Sier aldri nei til lokale lærlinger

Daglig leder i Ramlos AS fra Os i Østerdalen, Per Martin Rønningen, begynte selv som lærling i bedriften på 80-tallet. Nå satser han videre på lærlinger. – Vi ønsker å ansette lokalt, og har aldri sagt nei til en lokal lærling, slår han fast.

I 1947 sto anleggsarbeideren Leif Ramlo med hakke og spade og bygde vei i Os i Østerdalen. Han syntes det gikk smått framover, og begynte å gruble på om det ikke kunne være mulig å kjøpe en av disse moderne bulldoserne han hadde lest om. To år senere ble drømmen virkelighet, da han sammen sin svoger troppet opp hos Hesselberg i Oslo og kjøpte en Allis Chalmers modell HD10, som med alt utstyr på plass veide 14 tonn og kostet 85.000 kroner. Det var mye penger den gangen, men arbeidet med den nye maskinen gikk over all forventning. Allerede noen måneder senere hadde han kjørt inn nesten like mye som bulldoseren kostet, og i løpet av to år hadde den dristige anleggsarbeideren blitt kommunens største skatteyter.

Samfunnsaktør

Det var starten på Ramlos Bulldozerdrift, som alltid har vært en betydelig samfunnsaktør i hjemkommunen. I 1978 ble bedriften omgjort til aksjeselskap, og i 2013 endret den navn til Ramlos AS, samtidig som Per Martin Rønningen overtok som eier og daglig leder.

– Vi er veldig aktive her i lokalmiljøet. Foruten tradisjonelle jobber innen veibygging, tomtegraving og vann og avløp, har vi blant annet bygd ut idrettsanlegg, fotballbaner, skiskytteranlegg, flerbrukshall og kraftverk her i området, forteller Rønningen.

– Vi går ofte tidlig inn i prosjekter, som hyttefelt, boligfelt og alpinsenter, for det engasjerer oss å skape og utvikle ting lokalt, som i tillegg kan gi mer arbeid over tid, sier han.
Ytterligere lokal støtte sørger bedriften for å gi ved å sponse en rekke lokale idrettshelter, hvor Therese Johaug er den mest kjente. Og ved å ta inn lokale lærlinger, selvfølgelig. Ramlos har for tiden seks lærlinger; fire i anleggsmaskinførerfaget og to i yrkessjåførfaget.

BRA TEAM: Fra venstre: Marthe Hokland, Tor Ole Smedås og Per Martin Rønningen fra Ramlos AS, og Nina Søndmør fra OKAB. I gravemaskinen sitter maskinfører Jon Erik Nygjelten. (Foto: Runar F. Daler).

Engasjerte lærlinger

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er selvfølgelig viktig for rekruttering, både til selskapet og til bransjen. Og når man får dem inn tidlig, kan man være med og forme dem i langt større grad enn ellers, slik at de blir best mulig fagarbeidere, sier Rønningen.

– I tillegg er det utrolig moro å ta inn unge folk og se at de utvikler seg. Det er gøy å se at de tar ansvar, er engasjerte og tar i et tak. Hvis jeg ringer lærlingene i helga og ber dem komme og brøyte, er det aldri nei hos dem. Vi har stadig flere funksjonskontrakter, og lærlingene er også med på kantklipp og sommervedlikehold langs fylkesveier på sommeren, og brøyting av fjellovergang på vinteren. Dette er kontrakter hvor det er krav om en viss prosentandel lærlinger. Det har uansett aldri vært noe problem for oss, da vi alltid har hatt en forholdsvis høy andel lærlinger, sier han.

«Her må de bruke huet og tenke selv, og dermed blir de raskt selvstendige.»

Vil ha inn jenter

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– De fleste kjenner jo hverandre her i området, og de vi tar inn kjenner vi som oftest fra før. Uansett har vi aldri sett på karakterer, sier Rønningen.

– Stort sett alle kommer fra gård og er vant til å jobbe, og der er det ikke noe som heter fravær. Dessuten veit vi hvor de bor, og vi kjenner foreldrene, sier Marthe Hokland og ler. Hun er økonomi- og administrasjonsansvarlig i bedriften.

– Nesten alle vi tar inn, har også vært her tidligere; enten på utplassering fra videregående, eller allerede på ungdomsskolen som ekstrahjelp eller sommerjobb. Vi ser jo fort om de duger da, skyter Tor Ole Smedås inn. Han er prosjektleder og lærlingenansvarlig i Ramlos, og dessuten barnebarnet til grunnlegger Leif Ramlo.

