Vant rettssak mot Telenor etter graveskade

Entreprenørfirmaet drev med vanlig grøfterensk langs E10 for Statens vegvesen. I løpet av én uke grov de av tre fiber- og telekabler ingen var forberedt på. Nå har Holdahl Maskin & Transport AS vunnet over Telenor i retten, og blitt frikjent for erstatningsansvar. Telenor erkjenner likevel intet ansvar, og ser ingen grunn til å endre praksis.

LEKNES: – Det har vært mye mailing fram og tilbake. Jeg følte meg bare mindre og mindre for hver mail. Telenor er vanskelige å krangle med, jeg fikk mye juridisk slengt tilbake. Nå har vi vunnet saken. Herregud, så godt det er!

Frikjent for erstatningsansvar

Vivi Hansen styrer kontoret i Holdahl Maskin & Transport AS i Lofoten. Hun har sammen med eier og daglig leder Levi Holdahl nylig vært gjennom en rettssak mot Telenor. Der ble firmaet frikjent for erstatningsansvar i graveskadene fordi kablene lå for grunt.

Annonse

De råder både egne ansatte og alle andre til å tenke seg om før man skriver under på skademeldinger fra Telenor.

– Skal ligge under grøftebunn

– Kabeleier må grave seg ned under opprinnelig grøftebunn for å legge kabler. Grøfterensk skal kunne foretas uten fare for skade på kabler i grunnen, sier Lofoten tingrett i dommen.

Starten på denne historien finner vi snaut halvannet år tilbake i tid, i oktober 2016. Holdahl Maskin & Transport AS har sin beskjedne størrelse til tross en stor kontrakt med Statens vegvesen på drift og vedlikehold. Blant annet på E10, hovedveien gjennom Lofoten.

Les også: Telenor – bølla i skolegården

Dette er sommerdrift, ikke brøyting og snørydding. Kontrakten er svært viktig for selskapet, og utgjør over halvparten av omsetningen.

Grøftegrensk er en sentral oppgave i denne kontrakten. I oktober 2016 var medarbeidere i bedriften i gang med rutinemessig grøfterensk langs Ramsvikveien ved Leknes. Brått henger det en grønn kabel i skuffen. Det vil si en fiberkabel.

Lå rett under gresset

– Kabelen lå rett under gresset, nesten oppå bakken. Maks fem centimeter dypt. Der den kom ut av veien og nedover i grøfta har Telenor til og med lagt kabelen i vannrør, som beskyttelse mot ytre påkjenninger. Dommeren i rettssaken lurte på hvorfor vi hadde skrevet under på skademeldingen. Men det var ikke vi som skrev under på den, det var en i Statens vegvesen. Likevel sendte Telenor regninga til oss, sier Levi Holdahl.

Kabelen var høyst 5-6 år gammel, men var trukket gjennom et rør i veien sammen med en eldre telekabel. Begge kablene røk i møtet med skuffen. En ukes tid senere, 4-5 kilometer unna, skjedde det på nytt.

Gruntliggende kabel

Gravemaskinen traff en gruntliggende telekabel med skuffen under grøfterensk. På nytt må reparatører ut å skjøte en kabel som lå vesentlig grunnere enn retningslinjene fra grunneier Statens vegvesen tilsier.

– Hvordan reagerer man når ting som dette skjer?

– Man blir frustrert. Med én gang begynner man å tenke på pengene dette kommer til å koste, sier Levi Holdahl.

– Også som her, når det er kabel som aldri skulle vært der dere traff den?

– Ja. Jobben stopper opp. Vi må bruke mye ressurser på varsling og håndtering. Det går mye ressurser.

– Vi må vente på folk, vente på videre håndtering, legger Vivi Hansen til. Og så har vi den skademeldingen….

Signatur = ansvar

– Skademelding fra Telenor…? Hva er det med den?

– Til nå så har det aldri vært noen spørsmål om man skal skrive under på skademeldingen eller ikke. Man har bare fått den presentert, med beskjed om å værsågod å skrive under. Så fort vi har gjort det, så har vi tatt på oss ansvaret. Dermed kommer regningen automatisk til oss. Det er har aldri vært noe spørsmål om hvem sin skyld det egentlig er at kabelen lå som den gjorde, sier Hansen.

