Kan flytende kaier være redningen for skogbruket langs kysten? Innovativ satsing på store lektere kan bli realitet allerede til høsten.
Det er tøffe tider i skognæringen. Siden 1980 er tømmerprisene nesten halvert. Kombinert med store transportkostnader er det mange steder blitt lite lønnsomt å drive tømmerhogst.
Ikke minst gjelder dette langs vår langstrakte kyst, som kan være bratt og kronglete, med dårlige eller ingen veier og store avstander til eksisterende kaier. Skogsentreprenør og grunneier Ingar Jarle Havsgård fra Fusa kommune i Hordaland mener å sitte på løsningen for kystskogbruket; flytende kaier.
Sparer både miljøet og kostnader
– Det er så mange steder langs kysten hvor det er vanskelig – for ikke å si umulig – å komme til med utstyr. Det er store kostnader forbundet med transport til eksisterende kaier, som det er få av, og mye av transporten skjer med store vogntog på smale veier som overhode ikke er dimensjonert for den typen trafikk. I stedet for å bygge tradisjonelle statiske kaier, som er planlagt langs hele kystlinjen, men som er svært kostbart og tar lang tid å realisere, så kan man bruke flytende kaier. På den måten sparer man ikke bare masse penger, men man slipper utfordringer med etterbruk av kaia når skogen er ryddet og behovet ikke lenger er der, sier initiativtaker Havsgård engasjert.
– Å bedre økonomien i kystskogbruket er essensen i denne ideen. I tillegg er det miljøvennlig. For med denne løsningen kan man redusere CO2-utslippene betydelig ved at transportavstanden med bil blir vesentlig kortere.
Skogsentreprenør og grunneier Ingar Jarle Havsgård ønsker å starte med én lekter og etter hvert bygge opp en liten flåte, som alle grunneierne skal ha en tinglyst rett til å disponere en periode. (Foto: Runar F. Daler).
Ineffektive, små kaier
Vi møter gründeren ved havna i Drammen, der det faktisk ligger en slik flytende kai. Lekteren, som er eid av Viken Skog, Allskog og Nortømmer, er hele 90 meter lang og 30 meter bred. Ved hjelp av en fem meter kjørebru kan tømmeret kjøres rett ut på lekteren, som kan laste opp mot 10 000 tonn tømmer. Den kalles nordsjølekter og er lagd for å tåle mye sjø. Det er noe slikt Havsgård ser for seg til bruk langs hele kysten.
– Konseptet vårt bygger på at man i stedet for faste kaier benytter flytende kaier i ulike størrelser, alt etter hvilket område skogdriften skal foregå i og hvilket volum som skal hentes. Men lekteren bør være så stor at man kan legge til båter på begge sider og laste tømmeret rett fra kaia, slik som her. Denne lekteren er i tillegg så lang at skipene kan lastes i hele sin lengde, sier han.
– Kaifrontene er ofte for små på de faste kaiene langs kysten. Det resulterer i at lastebilene må bruke kostbar tid til å flytte tømmeret frem fra baklager når tømmerbåten kommer. Slik lagerhåndtering koster gjennomsnittlig 17 kroner per kubikk og er jo helt unødvendig. Tømmerbilene burde kun brukes til å kjøre tømmeret fra skogen, ikke fram og tilbake på kaia.
Alle skal få
Ideen om flytende kai er altså ikke ny. Vi i Anleggsmaskinen har også skrevet om det lille selskapet Energihogst, som tok i bruk en stor lekter for et par år siden. Ingar Jarle Havsgård forsøker imidlertid å skape noe større; noe som vil komme hele næringen til gode.
– Ja, dette har vært forsøkt før, flere steder. Blant annet ble det kjørt taubanedrift rett om bord i lekter i Ryfylke. Det har imidlertid gjennomgående vært dårlig økonomi i dette, og flere aktører har gått konkurs som følge av det. Selve kongstanken med dette prosjektet er å få samvirkeideen til å fungere; alle grunneierne skal ha en tinglyst rett til å bruke denne flytende kaia. Den skal være tilgjengelig for alle som operer langs kysten. Planen er å starte med én lekter, men at vi etter hvert bygger opp en liten flåte på kanskje tre til fem stykker, som grunneierne disponerer en periode.
Statlig tilskudd
– Hva med omkostninger i forbindelse med innkjøp av disse lekterne? De er jo ikke gratis?
– Litt av poenget med denne samvirkemodellen er at vi tar sikte på å få støtte fra staten. Det får man ikke når man driver for seg selv. Skal dette bli økonomisk forsvarlig, forutsetter det tilskuddsordninger. Jeg har snakket med samtlige skogeierforeninger langs kysten og alle er positive til dette. Men skogbransjen generelt er jo litt konservativ, med tunge organisasjoner og lange beslutningsveier. Søknaden om tilskudd er i hvert fall sendt, og svaret kommer i sommer eller like etter, forteller Havsgård.
– Planen videre er nå å danne et selskap, som skal eies i fellesskap av alle skogeierforeninger langs kysten. Deretter må det kjøpes inn i første omgang én lekter som passer formålet, forutsatt at vi får tilskudd, som sagt. Vi har laget budsjett for ulike alternativer, men en stor lekter er kostnadsberegnet til 15 millioner kroner, og da kan vi i beste fall få opp mot 12 millioner i statlig støtte. Får vi mer enn 5,5 millioner fra staten, blir innkjøpet lagt ut som et offentlig anbud. Uten støtte er det bare å skrinlegge hele prosjektet. Vi krysser derfor fingrene og håper vi kan sette i gang med den første flytende kaia allerede til høsten, avslutter han optimistisk.