Med hjerte for de skolesvake

Da daglig leder i Fiskå Maskin var på et skolebesøk og oppdaget at en elev hadde skrevet «jævla kuk» på pulten sin, var han ikke i tvil. – Han vil jeg ha i bedriften vår! utbrøt han.

Maskinentreprenøren på Tau i Strand kommune i Rogaland gir nemlig mer enn gjerne sjansen til de som ikke er så skoleflinke.

– Det er en tendens, både generelt i samfunnet og også i vår bransje, at man spenner bein på dem som ikke har «riktig» skolegang. Vi i Fiskå Maskin er opptatt av å ta inn de som ikke er så skoleflinke. Mange av dem som har opplevd å ikke være flinke på skolen, føler endelig at de mestrer noe når de kommer ut i vår bransje, sier daglig leder og medeier Jan Gaute Krogevoll.

– Jeg likte meg ikke noe særlig på skolen selv, og vi er ganske mange i denne bransjen som «satt på bakerste rad», men som har klart oss bra likevel. Jeg mener selvfølgelig ikke at vi skal spenne bein på de skoleflinke heller, bare for å hevne oss på skoleverket, men man får gjerne litt ekstra følelser for de som ikke er så gode på skolen. Da jeg så at noen hadde skrevet «jævla kuk» mens jeg holdt en bedriftspresentasjon på en fagdag på Øksnevad videregående skole, så tenkte jeg at «han må det være litt tak i», sier han.

Hobbyprosjekt ble til konsern

Det var Jan Gaute Krogevoll som, sammen med Atle Karlson, grunnla Fiskå Maskin i 2007. Det som begynte som et hobbyprosjekt har blitt til et relativt stort firma, og en del av et helt konsern.

– Året før vi starta firmaet var jeg mekaniker, mens Atle, som i dag er driftsleder og medeier, var skytebas. Vi kjøpte en gravemaskin for å ha det litt som en hobby, men så «balla» det fort på seg. Da vi fikk en større jobb for kommunen slutta vi tvert med de jobbene vi hadde, og satsa fullt på dette, forteller Krogevoll.

– Vi fortsatte med mange jobber for det offentlige, og vi økte med én ansatt i året fremt til rundt 2015, da vi også begynte å bygge opp litt administrasjon. Så, i 2017, gikk vi fra 12 til 25 ansatte, da vi fikk nesten alle jobbene vi hadde regna på. Deretter har vi vokst jevnt fram til i dag.

FORNØYD: – Jeg har fått beskjed om at «ingen spørsmål er for dumme», så selv om ting jeg er usikker på kanskje egentlig burde være innlysende, så spør jeg likevel, smiler den ferske lærlingen Jan Even Myrheim (18). (Foto: Runar F. Daler).

Stillstand er tilbakegang

For to år siden kom eksterne eiere inn i selskapet, noe som muliggjør videre satsing og vekst.

– Vi fikk inn BR Industrier og Brødrene Nordbø på eiersiden i 2019. Dette er lokale, store aktører, som omsetter for til sammen seks milliarder kroner. Med en så stor organisasjon i ryggen, har vi mulighet til å utvikle oss videre, og det gir oss tyngde til å konkurrere mot andre større aktører, sier Krogevoll.

– Vi driver også selskapene Ryfylke Stein, Kai & Anlegg og Rycon (hvor vi eier 70 prosent) under samme paraply, og vi har lært av de store eierne å dra nytte av synergiene ved å være et konsern.

– I inneværende år har Fiskå Maskin budsjettert med en omsetning på 72 millioner kroner, opp fra 55 millioner i fjor, og vi sikter oss inn på ytterligere vekst i årene som kommer. Stillstand er tilbakegang, slår han ambisiøst fast.

«Mange av dem som har opplevd å ikke være flinke på skolen, føler endelig at de mestrer noe når de kommer ut i vår bransje.»