Men i stedet for å reparere skaden, erkjenne at kablene lå for grunt og selv ta ansvaret for det, så sendte altså Telenor en regning på 50 000 kroner til entreprenøren.

Etter å ha forelagt skademeldingen for byggherre, i stedet for entreprenør.

Grøfterensk

Du vet det antakelig godt, men for sikkerhets skyld: Grøfterensk innebærer at man graver det øverste laget i grøftene rent for gammel strøsand, jord, gress og ellers rusk og rask.

Etterpå skal man ha en ny og frisk grøft med riktig fall mot stikkrenner. Ofte er det snakk om et 20-30 cm – i enkelte tilfeller opp mot en halv meter – tykt lag som har lagt seg oppå den opprinnelige grøftebunnen. Dette graves av og kjøres vekk.

Statens vegvesens region nord sine retningslinjer tilsier at alle ledninger og rør skal ligge minst én meter under grøftebunn, minst 0,6 meter under stikkrennekummer og minst 2,5 meter under veibanen.

– Uten nærmere avtale skal ingen ledninger langs veien legges i veikroppen eller over stikkrennerør, sier Statens vegvesen region nord.

Ikke bestilt påvisning

Det var ikke bestilt eller utført kabelpåvisning i de to tilfellene. Det er da heller ikke vanlig at byggherre eller entreprenør bestiller påvisning i forbindelse med rutinemessig grøfterensk langs hovedvei.

– Telenor Norge AS har anført at kabelpåvisning er vanlig praksis i all graving med maskin. Retten er ikke enig i dette. Det skulle ikke utføres graving i den dybden kabler skal ligge, sier Lofoten tingrett i dommen.

Holdahl Maskin & Transport AS er frikjent for erstatningsansvar. Telenor er dømt til å betale saksomkostningene.

– Føles? Vi har følt oss som en liten mann mot en stor motstander. Det var godt å vinne. Men det har mye å gjøre med tida framover. Hvis vi ikke hadde fått medhold, så ville det blitt nødvendig å lage gravemelding selv på vanlig grøfterensk, sier Levi Holdahl.

– Hva med deres videre forhold til Telenor?

Tenk før du skriver under

– Vi har i alle fall lært at vi ikke skal skrive under på skademeldinger så fort. Det har vi også sagt til gutta. Tenk litt sjøl, ikke skriv under med én gang. Det er ikke nødvendigvis deres skyld når en kabel rett under gresset ryker, sier Vivi Hansen.

Levi Holdahl i en prat med tre av gutta i Holdahl Maskin & Transport AS. F.v. Tommy Sætherhøe, Åge Bjørnback og Patrik Skogly.

– Ikke skriv under på noe fra Telenor. Det er nå Levi Holdahs instruks til de ansatte. Her i en prat med tre av gutta i Holdahl Maskin & Transport AS. F.v. Tommy Sætherhøe, Åge Bjørnback og Patrik Skogly. (Foto: Jørn Søderholm)

– Er det også et råd til andre bedrifter?

– Absolutt! Vi har hatt flere sånne situasjoner før. Og når vi har hatt det bare her i vår lille bedrift, hvor mye er det da ikke rundt om i landet ellers? Det blir mye penger i løpet av et år, sier Hansen.

Levi Holdahl er klar på at disse tre kablene ikke er de eneste telekablene som ligger på eller rett under bakken. Det er et utbredt problem i regionen.

Selv når en maskin skal belte over et tilfeldig område på vei til eller fra et påvist og definert arbeidsområde, så er det fare for å kjøre over kabel som ligger rett oppunder gress eller grus.

Ennå ikke gravd ned

Når saken med de tre skadde kablene nå har fått denne avgjørelsen, så skulle man i alle fall tro at de tre kablene var gravd ned til riktig dybde, ikke sant?

Det er slett ikke sikkert.

Ramsvikveien, Leknes

Den skadde kabelen krysset i et gammelt rør under Ramsvikveien. Gravemaskinen traff den under grøfterensk ca der den røde streken ender t.h. (Foto: Jørn Søderholm)

En av de ansatte i Holdahl bor like ved Ramsvikveien, der det ene graveuhellet skjedde høsten 2016. I følge ham ligger Telenors kabel fortsatt på samme måte etter reparasjonen, lagt under en centimeter eller tre med jord.

