Energibrønner kan føre til bygningsskader. I en ny dom fra Høyesterett har både brønneieren og brønnboreren blitt dømt til erstatningsansvar.
Saken gjelder et bolighus i Sandefjord som har blitt totalskadet av naboens energibrønn. Huset har fått så store setningsskader fra brønnen at det sannsynligvis må rives. Høyesterett omtaler skadene som «katastrofale». Dette skriver Gade Advokatfirma AS i en pressemelding.
Siden det var naboens brønn, har ikke eierne av det skadde huset hatt noe med brønnen å gjøre. De visste heller ikke at brønnen ble boret. Det tok flere år før de oppdaget brønnen og fant ut at den var årsaken til skadene, ifølge meldingen.
Skadene var ikke dekket av forsikringen til de skadelidte huseierne. De krevde derfor erstatning fra brønnboreren og naboen som har brønnen, men tapte saken både i tingretten og lagmannsretten.
I Høyesteretts nye dom fikk de imidlertid medhold. Både brønnboreren og naboen som har brønnen ble idømt fullt erstatningsansvar. Begge har ansvarsforsikring som dekker erstatningsansvaret.
– Mine klienter er naturligvis veldig lettet og fornøyde med dommen, uttaler advokat Fabian Sørfonn Woxholth fra Gade Advokatfirma, som representerte de skadelidte huseierne i Høyesterett.
Drenering av grunnvann
Ifølge advokatfirmaet har den 200 meter dype brønnen stukket hull på en sprekk med grunnvann i fjellet under bakken. Grunnvannet har derfor rent ned gjennom brønnen og bort fra området. På denne måten har løsmassene som huset står på (leire) blitt tappet for vann. Løsmassene – og huset – har derfor sunket. Det har altså oppstått setninger og setningsskader.
Det er boret over 55.000 energibrønner i Norge, ifølge den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA), som forvaltes av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Den gjennomsnittlige brønndybden er på snaut 200 meter. Dette betyr at det er boret rundt 11 millioner meter med energibrønner i Norge.
Viktig klimatiltak
Utviklingen skjøt fart etter at oppvarming med fossilt brensel ble forbudt i 2020. Energibrønner henter varme fra grunnen som brukes til oppvarming av alt fra enkeltstående boliger til store næringsbygg. Grunnvarmen er rimelig, lokalt tilgjengelig og klimavennlig.
Energibrønner er altså en del av det grønne skiftet, men når brønnene forårsaker bygningsskader kan de gjøre vondt verre – også for klimaet, heter det i pressemeldingen. Bygge- og anleggsarbeid står for en stor del av Norges klimagassutslipp. Huset i Sandefjord er så ødelagt at det antagelig må rives og bygges opp på nytt igjen. Også i et klimaperspektiv er det derfor viktig at energibrønner etableres på en trygg måte for omgivelsene.
Skader kan unngås
Lagmannsretten frikjente brønneieren og brønnboreren fordi skadene ifølge lagmannsretten var upåregnelige. For Høyesterett ble det ført nye bevis om risikoen for setningsskader fra energibrønner.
Høyesterett la også vekt på at den konkrete skaderisikoen var større enn vanlig for brønnen i Sandefjord. Dessuten la Høyesterett vekt på at skadene kunne vært unngått: Hvis brønnen hadde vært tettet med termisk støp, ville ikke grunnvannet rent ned gjennom den, og ingen setninger eller setningsskader ville oppstått.
– Bør føre til endringer i regelverket
Advokat Woxholth mener den nye dommen fra Høyesterett bør føre til endringer i regelverket.
Per i dag er det ingen krav til faglige kvalifikasjoner for brønnborere, og energibrønner er heller ikke et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. I prinsippet kan hvem som helst bore en energibrønn.
– Dette bør det bli en endring på nå, uttaler advokaten.
– Selv om energibrønner er et vanlig og godt tiltak, er det snakk om nokså store inngrep som kan påvirke vannbalansen og stabiliteten i grunnen. Energibrønner bør underlegges krav til prosjektering og faglige kvalifikasjoner som andre tiltak med samme skaderisiko. Det er et paradoks at man må søke kommunen for å felle et tre, men ikke for å bore brønner flere hundre meter ned i bakken. Kanskje bør det også stilles krav om tetting av brønner med termisk støp i risikofylte områder. På den måten kan det bores flere energibrønner, samtidig som vi unngår flere skader og nabotvister.
De senere årene har enkelte kommuner blitt mer oppmerksomme på risikoen for bygningsskader fra energibrønner. I forslaget til ny kommuneplan for Oslo, som nå ligger ute på høring, er det foreslått en bestemmelse om at nye energibrønner ikke skal gi endringer i grunnvannsforholdene. Unntak fra dette er bare aktuelt hvis det kan dokumenteres at endringer i grunnvannsforholdene ikke gir risiko for skader. Men dette er altså kun et forslag til lokale regler i Oslo.
– Stor betydning for senere saker
Advokaten mener uansett at dommen bør få stor betydning for senere saker om erstatningsrett i naboforhold.
– Saken handler om prinsipiell erstatningsrett, særlig om objektivt erstatningsansvar etter naboloven og adekvans. Dommen kan derfor få stor betydning for andre erstatningssaker i naboforhold, slår han fast.