Samfunnsansvar

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er jo for å knytte til oss arbeidskraft. Og så er det et samfunnsansvar. Bransjen trenger folk, og folk trenger jobb. Og noen må ta det ansvaret. Det er også et lokalansvar, slik at ungdom skal kunne bo og jobbe der de kommer fra. Vi bestemte oss tidlig for å ta inn lærlinger. Det er bare helt naturlig å gjøre, sier Krogevoll.

– Det er også en fordel å kunne forme dem selv ved å ta dem inn rett fra skolen, skyter Gunnar Erevik inn. Han er anleggsleder og lærlingeansvarlig i bedriften.

– Det er utrolig gøy å se hvordan lærlingene utvikler seg i løpet av de to årene her. Eller tre år eller mer, hvis de ikke har fullført videregående. For vi liker å gi også dem en mulighet til å få et fagbrev, selv om veien er litt lengre, og det av og til kan være litt krevende. Vi har forresten et meget godt samarbeid med OKAB, som vi ringer hvis det er noe, sier han.

– Jeg må innrømme at før Gunnar kom inn som lærlingeansvarlig for ca. tre år siden, var det litt for dårlig system på lærlingearbeidet. Nå er det på et helt annet nivå, og det er behagelig og betryggende å ha en så dyktig person som Gunnar med på laget, skryter daglig leder Krogevoll.

Skolen er for flinke hoder, ikke flinke hender

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– Jeg kan i hvert fall si så mye som at karakterer er noe vi aldri har sett ett sekund på. Skolen er bygd for flinke hoder, men ikke for flinke hender. Analysering av dikt! Hva skal man med det her ute? Da er det viktigere at de klarer å komme seg på jobb i tide om morgenen. Hvis de skal være på jobb klokka sju og kommer slentrende inn sånn i nitida, så skal det litt til å rette opp det inntrykket igjen, sier Krogevoll.

– Jeg er også opptatt av at ikke alle nødvendigvis skal oppfordres eller presses til å gå videre på skole; at man liksom må «gjøre noe mer» enn «bare» å kjøre maskin. Hvis du elsker å kjøre gravemaskin, eller dumper eller hjullaster, så gjør nå gjerne det hele livet. Det er ingenting i veien med det! sier han bestemt.

«Analysering av dikt! Hva skal man med det her ute?»

Solskinnshistorie

– Vi har for eksempel hatt en kandidat her via NAV siden påske i år. Han er oppvokst på gård og er en typisk person med praktiske hender, men han har vært ute av arbeidslivet en stund. Han var så nervøs da han kom hit, men han har virkelig blomstra og fått så mye skryt. Det er en skikkelig solskinnshistorie! Han ble fast ansatt som grunnarbeider i september i år, og det er ordentlig kjekt, fortsetter Krogevoll.

– Vi fikk også inn en via rusomsorgen nylig, som det går det veldig bra med. Han har kjørt litt maskin tidligere, så han fungerer både som maskinfører og grunnarbeider. Det behandlingssenteret han kom fra har spurt oss om å ta inn folk tidligere, men det må jo passe også for oss. Skal vi ta inn folk, så er vi nødt til å ha noen reelle arbeidsoppgaver til dem.

Fordel med utplassering

– Det samme gjelder når det er snakk om utplasseringselever. I fjor hadde vi sju-åtte på utplassering, både fra Vg1 og Vg2. Noen kom også fra ungdomskolen. Vi tar stort sett inn utplasseringselever så lenge vi har arbeidsoppgaver til dem. For vi må jo følge dem opp og gi dem det de trenger av opplæring, sier Gunnar Erevik.

– Når det er sagt, er det jo en kjempefordel med utplasseringselever, for da kan vi se hva som bor i dem. Vi liker at det er litt tak i dem, at de er «med», viser initiativ og er interesserte i det som foregår, sier han.

