Timo Svendsgård har papirene på stell. 18-åringen er bare så vidt i gang med læretida. Likevel har han allerede lappen på «alt» av maskiner – pluss arbeidsvarslingskurs og ADK-bevis.
Tekst: Jørn Søderholm
– Bedre utdanna 18-åring skal du lete lenge etter. Før han ble myndig hadde han allerede gjennomført teori, praksis og eksamen på fem av seks maskinførerkurs. I anleggsbransjen blir han sammenlignet med fotballikonet Lionel Messi.
Det sier NRK Nordland i en reportasje om Timo Svendsgård fra Reipå på Helgeland.
– Haha, ja det var stas å få den anerkjennelsen. Det har vært en aldri så liten kø av presse her. De har vært opptatt av alle sertifikatene jeg har. Hvordan jeg har klart det, og planene mine for framtida.
Ta over
– Hva er planene?
– Å ta over familiebedriften. Jo fortere jo bedre. Men jeg må først sette meg inn i alt her. Det er utrolig bra å endelig få komme i arbeid. Vi holder på med mange morsomme prosjekter. Det blir kjekt å få lære seg grunnarbeid og hvordan ting er bygget opp, sier Timo Svendsgård.
Vi møter ham i fjor sommer i steinbruddet like ved Reipå. Her har familiebedriften Reipå Knuseri AS drevet siden de tok over uttaket da veivesenet var ferdig med veien til Ørnes på åttitallet. To år på videregående skole var akkurat slutt, og Timo hadde akkurat kommet i gang med læretida. Formelt sett, i alle fall. I praksis har han jobbet i bedriften og levd i, rundt og med maskiner og virksomheten hele livet. Maskin har han kjørt siden han var liten gutt, akkurat lang nok til å rekke fram til alle spaker og samtidig se ut av frontruta. Den første lønna fikk han på sommerjobb i femte klasse.
– Jeg fikk et lass singel å måke utover for hånd. Det har bygget seg opp derfra. Det har vært mye god læring i det mange kaller skitarbeid, der man får vise at man kan holde mote oppe og gjennomføre.
– Noen eksempler?
– Jeg og han der plukket 66 tonn med brostein, vasket de og puttet i sekker. Vi fikk tømt noen semilass og fylte det over i tonnposer. Vi brukte en og en halv uke på det. Det var tungt men en grei jobb, konstaterer Timo.
Maskinførerbevis i alle klasser
«Han der» står ved siden av Timo: Ruben Johansen, søskenbarn på samme alder. Til daglig studiespesialiserende-elev på videregående skole. Men godt vant til å jobbe, og med papirene i orden også han. Ruben har både arbeidsvarslingskurs og maskinførerbevis M2 og M4. Etter videregående blir det ingeniørutdanning.
Timo har maskinførerbevis på alle klasser, unntatt gravelaster. Truckførerbevis har han også, samt arbeidsvarslingskurs for arbeid langs vei og ADK-1-bevis.
– Vi hadde arbeidstilsynet på besøk i går. Det er kjekt å ha papirene på stell når de kommer. Og når vi skal regne anbud, så kommer vi lengre med at vi alle har papirer. At man er som en potet og kan gjøre alt er en fordel i en liten bedrift.
– Hva trives du best med selv?
– Det morsomste er å kjøre gravemaskin. Jo større jo bedre. 480-en i bruddet er den største vi har i firmaet. Den veier 50 tonn. Og høvel. Jeg har noen timer i høvelen også. Både her i bruddet og for å holde det slett på grusveier. Det er spennende. Greit å ha det på stell, sier Timo Svendsgård.
Samhold og helhet
I god tid før han begynte på læretida har han vært med på mye variert i jobber og prosjekter. Kabelgrøfter i parken. Kraftstasjon på Askvollsletta. Mye veioppbygging. Lagt gassledning på Burøya i Bodø, til sildoljefabrikken der. Der kom forresten ADK-beviset til nytte. Med det sertifikatet i lomma fikk han lov til å sveise.
– Samholdet i driften er det aller beste. Det er et helt fantastisk samhold vi har. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med alle i praktisk arbeid. Når man ser at alt samles i en helhet. Det er fantastisk å få oppleve det, sier den unge lærlingen og helgelendingen.
Bedriften Reipå Knuseri ble etablert av bestefaren tilbake i 1970. I dag er det Frank Robert Svendsgård (51) som eier og driver bedriften med 25 ansatte. Han er selv lærlingeansvarlig i bedriften, og fornøyd med å ha fått sønnen ut i læretida.
Fagbrev som anleggsgartner
Også han har papirene i orden, med flere fagbrev. Det siste tok han her i fjor våres, da han avla fagprøve som anleggsgartner. Hvorfor det, egentlig?
– Ja, du kan så spørre. Jeg spurte de andre, men ingen var interessert i det. Da sa jeg til dem at jeg skulle ta det sjøl. Og det gikk bra. Vi driver med mye prosjekter der utemiljø er en del av jobben. Vi måtte ha et fagbrev i bedriften for å få sentral godkjenning på det fagområdet. Man gjør jo sånt hele tida. Men når man får det konsentrert ned i en prøve og skal ligge på knærne en uke for å plante blomster og legge brostein, det var litt uvant. Man skal kunne alle latinske navn på blomstene også.
– Du leste mye da?
– Nei, da. Google er et utrolig bra redskap, humrer Frank Robert Svendsgård.
For ham og Reipå Knuseri AS er kunnskap og kompetanse viktig. Både den praktiske kompetansen ute, men også den formelle synliggjøringen av kunnskapen gjennom fagbrev og annen utdannelse.
Han pleier å ha to-tre lærlinger inne til enhver tid. Nå har bedriften tre: Timo og én til Krister Lorentsen i anleggsmaskinførerfaget, og Liv Marie Freding Sletvold som lastebilsjåfør i transportfaget.