto: Runar F. Daler).
Magne Bybergs «lykketiøring»
Leiligheten til Magne er altså som et museum å regne. Nesten 2100 maskinmodeller har han totalt; alt fra en Volvo minigraver på et par tonn til et realt monster av en Cat-graver på 1250 tonn, og fra en liten 2,5-tonns Kramer hjullaster til en massiv LeTourneau på hele 265 tonn. Han har lette, rimelige 3D-printede maskiner og han har kraftige, håndlagde metallmaskiner som koster mer enn en fin ferie, ifølge ham selv. Men hvilken er hans favorittmaskin; hvis han måtte velge kun én.
– Uff, jeg håpet du ikke skulle spørre om det, for det er utrolig vanskelig å ta stilling til, sier han og ler høyt og godt. Etter en liten tenkepause, kommer imidlertid svaret:
– Hvis jeg måtte kvitte meg med alt og bare sitte igjen med én eneste maskin, så ville jeg nok «tatt en onkel Skrue» og valgt lykketiøringen, altså den første maskinen, slår han fast og løfter den gamle Brøyt 21-modellen varsomt ned fra en egen Brøyt-seksjon i samlingen.