Driver skogbruket fremover

– Det koster nok rundt en million kroner å ha en lærling her i to år. Men skogbruket er en liten næring, og vi trenger å utdanne nye fagfolk i bransjen. Det sier Terje Varli, daglig leder hos skogsentreprenør Varli AS. Trysilbedriften har røtter tilbake til 1950-tallet og har hatt lærlinger siden midt på 90-tallet.

Vi møter den blide skogsveteranen en fin høstdag i skogen i Trysil.

– Det var faren min som starta det hele, med en traktorgraver tidlig på 50-tallet. På vinteren kjørte han tømmer, forteller Terje Varli, som har vært leder både for prøvenemnda i skogfaget og skogstyret i MEF i en årrekke. Begge vervene sa han fra seg i år. Selv var han blant de første i bransjen som tok fagbrev i skogfaget, midt på 90-tallet.

– Vi var noen få som tok fagbrevet den gangen; det var et slags pionerkurs vinteren 1995/96, hvor vi satt på skolebenken en dag eller to i uka. Jeg tror ikke engang de som var i prøvenemda den gangen hadde fagbrev selv, humrer han.

Bedriften har i dag fem hogstlag (fem hogstmaskiner og fem lassbærere), samt ytterligere tre lassbærere. (Foto: Runar F. Daler)

Positiv overraskelse

– Helt siden den gang har vi hatt fokus på fagbrev og lærlinger, så jeg føler vi har tatt litt ansvar for næringa. Vi har satsa mest på lokal arbeidskraft, for det er jo gjerne de lokale lærlingene som blir værende etter endt læretid, fortsetter Varli.

– Likevel hender det naturligvis at folk går videre – de er jo unge når de velger utdanning, og alle skyter jo ikke blink på første forsøk. Derfor er det litt artig at kun én av de rundt 20 lærlingene som har tatt fagbrev her har gått helt ut av bransjen. Resten jobber fremdeles i skognæringa på en eller annen måte, forteller han.
Varli AS har i dag fem hogstlag (det vil si fem hogstmaskiner og fem lassbærere), samt ytterligere tre lassbærere. Bedriften har 13 ansatte og to lærlinger, i tillegg til to praksiskandidater, som forhåpentligvis også ender med fagbrev til slutt. At skogsentreprenøren nå er nominert til Årets lærebedrift for 2024 kom overraskende på bedriftslederen.

– Dette hadde jeg ikke regna med, så det var en veldig positiv overraskelse, smiler han fornøyd.

«Det å ha lærlinger bidrar til at vi i bedriften skjerper oss litt og holder oss oppdatert. De unge kommer inn og stiller spørsmål om ting, og da bør vi jo kunne svare.»

Føler ansvar for lokale lærlinger

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er jo for å sikre oss arbeidskraft. Ved å ta inn lærlinger kan vi også forme arbeidskrafta til en viss grad, og lære dem det vi ønsker at de skal kunne. I tillegg er det et samfunnsansvar å utdanne til denne viktige næringa, og gi muligheten til så mange som mulig. Det er mange som kanskje ikke er spesielt skoleflinke, men som kan bli kjempedyktige skogsmaskinførere, sier Terje Varli.

– I og med at vi helst ønsker lokal arbeidskraft, så det har hendt at vi har tatt inn flere lærlinger enn vi har hatt behov for. Men vi har fått god bruk for dem etter hvert. Alle lærlingene våre kommer fra skoglinja på Solør vgs. studiested Sønsterud. For noen få år siden gikk hele seks lokale ungdommer der, så da tok vi imot fire av dem som lærlinger. Jeg følte jo litt ansvar for å gi dem læreplass, forteller skogsveteranen. Han innrømmer at han er lettet over at skoglinja ikke blir borte i regionen, som det var fare for.

