På en gård i Randaberg utenfor Stavanger har interessen for maskiner gått i arv gjennom generasjoner. Det som startet med en brukt Brøyt, er i dag den solide anleggsbedriften Tunge Maskin AS, med 28 ansatte. Nylig kunne de feire 25-års medlemskap i MEF.
Tunge Maskin ble etablert av Odd Nesvik, kona Mia Nesvik og sønnen Stian Tunge Nesvik i 1992. Samme år ble den første maskinen kjøpt inn.
– Vi leste mye i bladet Bruktnytt på den tiden, og en dag så vi en beltegraver av typen Brøyt X21 TL 1980-modell der. Vi dro ut på nyttårsaften for å se på den, og bestemte oss der og da for å kjøpe den. Det begynte med mor og far og meg, og så har det liksom bare balla på seg, smiler Stian Tunge Nesvik.
Fire generasjoner
Vi møter den blide daglige lederen og resten av familien hjemme på gården på Tunge i Randaberg en tidlig høstdag. Hele fire generasjoner er til stede; mor Mia, far Odd, Stian selv og hans kone Rita, og sønnen deres Sindre, som aller jobber i bedriften. I tillegg vil minstemann, barnebarnet Styrk (11 mnd.), ha noen høylytte ord med i laget.
I denne familien begynner i hvert fall maskininteressen tidlig. Sindres første ord var verken «mamma» eller «pappa», men «traktor»!
– Nei, det var aldri noen tvil hva jeg skulle bli. Jeg har holdt på å jobbe her mer eller mindre siden jeg var 16 år, sier Sindre, som i dag er anleggsleder i bedriften.
– Mens Styrk her, er nok en kommende skytebas, smiler Odd og ser bort på oldebarnet.
Selv var Odd selger i kjøttbransjen, med 14 år hos Gilde bak seg, før han tok steget inn i anleggsnæringen. Før det igjen jobbet han ni år som selger i Hennig-Olsen Is. Ved siden av drev han og Mia gården på Tunge, og maskininteressen var aldri langt unna. Det var maskiner både i nabolaget og i slekta – og etter hvert også hjemme på gården.
Flymekaniker som landet på beltegraver
Med sin grunnleggende maskininteresse, tok Stian naturlig nok maskin- og mekanikerlinja på videregående skole. Deretter valgte han å utdanne seg videre som flymekaniker. Det ble imidlertid bråstopp i flytekniske jobber på Sola akkurat på denne tiden, så det var umulig å få seg læreplass. I stedet gikk han, sammen med mor og far, til innkjøp av deres første gravemaskin.
– Det første vi gjorde da vi fikk Brøyten hjem, var å restaurere den. Vi plukket av deksler, pusset rust og lakkerte den opp, så den skulle bli så fin som mulig, forteller Stian.
Planen var i utgangspunktet enkel. De ville bruke maskinen hjemme på gården, og kanskje leie seg ut til noen småjobber, dersom det var behov. Det viste det seg å være.
– Den første jobben, som var utgraving av en hustomt, fikk vi i 1993. Etter hvert ble det mer å gjøre og vi innså at vi trengte en dumper. Også den fant vi i Bruktnytt, og også den plukket vi fra hverandre, satte sammen igjen og lakkerte. Vi har brukt utallige timer gjennom årene på mekanisk arbeid, og på å gjøre ting ordentlig.
Mia med stålkontroll
Etter hvert som jobbene ble flere, ble det også behov for flere mennesker og maskiner.
– I 1997 fikk vi vår første ansatte utenom familien, en maskinfører. Og vi kjøpte både en Atlas hjulgraver og en Kobelco beltegraver, forteller Stian.
I dag teller Tunge Maskin 28 ansatte, og bedriften hadde i fjor en omsetning på rundt 80 millioner kroner. Men selv om maskinene har blitt flere og prosjektene større, er altså bedriften fremdeles i høyeste grad familiedrevet. Foruten daglig leder Stian, jobber kona Rita med regnskap, mens sønnen Sindre er som sagt anleggsleder. Pappa Odd (79) er mindre involvert ute i den daglige driften enn før, men gjør fortsatt forefallende arbeid. På kontoret sitter Mia (77) fremdeles og passer på økonomien.
– Hun har stålkontroll på regnskapet. Det har hun hatt hele veien, helt fra første regning ble sendt og frem til dags dato, sier Stian med beundring i stemmen.