Dro til Ramsvikveien

Levi Holdahl og Åge Bjørnback

En av kablene i saken skal fortsatt ligge rett under grusen, 16 måneder etter skaden. Her er Levi Holdahl og Åge Bjørnback på jakt etter den. Men skaresnøen og islaget i februar er for hardt.

Vi dro sammen med Levi Holdahl med en spade i bagasjerommet. Men etter en kald og nedbørsfattig januar i lofoten lå det et solid lokk av is og skare i grøfta, som var ugjennomtrengelig med spade og håndmakt. Dermed fikk vi ikke sett den gruntliggende kabelen med egne øyne.

Telenor koblingsboks

NYLIG: Koblingsboksen ble installert i 2016, og kabelen lagt i et eksisterende rør under veien. (Foto: Jørn Søderholm)

Kabelen kommer fra en koblingsboks på motsatt side av Ramsvikveien. Denne koblingsboksen ble montert bare uker eller måneder før graveskaden, opplyser Telenor.

– Telenors lettvinte løsninger

– Det er sjeldent vi finner kabel så grunt som her. Det har vært noen tilfeller der kabeleier har tatt noen lettvinte løsninger og lagt kabel åpent i stikkrenner. Det er uheldig når vi skal drive vedlikehold. Vi har ofte sett kabel lagt åpent på bakken, der kabeleier har glemt bort kabelen og så har den grodd igjen med tida.

Det sier byggeleder Jon-Roger Sørvang i Statens vegvesen region nord. Han er fornøyd med dommen i denne saken, som er en viktig avgjørelse for etaten.

– Det er viktig at entreprenøren har blitt frikjent for å erstatte kabel som ligger til hinder for vedlikeholdsarbeid. Vi regner ikke med at vi skal møte på kabel når det drives vanlig vedlikehold. Da graver vi aldri dypere enn opprinnelig grøftebunn, og det skal ikke være nødvendig å utføre påvisning.

Ødelagt stikkrenne

Dette er fra den andre graveskaden i dommen mot Telenor. Her har stikkrenna blitt skadd når Telenors kabel har blitt lagt ned. (Foto: Statens vegvesen)

Dette er fra den andre graveskaden i dommen mot Telenor. Her har stikkrenna blitt skadd når Telenors kabel har blitt lagt ned. (Foto: Statens vegvesen)

I ett av de to skadetilfellene dommen omhandler var det for øvrig også en stikkrenne som hadde gått tett.

Da Holdahl på vegne av Statens vegvesen begynte å grave, viste det seg at stikkrenna var ødelagt.

– Årsaken var Telenor-kabelen. Den krysset stikkrenna. Stikkrenna var blitt ødelagt under nedgravingen av den kabelen, sier Sørvang.

Telenor tar ingen selvkritikk

Telenor har ikke anket dommen, men tar heller ingen selvkritikk eller erkjennelse av ansvar etter saken i Lofoten.

Informasjonssjef Magnus Line i Telenor Norge bekrefter at det ble brukt et eksisterende rør under Ramsvikveien i denne installasjonen. Han hevder installasjonen er gjort i henhold til vilkårene fra grunneier Statens vegvesen.

Dommen i Lofoten tingrett får ikke nevneverdige konsekvenser for hvordan Telenor håndterer saker der entreprenører har skadet gruntliggende kabler under graving.

– Forventer kabelpåvisning uansett

– Enhver som skal grave i bakken har et selvstendig ansvar for å sikre at det ikke ligger kabel eller andre installasjoner som kan bli berørt av graving. Derfor forventer vi at det gjennomføres kabelpåvisning før graving. Telenor vil uansett vurdere hver sak for seg med tanke på aktsomhet hos skadevolder, sier Magnus Line.

– I denne aktuelle saken ligger fortsatt minst én av kablene rett under gress/grus, og er ikke gravd ned på dybde i henhold til retningslinjer. Når vil disse kablene bli gravd ned forsvarlig og i henhold?

– Vi forholder oss til vilkår fra grunneier Statens Vegvesen. Vi vil sikre våre kabler mot fremtidig skade, men forventer at alle i forkant av graving gjennomfører kabelpåvisning, gjentar han.

Ikke i god tro

Telenor er ikke umiddelbart enig i tingrettens premiss om at Holdahl Maskin & Transport har handlet i god tro. Her viser informasjonssjefen til en tidligere dom der manglende kabelpåvisning ble anført som uaktsomhet ved en graveskade.