– Jeg må si vi er ganske fornøyde, tross alt, med at skolestedet nå skal flytte fra Sønsterud til Våler. Selv om mange helst fortsatt ville hatt det på Sønsterud, blir i hvert fall linja opprettholdt og utdanningstilbudet i regionen blir ikke noe dårligere. Vi er tross alt Norges største skogfylke, så det ville vært krise hvis tilbudet ble lagt helt ned. Dette er riktignok en liten næring, men vi trenger jevnlig påfyll av nye fagfolk, sier han.

– Det å ha lærlinger bidrar til at vi i bedriften skjerper oss litt og holder oss oppdatert. De unge kommer inn og stiller spørsmål om ting, og da bør vi jo kunne svare, sier Terje Varli.(Foto: Runar F. Daler)

– Skjerper oss og holder oss oppdatert

– Det er forresten ikke bare vi som lærer bort til ungdommene når de kommer hit som lærlinger; det hender rett som det er at de drar med seg ny kunnskap inn i bedriften også, noe som selvfølgelig er positivt, fortsetter Varli.

– Det å ha lærlinger bidrar til at vi i bedriften skjerper oss litt og holder oss oppdatert. De unge kommer inn og stiller spørsmål om ting, og da bør vi jo kunne svare, sier han.

Det ser for øvrig lovende ut med tanke på neste generasjon i familiebedriften, for begge barna til Varli har fattet interesse for bransjen. Datteren har tatt skoglinja på Sønsterud, og går nå tredje året med påbygging til generell studiekompetanse. Hun har tidligere hatt sommerjobb i bedriften som skogsmaskinfører. Sønnen er også klar for å «hoppe inn i maskina», hevder pappa Varli, men han går nå andre år på skogbruk på Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, og har planer om å ta en mastergrad.

Bør trives i eget selskap

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– De aller fleste har vært her på utplassering før vi tar dem inn. Det er en veldig positiv ordning, for på den måten kan både lærlingene og bedriften teste ut om dette er noe, sier Varli.

– Men blant de grunnleggende egenskapene vi ser etter, er at de klarer å stå opp om morgenen og komme seg på jobb i tide. I tillegg setter vi naturligvis pris på om de er positive, lærevillige personer, som er interessert i skogen og maskiner, slår han fast.

– Likevel er det nok kanskje aller viktigst at kandidaten trives med å jobbe selvstendig og alene. Vi må være ærlige å si at dette er en jobb som ikke passer for alle. Man bør trives i sitt eget selskap, for man sitter jo stort sett alene hele dagen. Det kan faktisk gå flere dager uten at man snakker med noen, og det kan være vanskelig for enkelte. I tillegg er det en kamp mot klokka, med konstant fokus på produksjon, så man bør være litt konkurranseinnstilt.

Lærling Sander Ørbak er strålende fornøyd med å få kjøre en splitter ny lassbærer fra John Deere. (Foto: Runar F. Daler)

Vil gjerne ha inn damer

– Det er selvfølgelig ikke feil med gode karakterer, men det er vel så viktig med praktisk sans. Vi har hatt lærlinger med alt fra de beste til de dårligste karakterene, og maskinfører har det blitt av dem alle sammen. Sjansen er nok større for at en med gode karakterer vil gå videre i hierarkiet etter hvert. Det kan være litt dumt for oss, isolert sett, men det er bra for bransjen som helhet, fortsetter Varli.

– Førerkort på bil er egentlig også en nødvendighet, for man er jo nødt til å komme seg ut i skogen. Vi har hatt noen lærlinger som har mista lappen, og de har faktisk endt opp med å bo på brakke i skogen. Heldigvis er de fleste ansvarsfulle, men det hender jo man gjør dumme ting; særlig når man er ung, smiler han.