– Vi har forresten aldri hatt en lærling her som ikke har bestått fagprøven. Det eneste vi kan tenke oss litt mer av her, er kvinnelige lærlinger. Vi har kun hatt ei jente her tidligere, så det er på tide vi får inn noen flere, sier Smedås.

Varierte oppgaver = allsidige fagarbeidere

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Vi har en rutine, hvor de får utlevert arbeidsklær og nøkler, en gjennomgang av HMS-rutiner, og de får en håndbok med beskrivelse av en lang rekke prosedyrer, som de må signere på at de har lest og forstått. Vi setter av god tid til dette, for det er viktig at lærlingene føler de bli tatt imot på en fin og riktig måte, sier Marthe Hokland.

– Når de så kommer ut i produksjonen, er det er viktig å gi dem varierte oppgaver, så de blir allsidige fagarbeidere, fortsetter daglig leder Rønningen.

– Vi prøver å gi lærlingene en kontinuerlig opplærlingsfase, ved at de får prøve seg på ulike prosjekter, ulike maskiner og ulike arbeidsoppgaver. Det er nok kanskje litt enklere i et mindre selskap som dette enn i de store. Her må de bruke huet og tenke selv, og dermed blir de raskt selvstendige. Noen av lærlingene vurderer også å ta skrittet videre til teknisk fagskole, noe vi selvfølgelig er positive til, sier han.

LOKAL TILKNYTNING: Ramlos AS er involvert i mange prosjekter i nærområdet. Her fra utbyggingen av Jakobsåsen hyttegrend i Dalsbygda. (Foto: Runar F. Daler).

Skaper trygghet rundt lærlingene

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Ramlos AS satser virkelig på lærlinger. De fokuserer på lokal ungdom, og de behøver ikke ha den «rette» 2+2-CV-en for å få læreplass. Bedriften er «tett på» hver enkelt lærling, og virker å ha full oversikt over hva de trenger av oppfølging for å utvikle seg i riktig retning, sier opplæringskonsulent Nina Søndmør i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB). Hun følger opp bedriftens fire anleggsmaskinførerlærlinger.

– Det er høyt faglig nivå i bedriften, med mange gode instruktører og en egen «lærlingeansvarlig». Det virker på meg som de har en egen evne til å skape trygghet rundt lærlingene, og det er en bedrift med stor «takhøyde», hvor lærlingene får lov å prøve seg, og får lov å feile. Daglig leder var jo selv lærling i bedriften, så han vet hva det innebærer, og han går foran og setter standarden, sier hun.

– Er det utfordringer i forbindelse med en lærling, snakker vi om det og bedriften tar tak umiddelbart, ved å hjelpe og legge til rette for at lærlingen skal gjennomføre og bestå.

«Det virker som om de opplever en slags «familiefølelse» her; altså at hele bedriften er som en stor familie, hvor alle tar vare på hverandre.»

Full oversikt

– På halvårssamtalene jeg har med bedriften og lærlingene, er de meget godt forberedt, og det blir satt av bra med tid. Lærlingene har ført logg, og har full oversikt. Det er god stemning og humoren sitter løst. Lærlingene får føre ordet først, hvor de forteller litt om egen utvikling, mestring og hvordan de trives, før faglig leder supplerer med sin mening, fortsetter Søndmør.

– Jeg opplever at mange bedrifter tar litt for mye styringen i disse samtalene. Som OKAB-konsulent er jeg veldig opptatt av å høre lærlingens egen opplevelse av mestring og utvikling, og det får jeg virkelig her.

FAMILIÆRT: Prosjektleder og lærlingenansvarlig, Tor Ole Smedås, og anleggsmaskinførerlærling Martin Westvold er henholdsvis barnebarn og oldebarn av firmaets grunnlegger, Leif Ramlo. Martin Westvold har for øvrig fagbrev som tømrer fra tidligere. (Foto: Runar F. Daler).

Som en stor familie

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– De forteller om en variert hverdag med god oppfølging. Her får de lov å prøve selv, men de vet de kan ringe og spørre hvis de står fast. Lærlingene virker generelt veldig trygge og komfortable, og de opplever mestring gjennom å bli gitt ansvar ut fra sitt ståsted. Lærlingene forventer å bli behandlet med respekt, noe de gir uttrykk for at de også blir her, sier Søndmør.

– Det virker som om de opplever en slags «familiefølelse» her; altså at hele bedriften er som en stor familie, hvor alle tar vare på hverandre. Jeg opplever høflige, positive og blide gutter som ærlig forteller hvordan de har det, og så langt har det utelukkende vært positivt.