Denne dommen har Lofoten Tingrett ikke ansett som relevant. I den saken handlet det om et graveprosjekt, mens denne saken handler om rutinemessig grøfterensk ved eksisterende vei.

Det spiller i følge Telenors informasjonssjef ingen rolle.

– Vi mener alle som graver har ansvar for å påse at kart og terreng stemmer, altså ha så god kontroll som mulig på det som ligger i bakken. Det gjelder ikke minst for den som graver selv kan komme til skade. Hva om det var en høyspentkabel som hadde blitt gravd over?

Gravemelding ved grøfterensk

– Grunneier Statens vegvesen sier det må kunne utføres vedlikehold på egen grunn, uten å møte på kabel som er til hinder for dette. Forventer Telenor at det skal utføres påvisning på veigrunn i forbindelse med rutinemessig vedlikehold som grøfterensk?

– Det er i og for seg det samme. Vi er opptatt av at det må legges varsomhet til grunn ved all graving. Konsekvensene ved kabelbrudd kan bli store dersom samfunnskritisk infrastruktur blir rammet. Kabelpåvisning er en billig forsikring og det bør være i gravers interesse å redusere egen risiko, sier Line.

– Skjønner du hva grøfterensk er? Hvorfor skal det utføres påvisning ved grøfterensk?

– Grøfterensk kan også føre til kabelbrudd på samfunnskritisk infrastruktur, og derfor mener vi at aktsomhetskravet må gjelde også her.

– Ikke problem med stikkrenner

Holdahl har registrert at mye kabel ligger grunt og er strukket gjennom stikkrenner, både i Lofoten. Tilsvarende utsagn kommer fra entreprenører andre steder i landet. Dette tilbakeviser Telenor.

– Det må være gjort en feil hvis kabel er strukket gjennom stikkrenner. Vi har fortløpende inspeksjoner av nettet over hele landet for å påse at det er tilstrekkelig sikret, sier Magnus Line.

– Hvilke regler og retningslinjer har Telenor selv for dybder deres kabler graves ned på?

Følger forskrift

– Telenor følger grunneiers krav og retningslinjer for overdekning. Disse er for øvrig justert i ny ledningsforskrift fra 1.januar 2018 og omhandler kommunale-, fylkes- og riksveger. Her kreves henholdsvis 40, 60 og 80 cm overdekning. I dette aktuelle tilfellet ville 60 cm vært gjeldende krav, sier han.

Les også: Telenor – bølla i skolegården

– Entreprenøren i denne saken og andre forteller om opplevelser og erfaringer der gruntliggende kabler har blitt skadet, og de har blitt presentert for skademeldinger med krav om å skrive under. Dermed påtar de seg ansvar for skader, også i tilfeller der skadene snarere skyldes kabel som ligger for grunt enn uaktsomhet fra graveentreprenør side. Hva er Telenors kommentar til dette?

Kabelbrudd alvorlig

– Graveskader koster kabeleierne store summer hvert år. Kabelbrudd er alvorlig og rammer samfunnets og kundenes behov for et velfungerende mobil- og bredbåndsnett. Å utvise aktsomhet ved graving er helt avgjørende og grunnleggende. Det er et selvstendig ansvar for enhver som skal grave å sikre at alle forhold er kjent om hva som er i grunnen. Kabelpåvisning er for øvrig en gratis tjeneste for utbygger.

– Hva mener du med at det er gratis? Påvisning er en stor kostnad for entreprenører. Hvem er det gratis for, og hvilken relevans har det for graveentreprenører som bestiller og betaler for påvisning?

Gratis for grunneiere og det offentlige

– Jeg var nok litt rask. Påvisning er gratis for grunneiere – unntatt droppkabler og inntakskabel – , for offentlig forvaltning og for offentlige foretak som har ansvar for fremføring av infrastruktur. Kommersielle aktører må betale.

– Er Telenor innstilt på å ta en dialog om dette med næringen, og i større grad enn i dag erkjenne eget ansvar for graveskader?

– Telenor har alltid hatt god dialog med næringen. Vi tar gjerne en grundigere prat med dem om tematikken. Vi har en felles interessere av at arbeidet med å legge kabler i grunnen blir gjort skikkelig, sier informasjonssjef Magnus Line i Telenor Norge.