Med røtter tilbake til 1959 og en kultur for å gi folk en sjanse, har Gjøvik Graveservice utviklet seg til å bli en av Innlandets mest inkluderende og fremoverlente lærebedrifter. Firmaet er nå nominert til Årets lærebedrift.

– Det å la yngre medarbeidere få slippe til, har vært en rød tråd nesten helt fra begynnelsen av i denne bedriften. Eierne er veldig pådrivere for at vi skal ta inn både lærlinger og andre, gjerne også personer på arbeidstrening via NAV, forteller daglig leder Lars Kleppe i Gjøvik Graveservice.

Bedriften har røtter i servicearbeid i Gjøvik, men har siden rundt 2010 tatt på seg stadig flere veiprosjekter, både for Statens vegvesen og Nye Veier. De har gravd ut store tomter og bygg, som CC Mart’n på Gjøvik, og utført krevende infrastrukturprosjekter, som saneringen av diverse hovedgater i Gjøvik sentrum.

Variasjon er nøkkelen, og bedriften veksler mellom teknisk komplekse oppdrag og eksempelvis masseforflyttingsjobber. Snøbrøyting er også et viktig ben å stå på for Gjøvik Graveservice, som har sitt hovedmarkedsområde fra Hadeland i sør til Øyer i nord.

– Holder oss på tå hev

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er kjempeviktig for oss som bedrift å ta inn ungdom og gi dem muligheter. Eierne er som sagt veldig glade for å ta inn de som har lyst til å prøve. Det er rett og slett en viktig rekrutteringskanal for oss. Sånn har det alltid vært, sier daglig leder Kleppe.

– En fordel med lærlinger, er at vi har mulighet til å være med å forme fremtidige fagarbeidere helt fra starten av. Derfor er det heller ingen hemmelighet at vi håper de skal bli langsiktige ansatte her i firmaet etter de tar fagbrev. De får jo gjennom læretida full kunnskap om vår kultur og våre verdier og rutiner, sier Hilde Røste, kontorleder i bedriften og svært involvert i lærlingearbeidet.

– Det at vi har såpass mange lærlinger, holder også våre drevne fagarbeidere ute på tå hev – og oss på kontoret også. For det å ha lærlinger gir erfarne ansatte mulighet til å være instruktører og mentorer, noe som kan være motiverende og utviklende i seg selv.

Det å ta inn lærlinger er dessuten et samfunnsansvar. Vi er jo alle ansvarlige for å bidra til utdanning og rekruttering til bransjen.

Samfunnsansvar

– De faglige veilederne forteller også at ved å ha lærlinger ute på anlegg, får vi inn friske unge øyne på vårt arbeid, som er med på å bidra til både innovasjon og forbedring, fortsetter Kleppe.

– Det å ta inn lærlinger er dessuten et samfunnsansvar. Vi er jo alle ansvarlige for å bidra til utdanning og rekruttering til bransjen, sier han og presiserer at kravet om lærlinger i offentlige kontrakter aldri har vært noe tema.

– Vi har alltid ligget godt over kravene om lærlingetimer i kontrakter, så det er ikke noe vi behøver å tenke på. De siste årene har vi ligget på rundt 15 prosent lærlinger, og på de større prosjektene våre, er det alltid en eller to lærlinger med.

Har knapt sett på en karakter

– Hvilke egenskaper ser dere etter når dere tar inn lærlinger?

– Vi er ute etter de som brenner for dette; de bør være interessert i faget og bransjen.
Derimot behøver de ikke være så flinke og drevne før de begynner, sier Lars Kleppe.

– Lærlinger er jo unge og har selvfølgelig ikke så mye erfaring. Men hvis de er lærevillige og engasjerte, så er det et godt grunnlag.

– Ellers så ser vi litt på fravær, men ikke karakterer. Jeg tror knapt jeg har sett på en eneste karakter, faktisk. Det handler som sagt om lærevillighet, sosialt engasjement, vilje til å jobbe og interesse for bransjen. Og så bør de være modne nok til å klare å tenke sikkerhet, fortsetter Kleppe.

– Vi ser jo hvem som er «på hugget». De som ringer oss og spør om utplasseringsplass, for eksempel, viser jo litt engasjement. Vi hadde for eksempel en gutt her på utplassering fra en ungdomsskole. Han gikk to kilometer på vinteren i 25 kuldegrader for å komme hit. Det er klart man må ta inn en sånn en! Så vi er mer ute etter den rette typen, enn bakgrunn og skolegang.

En fremoverlent bedrift

– Hvordan følges lærlingene opp?

– Tidligere var jeg mer personlig involvert med lærlingene, men for et par år siden pekte vi ut to faglige ledere, som har vist seg å være meget dyktige. Og så kom Hilde inn, som har vært med på å løfte oss når det gjelder rekruttering og lærlinger. Hun har også satt i gang interne lærlingesamlinger. Så det hele har nok blitt mer profesjonalisert og gjennomført enn det var før, sier Kleppe.

Opplæringskonsulent i OKAB, Nina Søndmør, er enig i at bedriften har tatt store steg som lærebedrift.

