Unik lærlingesatsing i skogen

– Svært få bedrifter, om noen, tar inn like mange lærlinger i skogfaget som Johansen Skogsdrift AS. Det er meget spesielt og imponerende, særlig med tanke på det store produksjonspresset i bransjen.

Det sier John-Are Silset, daglig leder i Opplæringskontoret for anleggs og bergfagene (OKAB), region Øst. Han er med å følge opp lærlingene hos Johansen Skogsdrift AS, som holder til på Elverum.

– I anleggsbransjen vil nok ikke tilsvarende tall nødvendigvis imponere like mye, men med tanke på det store produksjonspresset det er i skogsbransjen, er det grunn til å hylle denne bedriften, som faktisk har hatt lærlinger inne kontinuerlig siden 2006, sier han.

DYRT: Ett hogstlag, med en hogstmaskin og en lassbærer, koster åtte millioner kroner, bare for maskinene. Det stilles derfor strenge krav til produksjon. Her er en lassbærer i aksjon. (Foto: Runar F. Daler).

Halv million i tap per lærling

Fagsjefen for avdeling skog i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Bjørn Lauritzen, bekrefter at denne satsingen på lærlinger er helt uvanlig i skogsbransjen.

– Noe av det spesielle i skogbruket, er at hele verdikjeden skog og tre, som omsetter for over 40 milliarder kroner årlig, er avhengig av relativt få, men ekstremt produktive skogsmaskinførere. Og nettopp dette produksjonskravet i skogbruket gjør at det å ta inn en lærling er en stor investering for skogsentreprenørene, forteller Lauritzen.

– Hver lærling betyr en «kostnad» på om lag 500 000 kroner i tapt omsetning i løpet av læreperioden, siden det tar over to år å komme opp på et nivå hvor man faktisk går i pluss. Denne kostnaden, i kombinasjon med relativt små bedrifter, gjør at hver enkelt lærling har en stor innvirkning på bedriftens økonomi og resultat, sier han.

LÆRLINGESATSING: Svært få bedrifter, om noen, tar inn like mange lærlinger i skogfaget som Johansen Skogsdrift AS. Bedriften har hatt lærlinger kontinuerlig siden 2006. Jørgen Bue (stående ved hytta) og Tobias Veines Johansen (midten nede) tok fagbrevet tidligere i år, mens Vebjørn Bekkelund (venstre) og Sander Surén (høyre) er nåværende lærlinger. (Foto: Runar F. Daler).

Overtok driften rett før pandemien

Johansen Skogsdrift er en familiebedrift som strekker seg tilbake til 1950-tallet. Torleif Johansen begynte å transportere tømmer med hest, og i 1960 kjøpte han sin første traktor. Oppdragsmengden økte sakte, men sikkert, og i 1977 etablerte han Torleif Johansen skogentreprenørfirma, som ble til Johansen Skogsdrift AS i 1992. Alle Torleifs fire sønner ble involvert i firmaet, men to av dem solgte seg etter hvert ut. De to gjenværende brødrene overlot driften til sine sønner Tom Johansen og Steffen Johansen i 2020. Vi besøkte dem på hjemmebane i skog-Norges hovedstad, Elverum.

– Vi tok over i februar i fjor, en måned før Norge stengte ned. Det ble en litt spesiell start, forteller daglig leder Tom Johansen, som har bakgrunn fra økonomilinja på høyskolen på Rena (i dag en del av Høgskolen Innlandet).

– Vi har jo hatt det i tankene en god stund at vi kanskje skulle ta over driften, selv om jeg egentlig aldri hadde noen spesiell interesse for skog. Da jeg gikk på Rena, begynte jeg å føre regnskapet her, og da ble det raskt ganske interessant. Det vokste på meg, og i dag er det kjempespennende, sier Tom, som er sønn av tidligere daglig leder Trond Johansen.

FAGBREV=BIL: Alle lærlinger i bedriften får egen firmabil når de har bestått fagprøven og blitt fast ansatt. Jørgen Bue og Tobias Veines Johansen, som nylig har fått fagbrevet, er dermed også stolte førere av en slik pick-up. (Foto: Runar F. Daler).

