For første gang på over 35 år skal det bygges et hus på over 100 meter i Oslo. Men først skal trondheimsbedriften Fundamentering AS sørge for at det vil stå støtt i de bløte massene.
Jeg husker svært godt da det som fremdeles er Norges høyeste hus*, kjent som Oslo Plaza, ble bygget helt på slutten av 1980-tallet. På den tiden hadde jeg, som 15-åring, en deltidsjobb i en hamburgerrestaurant like i nærheten, og jeg fulgte med fra uke til uke mens denne «skyskraperen» vokste seg stadig lengre opp mot himmelen, helt til det stoppet på 117 meter.
Det var spennende å følge med på, og jeg regnet med at dette var det første av mange nye høyhus som ville bygges i hovedstaden de kommende årene. Der tok jeg feil, gitt. Det er nå ganske nøyaktig 36 år siden Oslo Plaza åpnet, og først nå kommer det et nytt høyhus over 100 meter i byen.
Over Spektrum blir 108,5 meter høyt, får 26 etasjer og vil inneholde 1200 kontorplasser. Det bygges helt inntil den velkjente konsertarenaen Oslo Spektrum (som i likhet med Oslo Plaza sto ferdig i 1990), og sammen danner de «Spektrumkvarteret», som også skal inneholde en ny, mellomstor kongress- og kulturscene og selvfølgelig flere nye serveringssteder og møteplasser.
Stålkjernepeler
Allerede før sommeren i fjor begynte rivingen av den gamle konferanse- og kontordelen i Spektrum, i regi av NRC Group. Da dette var ferdig i september, satte Fundamentering AS (FAS) i gang arbeidene med å sikre at det nye bygget blir stående trygt og stødig i de svært bløte leirmassene. FAS er underentreprenør for HENT, også det et selskap med opphav i Trondheim.
Da Anleggsmaskinen tropper opp på anleggsplassen en kald februardag, nærmer grunnarbeidene seg slutten. Prosjektleder i FAS, Runar Stjern, forteller om et relativt komplisert fundamenteringsoppdrag i sentrum av hovedstaden.
– Det er et komplekst prosjekt som krever god planlegging og erfarent mannskap, både blant ledelse og fagarbeidere, sier han.
– Kontrakten vår innebærer både spunting og peling i forbindelse med den nye bygningsmassen. Det er veldig bløte leirmasser her, fra bakkenivå og ned til fjell, så det er lite sidestøtte i massene. Vi benytter stålkjernepeler til fundamenteringen.
Først i landet
Totalt dreier det seg om ca. 135 peler, som alle går ca. fire meter ned i fjell. Det er mellom 24 og 50 meter ned til fjell på anlegget, så det blir rundt 5000 meter med stålkjernepeler til sammen.
– Vi borer først et foringsrør ned til fjell, med diameter 400 mm. Deretter monterer vi stålkjernepelen inne i røret. Til slutt støpes det ut mellom pelen og foringsrøret, som fungerer som en forskaling, forklarer Stjern.
– Noe av det mest spesielle på dette prosjektet er dimensjonen på stålkjernene. Så vidt vi vet er vi først i landet med å bruke 290 mm stålkjerner. Det vanlige er mellom 150 og 200 mm på slike peler. Så skal de også kunne stå imot sterke krefter. Hver av disse pelene skal tåle en vekt på opptil 1000 tonn, sier han.
– Under eksisterende Spektrum, og bygningsmassen som har blitt revet, er det også en kjelleretasje med flere bomberom og metertykk betong. Denne kjelleren skal beholdes, så vi borer peler gjennom de gamle, tjukke betongdekkene.
Kalkstabilisering
På den delen av tomta der Over Spektrum snart vil reise seg, har FAS også rammet ned nesten 1000 kvadratmeter spunt.
– Det er egentlig én stor spuntkasse, på rundt 15 ganger 15 meter, og ca. 12 meter dyp. Inne i den skal det etableres trapp-/heissjakt og tekniske rom for det kommende høyhuset. Heissjakten skal utføres ved hjelp av glidestøp, altså at den støpes ut i en glideform som løftes med jevne mellomrom. Glidestøpen skal igangsettes ganske snart, og det er en egen betongentreprenør som skal gjøre jobben, forteller Stjern.
Inne i spuntkassen har det også vært gjennomført omfattende kalksementstabilisering for å styrke stabiliteten i leirmassene. Det var Soil Mixing Group (SMG) som utførte jobben.
– Dette gjøres ved at man ved hjelp av boreriggen blander kalk og sement inn i leiren, og danner nærmest søyler av kalksement i grunnen. Når vi deretter setter ned stålkjernepeler, borer vi gjennom de stabiliserte, forsterkede massene, forklarer prosjektlederen.
