Snart kan man kjøre E6 over Kvænangsfjellet i Nord-Troms året rundt, uten frykt for at veien stenges på grunn skredfare eller uvær. Nye Veier og totalentreprenør LNS ligger an til å åpne deler av den nye veien hele ni måneder før tiden.
Vinterstengte fjelloverganger er en stor utfordring i Nord-Norge, og E6 over Kvænangsfjellet er blant verstingene. Uvær, snødrift, dårlig sikt og ikke minst stor skredfare, fører til at den notorisk uforutsigbare fjellovergangen ofte må stenges. Den siste vinteren før det nye veiprosjektet ble igangsatt, i august 2021, var veien stengt nesten 80 ganger.
– Hovedmålet er å få en trygg og sikker vei over fjellet, sier prosjektstyrer i Nye Veier, Eline Rosenlind Falch. (Foto: Runar F. Daler)
Deler landet i to
Fjellovergangen på 25 km, som går mellom kommunene Nordreisa og Kvænangen i Troms og Finnmark, er dessuten den eneste veien mellom Troms/Finnmark og resten av landet. Når den stenges, er Norge i praksis delt i to, for den eneste alternative omkjøringsveien er nesten 70 mil via Finland. Dette er også bakgrunnen for at Nye Veier har prioritert E6 Kvænangsfjellet for utbygging, et prosjekt til ca. 1,2 milliarder kroner.
Prosjektstyrer i Nye Veier, Eline Rosenlind Falch, forteller at prosjektet blant annet inneholder to nye tunneler, som skal gjøre fjellovergangen mer forutsigbar på vinterstid.
– Hovedmålet er å få en trygg og sikker vei over fjellet. Kvænangsfjelltunnelen på 3350 meter og Mettevolltunnelen på 2450 meter, som er en ren rassikringstunnel, vil sørge for det, sier hun.
Den siste vinteren før det nye veiprosjektet ble igangsatt, var veien stengt nesten 80 ganger. Snart kan bilistene kjøre over Kvænangsfjellet året rundt, uten frykt for at veien stenges. (Foto: Runar F. Daler)
– Samtidig retter vi også ut selve veilinja over fjellet, for jo mer svinger man har, jo vanskeligere er det med fremkommelighet. Ikke minst med den høydeforskjellen som er her. Hvordan veilinja legges har vi kommet fram til i samarbeid med totalentreprenør LNS, sier teknisk ansvarlig i Nye Veier, Geir Idar Foshaug.
Flere måneder før tida
Da Anleggsmaskinen er på besøk like før sommerferien er begge tunnelene ferdig drevet, og arbeid med innredningen pågår, samt veien i dagen mellom tunnelene. De har faktisk kommet så langt at de tar sikte på å åpne Kvænangsfjelltunnelen tidligere enn planlagt.
– Det jobbes mot å åpne Kvænangsfjelltunnelen allerede rundt årsskiftet, flere måneder før planen. Dette for å bedre fremkommeligheten allerede kommende vinter, forteller Eline Falch. Hun presiserer at det fortsatt er mange brikker som må på plass, så endelig dato ennå ikke fastsatt.
Kvænangsfjelltunnelen portal vest. (Foto: Runar F. Daler)
– Grunnen til at vi er så godt i rute med tunnelen, er rett og slett at vi har prioritert å bruke ressursene der, for å få det ferdig. Det handler om god planlegging, og jeg har lyst til å rose LNS for hvordan de har planlagt, nettopp med mål om å kunne åpne tunnelen tidligere. Forslaget kom underveis i prosjektperioden, da de så at det kunne være mulig, og siden har de bare kjørt på. Det må også sies at det er betryggende å ha en totalentreprenør som er så erfaren med vinterdrift som LNS er, sier hun.
«Vi involverte reineierne allerede tidlig i prosjektet, og har et godt samarbeid med dem.»
Gagner hele regionen
Nye Veier er i det hele tatt svært fornøyd med entreprenørene på prosjektet.