Får firmabil når fagprøven er bestått

– Bedriften har blitt bygd stein på stein. Vi hadde lenge en forsiktig og gradvis vekst, men de siste fem årene har vi omtrent doblet både omsetning og antall ansatte. Da Tom begynte her i 2015 hadde vi seks hogstlag – nå har vi 11. Hvert hogstlag inneholder en hogstmaskin og en lassbærer, forklarer Steffen Johansen, som er driftssjef skog i firmaet, søskenbarnet til Tom og sønnen til Bjørn Johansen. Han gikk skoglinja på Solør videregående skole, avdeling Sønsterud, og har selv vært lærling og tatt fagbrev i bedriften. Fra 2006 ble han fast ansatt i familiebedriften, som utfører både tynning og sluttavvirkning, og avvirker drøyt 330 000 kubikkmeter tømmer årlig.

– Vi er 30 ansatte her nå, hvorav 23 kjører maskin. Hele ti av disse har vært lærlinger og tatt fagbrev her. Vi har også tre skogsoperatører her som overhodet ikke hadde peiling på skog i utgangspunktet, sier han. Videre forteller han at alle lærlinger i bedriften får egen firmabil når de har bestått fagprøven og blitt fast ansatt.

«Det eneste som er litt synd, er at ingen jenter har søkt her ennå. Det hadde vært positivt å få inn jenter – for dynamikken og miljøet i bedriften.»

Vil gjerne ha kvinnelige lærlinger

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?
– Det er hovedsakelig for å sikre egen arbeidskraft, for vi trenger jo folk. Vi har dessuten veldig god erfaring med å ta inn lærlinger. Da får vi også forma dem selv. De er ofte ikke så flinke på skolen, men våkner gjerne til liv når de kommer hit, sier Steffen Johansen.

– Vi har også ansatt folk som har vært i andre bedrifter i mange år og er vant til å gjøre ting på sin måte. Det er ikke alltid det sammenfaller med slik vi gjør det her, skyter fetter Tom Johansen inn.

– De unge gutta er dessuten ganske flinke med ny teknologi. Det er ganske høy snittalder i skogsbransjen, og det skal jo hogges skog i fremtida også. Vi har planer om å holde på noen år, så vi må jo ha inn noen yngre. Lærlingene er generelt nysgjerrige og lærevillige, og de har god arbeidsmoral, sier han og røper at de nå vurderer å ta inn enda flere lærlinger.

– Det å satse på lærlinger er noe Trond var veldig opptatt av. Det har fungert veldig bra, så vi har bestemt oss for å fortsette med det. Det eneste som er litt synd, er at ingen jenter har søkt her ennå. Det hadde vært positivt å få inn jenter – for dynamikken og miljøet i bedriften.

For lite maskinkjøring på skolen

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– Lite fravær og god adferd. Jobben er fullt overkommelig, så lenge interessen er der og viljen og evnen til å lære og stå på, sier driftssjef Steffen.

– Vi har en del utplasseringselever fra Vg1 her. Gir de et godt inntrykk da, så er veien kort til å få lærlingeplass etterpå. Det er jo også enkelte vi ikke har hatt helt trua på, men som likevel har vist seg å bli meget dyktige fagfolk. For å fungere i denne jobben, bør du trives med ansvar. Foruten interesse for skogsmaskiner, bør du helst like litt data, og det er en fordel om du liker å skru litt. Men først og fremst bør man trives med å jobbe alene – man sitter jo ute i skogen i 10 timer, sier han.

– Til gjengjeld får sjåførene selv være med og bestemme hva slags maskin de skal kjøre. Da jeg begynte her hadde vi kun John Deere-maskiner, mens vi nå også har Komatsu, Ponsse og EcoLog. Det er jo viktig at de trives i den maskina de skal kjøre, i og med at de tilbringer å mye tid i den. Lærlingene er som oftest ganske dyktige skogfagmessig når de kommer fra skolen, men vi skulle ønske at de hadde litt mer maskinkjøring på skolen.

I VEKST: Johansen Skogsdrift AS har blitt bygd stein på stein – eller stokk på stokk, om du vil. Bedriften hadde lenge en forsiktig og gradvis vekst, men har de siste fem årene doblet både omsetning og antall ansatte. (Foto: Runar F. Daler).

Får prøve både sluttavvirking og tynning

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Vi tar dem imot og går gjennom rutiner, våre holdninger og hvordan vi ønsker at det skal være her. Deretter får vi på dem arbeidsklær og sender dem ut i et arbeidslag, hvor de følges opp av gutta ute. Som oftest begynner de på et tremannslag, hvor de går litt frem og tilbake mellom hogstmaskin og lassbærer. De fleste lærlingene vil helst kjøre hogstmaskin, men de to vi har her nå har hver sin favorittmaskintype, sier daglig leder Tom Johansen.