VIL HA PRAKTIKERE – Skolen er bygd for flinke hoder, men ikke for flinke hender, sier daglig leder Jan Gaute Krogevoll (t.v.). Det er kanskje litt av grunnen til at Fiskå Maskin gjerne tar inn dem som ikke er så skoleflinke. Etter at Gunnar Erevik (t.h.) kom inn som lærlingeansvarlig for tre år siden, har det også blitt meget god struktur på opplæringen i bedriften. (Foto: Runar F. Daler).

Tillit og ansvar

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Når de kommer hit, går vi gjennom ting, de får en innføring i rutiner, HMS og utstyr, og de får utdelt arbeidsklær. Men vi prøver å sette dem raskt i gang ute, sier Erevik.

– Ja, jeg tror ikke det er noen fordel å komme med en haug med teori allerede første dag. Det gjelder å komme seg ut i frisk luft og begynne å jobbe; det er jo det de vil, supplerer daglig leder.

– Vi prøver å plassere dem et sted de kan observere og følge med litt, i hvert fall til å begynne med. Samtidig er det viktig at de relativt raskt får ordentlige arbeidsoppgaver, og at de får tillit og ansvar. Vi er selvfølgelig klar over at de ikke kan så mye til å begynne med, men vi forventer samtidig at de bidrar. Det blir gjerne en del grunnarbeid i starten, og gradvis mer maskinkjøring etter hvert.

– Det er viktig at lærlingene har gode veiledere på anlegget. Og det skal hele tiden være lav terskel for å ringe inn til meg hvis det er noe. Jeg vil mye heller at de ringer meg ned enn at de står og lurer på hva de skal gjøre, sier Erevik.

Ingen spørsmål for dumme

En som ikke er redd for å ringe lærlingeansvarlig Gunnar Erevik, er den ferske lærlingen Jan Even Myrheim (18).

– Jeg blir fulgt veldig godt opp her, både av han jeg er sammen med her på prosjektet og Gunnar som kommer innom av og til. Når jeg lurer på noe så ringer jeg ham. Jeg har fått beskjed om at «ingen spørsmål er for dumme», så selv om ting jeg er usikker på kanskje egentlig burde være innlysende, så spør jeg likevel, smiler Myrheim, som også har vært på utplassering i bedriften.

– Det aller beste med å være her i Fiskå Maskin, er det gode arbeidsmiljøet. Man gjør ikke en like bra jobb hvis det ikke er god dialog på anlegget. Jeg fikk faktisk også tilbud om læreplass hos en mye større entreprenør, men takka nei, for jeg ville mye heller være her, sier han fornøyd.

Full kontroll

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Det er meget god struktur på opplæringen i Fiskå Maskin. De har full kontroll på hvor lærlingene befinner seg i utviklingen og hva de gjør til enhver tid. De følger lærlingene tett opp og sørger for at de kommer innom alt de skal. De er også veldig tålmodige med lærlingene, og gir dem mange sjanser – også de som strekker strikken langt, sier opplæringskonsulent Jan Kristian Løland i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB).

– Fiskå Maskin er også flinke til å inkludere lærlingene på sosiale tilstelninger, selv om det naturligvis har vært lite av det siste halvannet året under koronaen. Gjennomsnittsalderen i bedriften er lav – til og med lederne er unge – og det er nok med å bidra til at lærlingene lett kommer inn i miljøet. Både lærlingene og bedriften er raske med å ta kontakt med oss hvis det er noe.

Alle vil bli værende

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– Det er stort sett bare positive tilbakemeldinger, og jeg har inntrykk av at de trives godt, både med kollegaene og arbeidsoppgavene de får. Når jeg har samtale med lærlingene like før de skal ta fagprøven, ønsker samtlige å fortsette her. I de årene jeg har vært her, er det ingen lærlinger som har slutta her for å begynne et annet sted, og alle bortsett fra én har fått fast ansettelse etter endt læretid, avslutter Løland.