– Vi har et meget godt samarbeid med totalentreprenør LNS, som vi jobber tett sammen med. Vi opplever at de er svært opptatt av å opprettholde kontraktkravene vi stiller, det være seg innen miljø, kvalitet, økonomi og seriøsitet. Når man har en entreprenør som er interessert i løfte seg og bli bedre på den måten, så bidrar det til å løfte hele bransjen, sier Falch.
– Også de andre entreprenørene på prosjektet er gode samarbeidspartnere. Blant underentreprenørene er Hæhre på vann- og frostsikring i tunnelene; Anlegg Nord, som står for veldig mye av veibyggingen utenfor tunnelen; RA1, som har betongarbeider, blant annet tunnelportaler og tekniske bygg; mens Veidekke legger asfalten. Det er også positivt på store prosjekter som dette at lokale entreprenører og leverandører er med; det gagner hele regionen. Både Anlegg Nord og RA 1 er lokale, og LNS er jo også fra Nord-Norge.
De to ytre miljølederne fra LNS, Maja Bernhoff (t.v.) og Tuva Lien, tar jevnlig prøver av alle berørte vannforekomster. (Foto: Runar F. Daler)
Miljø i fokus
Miljøhensyn gjennomsyrer mange av kravene som Nye Veier stiller til entreprenørene. Prosjektet skal gi minst mulig belastning på naturen rundt.
– Vi har stilt krav om at prosjektet skal BREEAM-sertifiseres med minimum oppnåelse «Very Good», tilsvarende 60 prosent. Man ser da på både sosiale, økonomiske og miljømessige forhold, blant annet prosjektets levetidskostnader og miljøutslipp, og om det er bærekraftig med tanke på materialer, kostnader og effektivitet, forteller Falch.
Ett av kravene er at det skal være en ytre miljø-koordinator tilknyttet prosjektet. LNS har valgt å ha to ansatte som deler på denne oppgaven, på skift.
Det er montert en oppsamlingstank på hver side av Kvænangstunnelen fra tunnelen, og alt vann fra tunnelen går via disse. (Foto: Runar F. Daler)
– Vi følger opp alle miljøkrav og spesielle hensyn som må ivaretas i prosjektet, som massehåndtering, vannovervåking, støv, støy, sertifiseringer og kontakt med naboer angående for eksempel vibrasjoner og rystelser, forklarer den ene av de to ytre miljølederne, Maja Bernhoff.
– Det er en del forurensa vann som skal håndteres i forbindelse med driving av to tunneler. Alt tunnelvann renses, og slam samles i containere. Vi tar også jevnlig prøver av alle berørte vannforekomster. I tillegg har vi i LNS satt oss som mål å oppnå massebalanse på prosjektet, selv om det ikke er et krav fra byggherren, sier hun.
Prosjektet inneholder bl.a. to nye tunneler, som skal gjøre fjellovergangen mer forutsigbar på vinterstid. (Kart: Nye veier)
Samarbeid med reindriftsnæringen
Reindrift er også noe som må hensyntas på prosjektet. Området benyttes nemlig som sommerbeite for rein.
– Det er rein på begge sider av fjellet. Mellom tunnelene var det planlagt å lage en rasvoll, men det ville blitt en hindring i terrenget for reinen, så vi har klart å unngå det. Vi involverte reineierne allerede tidlig i prosjektet, og har et godt samarbeid med dem, sier Geir Idar Foshaug.
Da Anleggsmaskinen er på besøk er begge tunnelene ferdig drevet, og arbeid med innredningen pågår. Dette er tunnelåpningen Kvænangsfjellet vest. (Foto: Runar F. Daler)
– Nå i anleggsfasen har vi også vært behjelpelige med å frakte reinsdyr fra Kautokeino til Oksfjord, på den andre siden av Kvænangsfjellet, der de beiter om sommeren, forteller Eline Falch.
– Vi har hatt flere møter med reindriftsnæringen, blant annet om optimalisering av veien og sidearealet, med tanke på reinen. Vi skal etablere egnede områder for reinen å krysse veien, og vi etterstreber å unngå rekkverk. Reineierne var også engstelige for at reinen vil gå inn i tunnelene når de er i drift. Derfor setter vi opp viltgjerder rundt tunnelportalene og ferister foran tunnel-inngangene.
