Langs Skiensvassdraget finner vi den vesle bygda Lunde i Telemark. Foruten produksjon av epler og jernverket, er slusene i Telemarkskanalen det mest kjente landemerket. Nettopp kraftproduksjonen fra vannet i kanalen er noe av kjernen av denne saken.
Av: Fredrik Tronhuus
Midt i Telemark foregår verdensledende utvikling på maskinsiden i anleggsbransjen. Tveito Maskin AS har gått sammen med Applied Hydrogen og Volvo Maskin om å utvikle en gravemaskin som skal gå på hydrogen. Med teknologi-interesserte ingeniører både hos entreprenør og utvikler ble partnerskapet til litt tilfeldig.
Kjennskaper fra motorsporten ble til samarbeid
Flere av ildsjelene i dette partnerskapet kjenner hverandre fra motorsportmiljøet. Men at veien skulle gå sammen fra banekjøring til anleggsplassen var ikke gitt.
– Vi skulle egentlig snakke om næringseiendom, og jeg sa litt tilfeldig at vi er desperate i anleggsbransjen til å få alternativer til strøm. Sånn ble ideen tent, sier daglig leder og ingeniør Hallgeir Lie i Tveito Maskin. Partner er Kongsberg-bedriften Applied Hydrogen. Første pilotprosjekt for hydrogen-drift er ombygging av en eldre Volvo gravemaskin.
ILDSJEL1: Daglig leder i Tveito Maskin, Hallgeir Lie. (Privat foto).
Teknologi fra bilindustrien
Rammeverket for utviklingen er en 30-tonns 2013-modell Volvo EC300. Dieselmotoren vil bli erstattet med brenselceller sammen med en elektrisk motor. Brenselcellene omdanner hydrogenet på tanken til strøm, som lagres i et batteri før maskinføreren bak stikkene slipper kraften løs.
Tåler planen til de driftige ingeniørene møtet med virkeligheten, er maskinen i hydrogenelektrisk drift sent på høsten 2022.
– Det er ganske store saker å ta på seg for en bedrift med 35 ansatte? spør Anleggsmaskinen Hallgeir Lie.
– Vi er med i et partnerskap som skal utvikle dette konseptet. Vi er en pådriver for ideen fordi vi ser at her på bygda er ikke el noe alternativ. Det er ikke konsentrert utbygging der vi driver, og infrastrukturen rundt mangler helt for å få strøm ut til maskinene, sier han.
En tredje revolusjon
– Men hvorfor akkurat hydrogen?
– Det er ikke så mange energikilder det er «litt fart i». Vi står der med de energikildene vi har, og hydrogen. Det er moro å være med på. Vi ser det verdenslederne sier i Glasgow og det er moro for oss å være med på å finne løsningene, sier Hallgeir Lie, som har lang fartstid i anleggsbransjen og ingeniørutdannelse som bakgrunn.
– Jeg har vært med på to revolusjoner i anleggsbransjen. Først med tiltrotator og så GPS. Jeg har stor tro på at hydrogen kan bli den tredje revolusjonen. Logistikken er det vi må få til å fungere. Den må bli rasjonell og fornuftig. Målet er at dette blir mer på høyde med sånn vi bruker diesel i dag.
Tilbake til elva
Skiensvassdraget er landets tredje største. Nedbørsfeltet strekker seg til langt opp på Hardangervidda. Det betyr mye kraft ned kanalen gjennom nettopp Nome kommune i Telemark. Denne kraften ser Applied Hydrogen for seg å utnytte til å omdanne strøm til hydrogen.
– Vi ser for oss å utnytte det vannet som allerede passerer kraftverket. Vi skal lage et logistikksystem med færrest mulig omlastinger og som er mest mulig effektivt. Entreprenøren må være trygg på at de har hydrogen tilgjengelig når de trenger det, sier daglig leder i Applied Hydrogen, Vidar Sten-Halvorsen.
Teknisk krevende?
Ofte slippes vann forbi demninger uten å lage strøm. Dette skal det nå bli slutt på. Løsningen er en 40-fots konteiner med hydrogentanker, som fylles opp når det lokale e-verket ikke får så godt betalt for strømmen. Strømmen går gjennom elektrolyse og gjør at energien kan lagres i form av hydrogen på mobile konteinere som skal fylle gravemaskiner på anlegg.
ILDSJEL2: Daglig leder i Kongsberg-bedriften Applied Hydrogen, Vidar Sten-Halvorsen. (Privat foto).
– Vi har hatt energiselskaper og mindre vannkraftverk som tar kontakt og som har vannføring som de ikke klarer å utnytte i dag. De slipper forbi turbin, enten når det er mye vann eller lite kraftbehov. Her kan vi sette opp et anlegg for å mellomlagre energien i form av hydrogen, som ikke blir nyttiggjort i dag. Dette kan leveres til anlegg, forteller en engasjert Vidar Sten-Halvorsen.
– Hvor teknisk krevende er det å temme hydrogenet i en slik drift?
– Vi baserer oss på det gode arbeidet som er gjort med standardisering om hvordan man bygger fyllestasjoner i stort monn i Europa. Det er gode ISO-standarder for å ivareta sikkerhet på en god måte. Vår oppgave er å få dette til å fungere på anlegg og flytte fyllestasjoner med anleggsprosjektene. Vi kommer til å gjennomføre kurs og HMS-opplæring hos maskinførere og entreprenører før de tar det i bruk.
Det store bildet
Regjeringens klimamål er som kjent at alle deler av norsk økonomi skal redusere minst 55 prosent klimagassutslipp innen 2030. Det vil kreve omlegging av alle deler av hvordan anleggsdrift gjøres. Spørsmålet fra Anleggsmaskinen er derfor enkelt:
– Hvor er vi om fem-ti år med de løsningene dere ser for dere i anleggsbransjen?
– Vi er i en sped begynnelse nå, og våre første maskiner ser ut til å komme i drift i 2023. Så vi er i en innledende fase nå de neste årene. De første fem til syv årene blir en omleggingsfase, der det vil bli mer bruk av vår type teknologi. For maskiner på 22 tonn og oppover har jeg har tro på at hydrogen kan dominere på lengre sikt, slår Sten-Halvorsen fast.
Hybrid-system
Applied hydrogen skal levere en «ombyggings-kit» på dieselmaskiner. Selskapet har en plan for å lage et nytt økosystem for hvordan anlegg skal hente sin energi. Brenselceller er kjernen i hydrogenmaskiner og disse skal kunne brukes som power-bank til å drive elektriske maskiner. De store gravemaskinene vil bli utstyrt med standard kontakter for høyt effektuttak, som kan være kraftverk for å lade mindre maskiner.
– Jeg ser for meg et mer hybrid-system der hydrogenmaskinene kan generere elektrisk kraft til mindre elektriske maskiner på anleggene. Vi må se på en modernisering av energikonseptet på anlegg. Det gir mindre behov for kraftutbygginger, avslutter Sten-Halvorsen.