– De har vist en tydelig vilje til å utvikle seg som lærebedrift. Etter at de satte ting mer i system for noen år tilbake, ble det en mye mer målretta opplæring, og de har virkelig blitt en framoverlent bedrift. De har dedikerte og tålmodige faglige ledere. Og lærlingesamlingene to ganger i året, som Hilde innførte, har vi faktisk videreført i flere andre bedrifter senere, sier hun.

– Jeg har fått lov til å komme med innspill, samtidig som de har bidratt med egne perspektiver og erfaringer. Det har vært takhøyde for diskusjoner, vi har utfordret hverandre og spilt hverandre gode. Det har vært et samarbeid med gjensidig støtte, åpenhet og vilje til å lære – kvaliteter som jeg mener har vært en avgjørende suksessfaktor, og som gjør bedriften til en verdig kandidat til Årets lærebedrift.

Trygghet essensielt

– Jeg er veldig opptatt av at alle skal trives og ha det bra i bedriften. Så jeg prater litt med lærlingene av og til og hører hvordan de har det, sier Hilde Røste.

– For at de skal kunne tørre å spørre og engasjere seg, så må de også føle seg trygge, slår hun fast.

– Når det gjelder de faglige veilederne våre, så er jo de valgt av en grunn. De er rett og slett gode mentorer og forbilder, som også fronter HMS og riktig bruk av arbeidsklær, for eksempel. De er dyktige og dedikerte fagfolk, som gjerne vil lære bort.

– Det er jo det som skjer ute som er alfa og omega. Det hjelper ikke hvor mye vi her inne terper og maser om ting, det er oppfølginga ute på anlegget som er viktigst, sier daglig leder Kleppe.

«Det er rett og slett god stemning her – det kjenner man med én gang man kommer hit – noe som er viktig for at lærlingene skal trives.»

Lov å gjøre feil

– Anvendelighet er viktig for oss, og vi ønsker at våre fagfolk skal kunne ta hele spektret av oppdrag. Derfor prøver vi hele tiden å ha utviklende arbeidsoppgaver for lærlingene. Generelt er de gjerne et års tid i grøfta før de begynner å kjøre maskin, men det varierer litt. Det er også litt avhengig av oppdragene vi har, for når vi har 15 prosent lærlinger så er det jo en kabal som skal gå opp, fortsetter han.

– Og så vil de jo så gjerne klare og mestre alt nærmest med én gang, disse lærlingene, sier Røste.

– Av og til må vi derfor fortelle dem at de kan ta det med ro, for de kan gjerne bruke mer tid enn de andre. Det er selvfølgelig ikke samme krav til produksjon for lærlingene som for fagarbeidere.

Det er lov å spørre, og det er lov å være ny. Ikke minst er det lov å gjøre feil. Det er det for alle, men vi må prøve å lære av feilene som gjøres.

Mange muligheter – men passer ikke alle

Gjøvik Graveservice er heller ikke fremmed for å ta inn kandidater med ulike bakgrunner, også de som kan ha eventuelle utfordringer.

– Vi har tatt inn noen kandidater gjennom årene via NAV. Enkelte har stått helt utenfor arbeidslivet, og så har de kommet inn hit og utviklet seg til å bli stolte fagarbeidere, sier Kleppe.

– For noen år tilbake hadde vi en her som hadde mye bagasje med seg, etter en veldig tøff og vanskelig ungdomsperiode. Han kom inn her som hjelpearbeider og fikk enkle oppgaver. Etter hvert ble han grunnarbeider, og så tok han først ADK og til slutt fagbrev som praksiskandidat. Han ble værende her i mange år, og gjorde en meget fin figur, både faglig og i arbeidsmiljøet vårt.

– Så det er mange muligheter her, men det er klart at det er ikke alle som har lyst eller vilje nok til å gå gjennom dette løpet når det kommer til stykket. Å være anleggsarbeider og lære seg alt fra bunnen av, ute i all slags vær og vind. Det er jo et tøft, krevende yrke, og det passer ikke for alle.

God stemning

OKABs Nina Søndmør er imponert over lærlingearbeidet i bedriften.

– Her får læringene tillit, det gis rom for at hver enkelt lærling får prøve seg fra sitt ståsted, noe som styrker mestring og faglig utvikling. Det er en kultur ute på anleggene her for å følge opp lærlinger, som bare har blitt bedre med årene. Fagarbeiderne her ønsker virkelig å ha med seg lærlinger. Vi er jo borti firmaer hvor ledelsen gjerne vil ha lærlinger, men der de har ikke klart å skape den rette kulturen ute i bedriften. Her er det virkelig på plass, sier hun.

– Arbeidsmoralen hos Gjøvik Graveservice virker også å være veldig god. Det tror jeg henger sammen med de dedikerte, og faglig dyktige medarbeiderne. Ikke minst er det en uvanlig god tone her, med mye humor. Det er rett og slett god stemning her – det kjenner man med én gang man kommer hit – noe som er viktig for at lærlingene skal trives.