– Det hadde forresten vært positivt å få inn noen damer i bedriften. Dette er jo ingen fysisk tung jobb lenger, og det er absolutt ingen grunn til at ikke en dame kan kjøre skogsmaskin. Vi må bare sørge for å ha en fleksibilitet, slik at man for eksempel kan få levert i barnehagen. Vi kjører ikke skift lenger – det er nesten slutt på det i bransjen – så vi har vanlig arbeidstid, med kjernetid mellom klokka 8 og 14. Men det er klart at når man jobber i team, så er det en fordel at man er der samtidig.

«Skogsmaskinsimulator er et godt læreverktøy, men skal man virkelig lære dette, så må man ut i en ekte maskin.»

Fra lassbærer til hogstmaskin

– Hvordan følges lærlingene opp hos dere?

– Lærlingene starter nesten uten unntak med lassbærer, og de får sin egen maskin helt fra begynnelsen av. Egen arbeidsbil får de også fra dag én, så sant de har førerkort. Men det er kun til jobbkjøring altså, sier Varli.

– Hver enkelt lærling er alltid på jobb med en som har lang erfaring, men jo lenger de har vært her, jo mer må de klare selv. Den siste tiden, etter at jeg har gitt fra meg flere verv, har jeg kjørt hogstmaskin en del. Da har jeg også hatt tid til å følge dem opp mer selv, forteller han.

– Noen kjører lassbærer bare noen måneder, før de går over til hogstmaskin, mens andre trenger både 12 og 18 måneder i lassbæreren før de begynner å hogge. Det krever ganske mye erfaring for å bli en god hogstmaskinfører, og det er derfor en fordel at lærlingene kjører en del lassbærer i starten av læretiden.

– Det koster mye å lære opp nye skogsmaskinførere. Ett hogstlag, altså en hogstmaskin og en lassbærer, koster rundt 12 millioner kroner, og lærlingene har selvsagt lav produksjon til å begynne med. I tillegg kjører de gjerne i stykker noen ting. Så vi regner med en kostnad på rundt én million kroner for å utdanne en lærling i bedrift over to år. Det er mye penger, men det er det eneste måten å bli god til å kjøre maskin på. Skogsmaskinsimulator er et godt læreverktøy, men skal man virkelig lære dette, så må man ut i en ekte maskin, slår han fast.

– Jeg er aldri i tvil om at oppfølging og opplæring i Varli AS er av topp klasse. Det viser også resultatene på fagprøvene, sier Opplæringskonsulent i OKAB, John-Are Silset. (Foto: Runar F. Daler)

– Topp klasse

Opplæringskonsulent John-Are Silset, i OKAB region Øst, har hatt tett samarbeid med Varli AS i mange år. Han er ikke i tvil om at bedriften er en god kandidat til Årets lærebedrift.

– Daglig leder Terje Varli er en kjent aktør i skognæringen, med lang erfaring og mange ulike roller. Vi i OKAB region Øst bruker ham som kursholder for våre andreårs lærlinger før de skal opp til fagprøve. Som tidligere leder i prøvenemnda, har han mye kunnskap om gjennomføring av fagprøver og forventninger til lærlingene, forteller Silset.

– Varli AS har tatt inn lærlinger over mange år, de aller fleste med bakgrunn fra Vg2 Skogbruk på Solør vgs., studiested Sønsterud. Det har nok vært viktig for Terje med rekruttering av lokal ungdom. Han kjenner de fleste lærlingene fra før, og de blir gjerne i bedriften etter endt læretid. Likevel er det jo sånn at mange velger ny arbeidsgiver i løpet av et arbeidsliv, og da er det fint at de fortsetter i skognæringen. Tidligere lærlinger hos Varli AS jobber nå blant annet som fagarbeider på Solør vgs., studiested Sønsterud og som skogbruksleder i Glommen Mjøsen Skog. Dette viser at lærlingene i bedriften er attraktive i næringen.

– Jeg er aldri i tvil om at oppfølging og opplæring i Varli AS er av topp klasse. Det viser også resultatene på fagprøvene; imponerende mange lærlinger har nemlig fått karakteren bestått meget godt på fagprøven, avslutter Silset.