Sommeren 2023 ga Regjeringen klarsignal om å starte elektrifiseringen av Melkøya i Hammerfest. Flere lokale og regionale entreprenører er i full gang med store og omfattende oppdrag, men står nå i fare for å måtte permittere, og kanskje si opp ansatte, og i tillegg selge maskiner og utstyr med store tap, hvis flertallet på Stortinget går inn for å stoppe prosjektet. (Oppdatert med kommentar fra MEFs juridiske avdeling)
– Hvis det blir stopp i arbeidet vil det ha stor påvirkning på store og små MEF-bedrifter både lokalt og i hele regionen. Det vil også få stor innvirkning på næringer i resten av landet, sier Svend Ingvar Hoel Larsen, daglig leder i Larsen Maskin & Transport AS og medlem av MEFs hovedstyre.
Helomvending
Den rød-grønne regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vedtok sommeren 2023 at gassproduksjonen ved Equinors anlegg på Melkøya skulle elektrifiseres. Avgjørelsen har møtt sterk motstand både fra andre partier, Sametinget og reindriftsnæringen.
Nylig fremmet flere partier i Stortinget, deriblant Senterpartiet som tidligere var med på å godkjenne planene i regjering, forslag om å gjøre om vedtaket og dermed stanse anleggsarbeidene.
Arbeiderparti-regjeringen står imidlertid fast på at vedtaket fra august 2023 skal opprettholdes, og at elektrifiseringen skal gjennomføres som planlagt.
Les også: LNS med milliardkontrakt på Melkøya
Rammer hardt
I Hammerfest er anleggsvirksomheten i full gang, og til anlegg.no opplyser Equinor at om lag 1100 mennesker daglig er involvert i gjennomføringen, og alle vesentlige kontrakter er tildelt.
Totalt er det investert cirka fem milliarder kroner i prosjektet, og rundt 13 milliarder er låst i kontrakter. Byggearbeidet er i gang på alle lokasjoner, og rundt 30 prosent av prosjektet er allerede fullført, opplyser Equinor til nettstedet.
– Vi og flere andre store og små aktører vil bli hardt rammet om prosjektet stanses. Det vil føre til vesentlig lavere aktivitet i regionen, som igjen kan medføre permitteringer og i verste fall oppsigelser og konkurser. Vi er en middels stor entreprenør med 25 ansatte, og over halvparten av arbeidsstokken vil bli berørt ved en eventuell stans, sier Larsen.
– I tillegg vil vi måtte selge unna maskiner og utstyr som er anskaffet til bruk på prosjektet. Selv om det vil bli utbetalt en økonomisk kompensasjon ved stans i prosjektet, vil ikke dette dekke opp for tapet som et salg av nesten nye maskiner vil påføre oss. Alle vet at det er i starten av maskinens brukstid at verditapet er størst.
Stor usikkerhet
– Ved en stans vil all positivitet i regionen forsvinne. Når myndighetene sender ut slike signaler skaper det stor usikkerhet, og det er helt sikkert at alle nyinvesteringer vil stoppe opp, sier Larsen.
I et intervju til lokalavisen Hammerfestingen sier Larsen at han ikke tror Stortinget kan snu i denne saken fordi man allerede er kommet så langt i utbyggingsprosessen.
– Uansett så er det ikke bare å skru av nøkkelen i gravemaskinene. Hvis det blir stopp i arbeidet med elektrifiseringen, må man bygge ned alt som er bygget opp. Jeg tror det vil være et års arbeid fra et eventuelt vedtak om stopp i arbeidet, til vi kan forlate arbeidsplassen. Det er mye som må bygges ned av installasjoner, sier Larsen.
Juridisk utfordrende
Larsens utsagn understøttes fra flere andre hold, blant annet jus-eksperter Faktisk.no og NRK.no har vært i kontakt med. De mener det skal mye til for å omgjøre forvaltningsvedtaket som ga Equinor og deres samarbeidspartnere tillatelse til å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya.
– Et slikt vedtak kan ikke uten videre omgjøres. Skal vedtaket omgjøres, krever det hjemmel i lov, sier jurist og professor ved UiO, Hans Petter Graver, i et intervju til NRK.no.
Han forklarer at når man har gitt en tillatelse, så er utgangspunktet at den gjelder. Man kan ikke trekke tillatelsen uten at det foreligger veldig spesielle omstendigheter.
– Tillatelsene som folk får fra det offentlige kan ikke endres bare fordi flertallet på Stortinget endrer seg, sier han.
Dette bekrefter statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet.
– Adgangen til å trekke tilbake et slikt konsesjonsvedtak når utbyggingen er igangsatt og en vesentlig del av investeringene er gjort, er i norsk rett svært begrenset, uttaler Sæther til Faktisk.no
Sæther understreker at det verken er juridisk eller faktamessig grunnlag for å omgjøre beslutningen.
– Det er derfor helt uaktuelt å trekke tilbake godkjenningene knyttet til Snøhvit Future, skriver hun i uttalelsen til Faktisk.no.
Betydelig tap
– Hvis byggherre velger å stanse et prosjekt som er under utførelse, så medfører ofte dette et betydelig tap for entreprenørene i hele kontraktskjeden, uttaler advokat Erik Selmer i MEF Juridisk.
– Entreprenørene kan oppleve å stå på bar bakke med tom ordrebok i resten av prosjektperioden. I tillegg vil entreprenøren gå glipp av fortjenesten på resterende arbeider.
Ifølge Selmer er hovedregelen i standardkontraktene NS 8405/06 og 07 at entreprenøren kan kreve avbestillingserstatning for sitt økonomiske tap, forutsatt at reduksjon av netto kontraktsarbeider er større enn 15 prosent av samlet kontraktsum. I underentreprenørstandardene 15/16 og 17 er hovedregelen at entreprenørene må tåle en reduksjon på netto 20 prosent før de har rett til å kreve avbestillingserstatning.
– Hvilke rettigheter og plikter entreprenøren har ved stans, må selvfølgelig vurderes konkret for den enkelte avtale, legger han til.
Melkøya er ei øy utenfor Hammerfest i Finnmark fylke. På øya er det bygget et anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Elektrifiseringen skal erstatte dagens gassturbiner med strøm fra kraftnettet. Det skal ifølge Equinor redusere CO2-utslippene fra anlegget med rundt 850 000 tonn årlig. (Foto: Njål Hagen)