Store jobber – små marginer
Tunge Maskin har spesialisert seg på boligfelt og større tomteområder. Her gjør de gjerne hele jobben fra bunnen av; grunnarbeid, veier, vann og avløp, grøntarealer og lekeplasser.
– Den første store jobben kom i 2005. Det var et boligfelt til rundt 35 millioner kroner. Så, i 2014, fikk vi et boligfelt på Vedafjell her i Rogaland; en jobb til nærmere 100 millioner kroner. I og med at vi har såpass store jobber, er også en del av dem veldig langsiktige, forteller Stian.
– Ja, enkelte jobber har vi hatt helt siden 2014, som vi fortsatt holder på med, skyter Mia inn.
Langvarige kontrakter gir nok trygghet, men ikke bare hvilepuls for Tunge Maskin.
– Kostnadene har jo økt kraftig den senere tid. Og med såpass langsiktige jobber går marginene lett nedover, fordi indeksreguleringen ikke klarer å innhente kostnadene, sier Stian.
– Det hjalp heller ikke at dieselavgiften ble økt igjen 1. september. Det fører også til at kostnadene øker for sluttbruker. Blir det stor nok prisøkning, så setter Norges Bank opp rentene igjen. Det er en ond spiral, slår han fast.
– Dokumentasjonskravene har dessuten blitt langt mer omfattende, tidkrevende og kostnadskrevende. Det blir verre år for år. Disse kostnadene må jo vi entreprenører videreføre til sluttbruker.
Klarlakk og kjærlighet
Maskinparken til Tunge Maskin består i dag av 23 gravemaskiner, fem hjullastere, fire dumpere, to mobile knuseverk, én borerigg og mye annet utstyr. Felles for maskinene er at de blir tatt meget godt vare på. For Tunge Maskin er ikke en ny maskin nødvendigvis klar til bruk når den kommer fra fabrikken. Først skal den behandles – blant annet med klarlakk.
– De ser mye finere ut, de blir langt mer holdbare og mye lettere å holde rene. Det koster litt der og da, men i det lange løp lønner det seg, sier Stian.
Det ligger mye bedriftsfilosofi i dette. Enten det gjelder maskiner, regnskap, lærlinger eller boligfelt; holdningen er den samme hos Tunge Maskin:
– Ting skal være ordentlig og skikkelig. Alt skal være på stell. Og det meste kan fikses, bare man legger ned nok tid og arbeid, sier Stian.
– Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt mer tid, skyter Mia inn fra siden igjen.
MEF-samholdet
Tunge Maskin har vært solid bedrift i en årrekke, og like før sommeren mottok bedriften det synlige beviset på at de har vært medlem i MEF i 25 år.
– Rundt årtusenskiftet var det en bransjekollega som snakket så varmt om MEF. Vi ble med på en MEF-tilstelning her i Stavanger, og da var det gjort, forteller Stian.
Siden har medlemsfordeler som forsikringsavtaler, juridisk bistand, SmartMEF, og ikke minst det sosiale fellesskapet i bransjen, hatt stor verdi for bedriften.
– Samholdet mellom medlemsbedriftene er spesielt. Det er bare å ta en telefon til hvem som helst når som helst. Selv om man er konkurrenter, er man likevel en god kamerat eller bekjent, sier han.
– Det har skjedd utrolig mye i MEF på disse 25 årene. Det er mye mer strukturert og bedre styrt nå. Særlig etter at Julie Brodtkorb kom inn, har det blitt stor endring. Det har rett og slett blitt kjempebra, både for arbeidsgiver og for arbeidstakere.
Tatoverte bedriftslogoen på leggen
Tunge Maskin har hatt stort fokus på lærlinger hele veien. Akkurat nå har bedriften tre lærlinger. Og de vil gjerne ha flere.
– Vi har alltid hatt lærlinger. Jeg har også sittet i OKAB-styret i Sør-Rogaland i rundt 17 år. Jeg tror det er en fordel å være lærling i en forholdsvis liten bedrift som vår, for her får de mer varierte og selvstendige oppgaver, mer ansvar og mer frihet. Det er viktig, for man lærer best når man får prøve, sier Stian engasjert.
Engasjementet ser ut til å smitte utover i bedriften. En lærling gikk nylig til det skritt å tatovere Tunge Maskin-logoen på leggen – en god stund før han hadde fått fagbrevet. Det er neppe et krav i læreplanen, men det sier litt om miljøet i bedriften.