– OKAB har møter med lærlingene her på kontoret én gang i halvåret. Da er som oftest Steffen også med, og av og til jeg. Lærlingene er veldig pliktoppfyllende, og ting går generelt veldig bra. Vi kjører også enkelte kurs på Sønsterud for lærlingene, blant annet ett som handler om hvordan man bør kjøre skogsmaskin på mest mulig effektiv måte.

– I tillegg tar vi inn alle hogstlagene til samtale to ganger i året, fortsetter Steffen Johansen.

– Da hører vi hvordan det fungerer dem imellom, hvordan produksjonen går og hva de er fornøyde eller misfornøyde med. Lærlingene bytter gjerne litt rundt på ulike hogstlag, og vi forsøker å la dem få prøve både sluttavvirking og tynning. Tidligere begynte lærlingene oftest med tynning, men det har vi endret på. Tynning er jo egentlig mer krevende, for da kommer mer av det skogfaglige inn; blant annet hvordan man skal unngå skader på andre trær og vegetasjon.

STRENGE PRODUKSJONSKRAV: Det strenge produksjonskravet i skogen gjør at det å ta inn en lærling er en stor investering for skogsentreprenørene, sier fagsjef skog i MEF, Bjørn Lauritzen. (Foto: Runar F. Daler).

Står bak hver 120. drikkekartong i verden

– Til å følge opp lærlingene ute, forsøker vi å se an hvem som er dyktige til å lære bort. Vi har noen faste, som vi gjerne sender lærlingene til, men det hender vi rokerer litt for å få det til å fungere bedre. Alle våre sjåfører lønnes på akkord, og det er derfor ikke alle som er like begeistra for å ha med seg en lærling, for det kan risikere å gå utover lønna. Men alle som har med lærlinger får et opplæringstillegg, for å kompensere for dette, forklarer Tom.

– Dette er jo dyr moro. Ett hogstlag, med en hogstmaskin og en lassbærer, koster åtte millioner kroner, bare for maskinene. Det stilles derfor strenge krav til produksjon. Det er også ett helt års leveringstid på nye maskiner, og det er vanskelig å vite hvordan verden ser ut om ett år, så det er litt risiko i dette her, sier han.
En av bedriftens store oppdragsgivere er forresten det finsk-svenske selskapet Stora Enso. De kjøper halvannen million kubikkmeter massevirke i Norge årlig, til sin kartongfabrikk i Karlstad. Hver sjette drikkekartong i verden produseres på denne fabrikken. Halvparten av tømmeret kommer fra Norge, og Johansen Skogsdrift leverer 10 prosent av dette igjen. Det betyr, ifølge den økonomiutdannede bedriftslederen, at bedriften står bak hver 120. drikkekartong i verden.

God oppfølging av dyktige fagfolk

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Johansen Skogsdrift AS har tatt inn lærlinger over mange år, og samarbeidet med OKAB har hele tiden vært meget bra. Det er Steffen som er mest involvert i samtalene med lærlingene, og med tanke på hans bakgrunn som lærling med fagbrev i bedriften passer han svært godt til å være faglig leder, sier OKABs John-Are Silset.

– Johansen Skogsdrift er en veldig stor aktør i bransjen og har et godt rykte. Ungdommen ønsker å jobbe der og bedriften får mange lokale søkere. Det er faste rammer, trygghet og lærlingene får god oppfølging av dyktige fagfolk. Svært mange av de tidligere lærlingene jobber fortsatt i bedriften, og det sier vel det meste om hvordan lærlingene og ansatte har det.

– Foruten de faste halvårssamtalene vi har med lærlingene og faglig leder, får lærlingene også tilbud om ulike kurs i løpet av læretida. Johansen Skogsdrift har svært mye kompetanse internt, men de benytter også eksterne til faglig påfyll, noe også lærlingene får ta del i.

 God stemning og godt miljø

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– Det virker på meg som om lærlingene er trygge og komfortable i denne bedriften. De som har ansvar for opplæringen og oppfølgingen av lærlingene ute i arbeidslagene, har gjerne fulgt opp mange lærlinger tidligere, og er utrolig viktige for kompetanseutviklingen internt, sier Silset.

– Jeg opplever også at bedriften strekker seg langt hvis det er utfordringer med lærlingene, noe jeg vet at lærlingene setter stor pris på. Det er en god stemming og et godt miljø i denne bedriften, og lærlingene trives med den tilliten og ansvaret de får her.