Har ansatt skolelei ungdom i 50 år

– Det har alltid vært sånn at skolen ikke har passet for alle. Allerede på 70- og 80-tallet rekrutterte vi ungdom som ikke likte seg på skolen, men som ønsket å jobbe med praktiske ting. Mange av disse er grunnmuren i firmaet vårt i dag, sier Albert Hæhre, som grunnla Hæhre Entreprenør i 1974.

– Neste år er det vel 50 år siden jeg begynte å ansette slik ungdom, som gjerne hadde voldsomt mye energi, som holdt mye leven i klassen og var sjefen i friminuttet. Det var denne typen vi så etter, for jeg har bestandig sett på disse som en ressurs. Forskjellen fra den gang til i dag er at det nå kreves en fagutdannelse med mye teori for å få lov til å jobbe i vår bransje. Og det er jo her hele problemet har oppstått, sa Hæhre videre fra scenen på Arctic Entrepreneur, der han var sammen med MEF-sjef Julie Brodtkorb for å snakke om hva anleggsbransjen kan gjøre for ungdommene som faller utenfor. Og dem er det mange av.

Mangler ikke mastergrader, men praktikere

– Vi har et skolesystem i dag hvor man kun blir målt på evnen til å tilegne seg teori. De som ikke har sin styrke i teori, kommer dermed inn i et system der de hver eneste dag kommer hjem fra skolen med litt mindre mestringsfølelse enn da de dro på skolen om morgenen. Hva skjer da? Jo, de ender gjerne opp som «dropouts». Dette dreier seg faktisk om en ganske stor gruppe; til sammen 30 000 personer, som det offentlige mener vi ikke har nytte av, sa en tydelig engasjert Brodtkorb under seansen.

Annonse

– Politikerne har ivret for få folk til å søke yrkesfag, men de har ikke fylt på med skoleplasser på de retningene som er populære, som blant annet anleggsteknikk. Mange steder rundt i landet må man derfor ha opp mot 4,6 i snitt for å komme inn. Du skal være ganske teoretisk flink for å klare 4,6 i snitt. Derfor har vi jobbet mye med å få politikerne til å forstå at det hjelper ikke å satse på yrkesfag når praktikerne ikke kommer inn. Vi mangler nemlig ikke mastergrader her i landet; vi mangler praktikerne!

Høl i huet

Albert Hæhre og Hæhre Entreprenør har altså gått i bresjen for å gi et tilbud til de ungdommen som ellers kanskje ville falt utenfor. Mange unge anleggsarbeidere kan takke Hæres «skoleprosjekt i Vikersundbakken», for at de kom seg ut i bransjen.

– Dette er det syvende året vi har Skoleprosjektet i Vikersundbakken. Det starta vi for å forsøke å gi disse ungdommene et tilbud. For det at man må ha 4,6 i snitt for å bli anleggsarbeidere, er jo helt høl i huet, for å si det rett ut. Vi har elever helt ned i åttende klasse som tas ut av skolen, fordi de ikke fungerer, og som settes sammen med eldre anleggsledere, som har kanskje litt tilsvarende bakgrunn og som kan behandle ungdom, forteller Hæhre.

Annonse

– Dette er et spleiselag fra næringslivet, der vi har fått med oss store maskinleverandører til å sponse med maskiner og en lokal dagligvare som holder oss med mat. Også NAV er tett inne som en viktig bidragsyter, og likeledes det offentlige skolesystemet og fylkeskommunen som holder tak i det som kreves av teori. Vi tar disse ungdommene inn, prøver å lære dem å kjøre maskiner og gir dem et grunnlag med håp om å kunne nå det endelige målet om å få fagbrev og kunne jobbe enten i vår bedrift eller andre bedrifter. Dette er et lite bidrag, men det betyr så mye, sier han.

Les også: Hæhre tar ansvar

Ingen er imot – ingenting blir gjort

Både Julie Brodtkorb og Albert Hæhre mener imidlertid at det burde vært et bedre offentlig system for disse praktisk anlagte ungdommene, som ikke trives i den teoretiske skolen.

– Det er bevist gjennom dette skolesystemet til Hæhre at det er flere måter å lære seg teori på. Men skal man få til dette ellers rundt om i Norge, så må jo alle begynne helt fra «scratch», og forhandle med sitt NAV-kontor og sin fylkeskommune. Det skal sies at også mange andre av våre bedrifter allerede tar inn enkeltpersoner som sliter og som har falt ut, men det trengs et litt mer systematisert opplegg, for å plukke opp alle disse som sliter. Og vi kan jo heller ikke forvente at det er bedriftene våre som skal ta hele kostnaden. Dette er et av de store samfunnsproblemene, og NAV har det største budsjettet av alle etater i dette landet. Det krever bare at Stortinget vedtar en merknad der det står at denne typen tiltak skal prioriteres i NAVs budsjetter, sier hun.

– Dette er noe av det mest frustrerende å snakke med politikere om, for det er jo ingen som er imot. I politikken er det nemlig sånn at hvis ingen er imot, så blir det heller ingen debatt og ingen prestisje – og da blir heller ingenting gjort.

Handler om å få snudd en trend

– Jeg forstår ikke at det skal være så fryktelig vanskelig. Hadde man for eksempel lagd et system der man hadde gitt en sum penger for hver gang disse ungdommen klarte å gjennomføre et fagbrev, så er jeg overbevist som at bedriftene, med støtte fra de lokale skolene som tar teoridelen, hadde klart alt det andre av opplæring. Det er den beste læringen de kunne fått, og det hadde nesten vært en gratis skole, som kunne vært utnytta over hele landet, sier Albert Hæhre.

– Det handler ikke om at bedriften skal tjene penger på det – det tror jeg ingen av bedriftene her i salen tenker på. Det handler om å hjelpe disse ungdommene inn, samtidig som bedriftene sikrer seg solide arbeidstakere. Vi må få snudd en trend. For det blir jo stadig flere som faller utenfor.