Det jobbes målrettet for å kunne åpne Kvænangsfjelltunnelen rundt årsskiftet, flere måneder før planen. Dette for å bedre fremkommeligheten allerede kommende vinter. (Foto: Runar F. Daler)
Seriøsitetskoordinator
Nye Veier stiller i tillegg svært strenge krav når det gjelder seriøsitet. LNS har derfor valgt å ansette en egen seriøsitetskoordinator på fulltid på prosjektet.
– Vi stiller alltid strenge seriøsitetskrav, så det er ikke noe spesielt for oss. Men dette er LNS sin første totalentreprise, så for dem er det nok litt nytt. De har virkelig tatt oppgaven på alvor, og det er selvsagt positivt at de har valgt å ha en person med hundre prosent fokus på det, sier Falch.
Uvær, snødrift, dårlig sikt og ikke minst stor skredfare fører til at den notorisk uforutsigbare fjellovergangen ofte må stenge. (Foto: Runar F. Daler)
– Seriøsitetskoordinatoren, Tone Lise Løvlie, har gjort en kjempejobb så langt. Hun rapporterer blant annet inn antall timer, antall faglærte osv. for alle ansatte, både egne og underentreprenørenes. Videre sørger hun for at alle oppfyller gjeldende lønns- og arbeidstidsregler, og hun kontrollerer HMS-kort og påser at det ikke er noen på anlegget som ikke skal være der.
«Lokalbefolkningen er faktisk stort sett fornøyde og positivt innstilt, alle sammen. Det er litt uvanlig, faktisk.»
Spesialavtale med brøytemannskapene
Det å bygge tunnel 400 meter over havet i Nord-Troms, byr naturlig nok også på klimatiske utfordringer.
– Ja, det er jo en grunn til at disse tunnelene blir bygd. Vinteren er ikke enkel å ha med å gjøre her oppe, og det er jo vinter nesten hele året. Brøytemannskapene må alltid være parate; det er vel bare de to siste dagene i juli kan de ta en pust i bakken, for da kan de være rimelig sikre på at det ikke blir snø, ler anleggsleder i LNS, Geir Paulsen.
Det er åpenbart godt arbeidsmiljø på prosjektet. Her illustrert ved ytre miljøleder Maja Bernhoff fra LNS og verneombud Vidar Kristensen fra Anlegg Nord. (Foto: Runar F. Daler)
– Vi har heldigvis hatt en grei avtale med de som brøyter her. Når veien har vært stengt, har de henta oss med brøytebilene. Dermed har vi kunnet jobbe nesten konstant gjennom hele vinteren, sier han.
– Ellers er det jo en del å holde styr på; mye logistikk, mange aktører og ikke minst et stort mannskap. Det er vel mellom 120 og 130 personer på brakka her. Vi har jevnlige samhandlingsmøter med de ulike entreprenørene for å bli enige om hvordan vi skal jobbe sammen.
Det er godt samarbeid mellom byggherre Nye Veier og totalentreprenør LNS. (Foto: Runar F. Daler)
Fornøyd lokalbefolkning
I motsetning til hva man kanskje er vant til på større anleggsprosjekter, har det vært svært lite klager og kritikk fra omgivelsene.
– Nå er det jo ikke så veldig mye bebyggelse her, men det er en del hus og hytter rundt omkring, og lokalbefolkningen er faktisk stort sett fornøyde og positivt innstilt, alle sammen. Det er litt uvanlig, faktisk, sier anleggsleder Paulsen.
Knusing av stein på prosjektet. (Foto: Runar F. Daler)
– Det minimale som har vært av klager har gått på smell og vibrasjoner i forbindelse med sprengning. Man er ikke vant til at det sprenges i dette området, og det kjennes jo også mye verre ut enn det egentlig er. Likevel, når de får en ordentlig forklaring på dette med rystelser, godt hjulpet av en video fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, så blir det greit akseptert. Vi har også hatt rystelsesmålinger underveis, som kun har vist lave verdier, og det har ikke vært noen setningsskadeproblematikk her, avslutter han.