Tørkesommeren har vært tøff for både skogen og skogsnæringen. Hele bransjen deltar i stor dugnad mot skogbrann: 700 mann har vært på kurs, og det er sendt ut 1000 pakker med slokkeutstyr til driftslagene.
EIDSKOG: – Vi har tatt av kjettingene på lassbæreren. Så tørt som det er i terrenget vil vi så langt som mulig eliminere gnisfaren. Spesielt på lassbæreren, som går att og fram hele tida.
KJETTING: Lassbæreren kjøres uten kjettinger, for å redusere gnistfaren.
Det sier lassbærersjåfør Torstein Nilsson i Kongsvinger-firmaet Hofam AS. Vi møter ham og hogger-kollega Bjørn Rune Rønningen i utkanten av en sjeldent tørr drift, i nærheten av Eidskog i indre Østfold.
Men selv om kjettingene er av, så er ikke gnistfaren vekk av den grunn.
Gnister fra bunnpanna
– Det kan slå gnister fra bunnpanna mot en stein. Det er egentlig en mer sannsynlig gnist- og brannårsak enn kjettinger. Spesielt på mindre maskiner, sier Nilsson.
– Denne sommeren har vært spesiell. Hvordan har det slått ut for dere?
– Ja, det har vært tørt og varmt. Vanligvis unngår vi å kjøre der det er bløtt. Men denne sommeren har vi prøvd å kjøre der det er bløtest. Vi har også kjørt en del om natta, på grunn av varmen, sier Bjørn Rune Rønningen.
Kurs og utstyr mot skogbrann
VANN: Driftslaget fra Hofam AS hadde med en ekstra tank vann, for sikkerhets skyld. F.v. Kim Erik Holm fra Skogbrand, Trond Fjeld fra Glommen Skog, Torstein Nilsson og Bjørn Rune Rønningen fra Hofam AS samt Bjørn Lauritzen fra MEF. (Foto: Jørn Søderholm)
Nilsson og Rønningen har sammen med resten av staben i Hofam AS tatt del i en solid dugnad som har foregått i skognæringen de siste par årene.
I et samarbeid mellom brannvesen, Skogbrand forsikringsselskap og entreprenører og oppdragsgivere i skognæringen har det blitt gjennomført opplæring og utdeling av utstyrspakker som en førstelinje beredskap mot brann i forbindelse med skogsdrift.
Krav fra oppdragsgiver
For entreprenørenes del handler det om prioriteringer som er helt nødvendige for driften. Av flere årsaker. En av dem er at oppdragsgiver – i dette tilfellet Glommen Skog – krever det av alle sine entreprenører.
– Ja, alle ansatte i entreprenørene hos oss må ha det. Dersom noen i et driftslag ikke har det må vi gjøre et samråd og få en skriftlig risikovurdering, sier skogsbruksleder Trond Fjeld i Glommen Eidskog.
Samme krav stilles fra alle de seks oppdragsgiverne i skogen: Glommen, Mjøsen, Viken, AT Skog, Vestskog, Nortømmer og SB Skog.
Drive i tørre forhold
En skogsentreprenør vil jo helst drive, ikke stå i ro når forholdene blir vanskelige. En del av opplæringen består i å vurdere hva som kan gjøres av forebygging, men likevel drive i tørre forhold. En driftsstans koster fort 15-20 000 kroner pr dag.
– Kurs og tilpasninger er god investering hvis man kan kjøre en uke lenger, sier hogstfører Bjørn Rune Rønningen.
Ideen om kurset og utstyrspakken kom til verden etter initiativ fra et lokalt brannvesen for 2-3 år siden.
Initiativ fra brannvesen
– De hadde på kort tid vært på slukking tre ganger hos den samme skogsentreprenøren. Så du kan godt si at de så behovet, sier Kim Erik Holm i Skogbrand forsikringsselskap.
Selve kurset er tre timer langt. Etter gjennomført kurs har driftslagene fått utlevert en utstyrspakke med vanndunker og slukkeutstyr for å stoppe eventuelle branntilløp i driften.
Nilsson og Rønningen i Hofam AS hadde i tillegg med seg en egen vanntank på henger.
Innen utløpet august i år har 700 personer deltatt på kurs, og det er sendt ut 1000 utstyrspakker. Kursene har også gitt en hyggelig bieffekt lokalt.
– Bedre dialog mellom lokale brannvesen og skogsentreprenører. Medarbeidere hos entreprenørene har i mange tilfeller etter kursene tatt kontakt med lokalt brannvesen for å diskutere hensyn i konkrete drifter. Kursene har bidratt til å forbedre dialogen. Folk i brannvesen forstår bedre hvordan skogsentreprenører tenker, og maskinførerne i skogen forstår bedre hva brannvesenet er opptatt av, sier Kjetil Løge i Skogbrand.