Årlig kjøres mangfoldige tonn med jord på deponi fordi den inneholder uønskede arter. Nå jobber en bredt sammensatt gruppe, bestående av interesseorganisasjoner og næringsliv, sammen om å utarbeide en standard for varmebehandling av jord.
I anleggsbransjen står man overfor mange utfordringer som berører både miljø og samfunn. Et slikt dilemma som har blitt tydeligere er håndteringen av jordmasser. Dette er ikke bare et økonomisk spørsmål, men også et spørsmål om bærekraft og miljøvern.
Standard Norge har etablert en standardiseringskomité med bred deltakelse som skal utvikle standarden. Standarden skal bidra til å stoppe spredning av uønskede fremmede arter og organismer som gjør skade på planter.
– Vi fikk en henvendelse angående en standard for varmebehandling av jord i juli 2022. Det viste seg å være stor interesse blant flere om dette, noe som dannet grunnlag for å gå videre, og vi hadde oppstartmøte i komiteen som utarbeider standarden 7. november 2023, sier Marit Hauken, prosjektleder innen bærekraft og helse i Standard Norge.
Komiteen har allerede hatt flere møter, og målsetningen er at standarden skal sendes ut på høring i april 2025. Den er planlagt å være ferdig mot slutten av samme år.
MEFs ressursgruppe anleggsgartner har engasjert seg i arbeidet, og deltar inn i standardiseringsarbeidet.
– MEF har engasjert seg i dette arbeidet da dette vil berøre mange av våre medlemmer, sier Finn N. Bangsund, leder for næringspolitikk og kompetanse i MEF, og som leder MEFs ressursgruppe for anleggsgartnerne.
Les også: Fjerner fremmede arter med damp
Biologisk mangfold
Hensikten med standarden er todelt. For det første er det å bevare jorda som ressurs og sikre at den kan gjenbrukes på en måte som er forsvarlig for både miljøet og samfunnet.
Økt gjenbruk av jord vil kunne redusere transportbehovet ved disponering av jord, og det vil redusere behovet for arealer til deponering av avfallsmasser.
Standardisering av dette feltet vil kunne bidra til å sikre at arbeidet som utføres er faglig korrekt, og oppfyller kravene fra både myndigheter og oppdragsgivere.
Varmebehandling av jord har vist seg å være en effektiv metode for å eliminere skadelige organismer og uønskede arter. Dette sikrer at jorden kan gjenbrukes, og reduserer behovet for deponering av verdifulle jordressurser. Men det er viktig å merke seg at varmebehandling ikke er en universalløsning. Det er nødvendig å vurdere andre tiltak og metoder i tillegg, for å sikre både effektivitet og bærekraft.
– Målet må være at standarden legger seg på et realistisk nivå og at behovet for transport av jord blir minst mulig. Varmebehandling av jord må være siste alternativ og må begrenses til de mest skadelige artene. Det er viktig at kretsløpet og det biologiske mangfoldet i jorda opprettholdes. Forskningen på området må sammenstilles slik at en får et faglig grunnlag inn i standardarbeidet for at vi kan ta de riktige beslutningene, sier Bangsund.
Les også: Friskmelder jord med damp
Bærekraftig håndtering
En sentral del av denne prosessen er samarbeid med myndigheter og forskningsmiljøer som Miljødirektoratet, Mattilsynet, og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Disse aktørene bidrar med både økonomisk støtte og faglig ekspertise for å utvikle standardene, og sikre at de er i tråd med nasjonale retningslinjer.
En viktig del av standardiseringsarbeidet er også å informere og engasjere aktørene i bransjen, inkludert entreprenører og maskinentreprenører, om betydningen av bærekraftig håndtering av jord. Dette inkluderer opplæring i riktig bruk av varmebehandlingsteknologi og implementering av beste praksis for å minimere miljøpåvirkningen.
På lang sikt vil implementeringen av standarder for varmebehandling av jord bidra til å redusere tapet av verdifull matjord og fremme en mer bærekraftig praksis.
Dette vil ikke bare være til fordel for miljøet og samfunnet, men det vil også bidra til å sikre fremtidige generasjoners tilgang til nødvendige ressurser for matproduksjon og infrastrukturutvikling.
Les også: Dampvasker jord for ugress og fremmede arter før gjenbruk i veianlegg