Gamle peler og spunt
FAS har støtt på enkelte utfordringer i forbindelse med fundamenteringsarbeidene for Nye Oslo Spektrum.
– Det er jo en del ting i grunnen her, og ikke alt står på tegningene. Blant annet står det sikkert 300 eksisterende betongpeler her fra gamle Spektrum. De fleste visste vi om, men det er likevel en risiko for å treffe på dem med de nye pelene, for de befinner seg i mange tilfeller tett innpå der vi skal bore, og de står i ulike vinkler. Det er også en del gammel spunt her som vi ikke visste om, og vi har oppdaget flere ukjente kulverter under bakken. Alt ble nok ikke dokumentert like godt den gangen, sier Stjern.
– Vi har måttet fjerne en del av disse gamle konstruksjonene og spuntnålene, og det har ført til at det har tatt litt ekstra tid. Tidsaspektet er litt kritisk på prosjektet, for mye må være på plass før den eksisterende konserthallen skal åpne igjen allerede til høsten, drøyt to år før hele dette prosjektet skal være ferdig.
«Glade gutter»
Av andre utfordringer, nevner prosjektleder Runar Stjern logistikk og plassmangel.
– Det er en fryktelig trang anleggsplass, og muligheten for mellomlagring er veldig begrenset. Vi er derfor avhengig av at leverandører kan sørge for dette, og vi kjører etter «just in time»-prinsippet, sier Stjern med et smil.
– Logistikken er krevende. Vi skal inn med rundt 120 semitrailere med i overkant av 2000 tonn stål. Det har gått bra så langt, men det krever mye planlegging. Vi blander også sement på plassen her, som sparer oss for ytterligere logistikkutfordringer. Også massehåndtering i forbindelse med boringen har vært en utfordring. Alt som kommer opp av borekaks og -slam må håndteres og samles i containere. Dette har vi løst med pumpesystemer og pumpebiler, og massene blir kjørt på godkjent mottak, forteller han.
Beliggenheten midt i sentrum av hovedstaden betyr også at det er en del publikum rundt anlegget.
– Det er jo mange «glade gutter» rundt her, som benytter seg av ulike stoffer. Vi har faktisk funnet en del brukerutstyr rundt her, og stikksikre hansker har vært et tema for oss. I sommer var det ganske mye av dette, men nå på vinteren har det roet seg. Vi har ikke opplevd at noen har kommet seg inn på anleggsområdet, sier han.
Mennesker og maskiner
Fundamentering AS har hatt alt fra minirigger til tunge borerigger i sving på prosjektet.
– Vi har hatt fire rigger her samtidig, inkludert en minirigg som vi har benyttet inn mot den eksisterende konserthallen, hvor det er begrenset takhøyde, sier Stjern.
– Her ute har to 12-meters Qmatec-rigger vært hovedmaskinene, og så har vi hentet inn en ekstra rigg i ny og ne når det har passet med logistikken. Den ene riggen som er igjen her nå, er en Qmatec 4530 XLR, 2023-modell, på ca. 65 tonn. I tillegg har vi benyttet et par 30-tonns gravemaskiner til å fjerne gamle konstruksjoner, og en 150-tonns beltekran til de tyngste løftene, forklarer han.
– Vi har til enhver tid hatt mellom 10 og 14 personer fra FAS på prosjektet. Bemanningen totalt har begrenset seg litt på grunn av strenge sikkerhetsavstander med så store maskiner inne på et lite område. Nå som vi snart er i ferd med å fase ut våre arbeider, vil antallet personer fra andre aktører ta seg opp, og når glidestøpen starter opp i løpet av våren, intensiveres aktiviteten ytterligere. Jeg vil gjerne få skryte av det supre samarbeid vi har hatt, både med hovedentreprenør Hent og geoteknikerne fra det norske selskapet Core Technology.
Spesielt prosjekt
Til tross for at FAS er involvert i alle slags ulike fundamenteringsjobber landet rundt, er dette prosjektet noe utenom det vanlige, ifølge prosjektleder Stjern.
– Det er jo litt artig med et bygg på over 100 meter, for det er ikke ofte det bygges slikt her i landet. Så jeg synes det er litt spennende å få være med på, sier han.
– Samtidig vil jo ikke noe av det vi gjør være synlig når prosjektet er ferdig, selv om vi har holdt på i mange måneder. Men det er vi jo vant til, smiler Stjern, vel vitende om at arbeidet FAS utfører er helt essensielt for at det kommende høyhuset skal kunne reise seg og bli stående støtt i generasjoner fremover.
* Norges høyeste byggverk er de to Nexans-tårnene i Halden, som er 155 og 120 meter høye, men når det gjelder beboelige hus, er Oslo Plaza fremdeles det høyeste i landet.
