Maskinentreprenør med fagkompetanse

De 24 ansatte i Ramsdal Maskin har snart 34 fagbrev til sammen, og hele syv ansatte tar nå sitt andre eller tredje fagbrev. – På den måten får vi flere bein å stå på og blir mer konkurransedyktige, sier driftsleder og medeier Tommy Sæterlid, som selv startet som lærling i bedriften.

– Det handler egentlig om å være med i samfunnet, og ta del i utviklingen og endringene i bransjen. En bedrift av vår størrelse og i vårt marked, som tar på oss jobber fra 1000 kroner for private kunder til 25 millioner kroner for kommunen, må jo kunne litt av hvert. Selv tok jeg fagbrev nummer to som anleggsgartner, for at vi skal kunne ta på oss enda flere varierte jobber, sier Sæterlid.

Kvalitet framfor vekst

Ramsdal Maskins historie går tilbake til 1978, da Audun Ramsdal grunnla enkeltmannsforetaket som i 1998 ble til Audun Ramsdal AS. I år 2000 begynte Tommy Sæterlid som lærling nummer tre i bedriften, og han var i en prosess for å kjøpe seg inn i selskapet da grunnleggeren var involvert i en alvorlig bilulykke i 2018. Da ble det fortgang i planene.

MANGE BEIN Å STÅ PÅ: Fra venstre: driftsleder og medeier driftsleder Tommy Sæterlid, OKABs Jan Erik Øygard (stående bak), daglig leder Endre Kalland, lærling i vei- og anleggsfaget Atle Eikevik (fagbrev nr. 2), anleggsmaskinførerlærling Mathias Lunde Aven, lærling i vei- og anleggsfaget Adrian Lillenes (fagbrev nr. 2), lærling i vei- og anleggsfaget Andreas Øren (i gravemaskinen – fagbrev nr. 2) og anleggsgartnerlærling André Nordal (fagbrev nr. 3). (Foto: Runar F. Daler).

– Planen var at jeg skulle kjøpe meg inn litt til å begynne med, og gradvis mer etter hvert. I stedet ble jeg plutselig alene med hele ansvaret i 2018. Jeg fant raskt ut at jeg enten måtte nedskalere selskapet eller bygge videre på det grunnlaget som var lagt. Jeg var heldig og fikk med meg Endre Kalland på laget, både som medeier og daglig leder, og vi satset videre. Vi utfyller hverandre veldig godt; mens jeg trives best med å være ute og grave, bore og skyte, er Endre veldig dyktig på alt det administrative, forteller Sæterlid.

– Da vi overtok i 2018 var vi 17 ansatte, mens vi nå er 24. Videre framover vil vi heller fokusere på kvalitet i alle ledd enn å vokse så mye mer.

«Det er et samfunnsansvar – en plikt – å ta inn både lærlinger og utplasseringselever.»

Mål om at alle skal ha fagbrev

– Vi er en typisk allround-bedrift, som utfører det meste av anleggsrelatert virksomhet. Det kan være mindre anleggsgartnertjenester den ene dagen og et større teknisk kommunalt prosjekt den neste. Derfor er det lurt å være litt frampå og spisset når det gjelder kompetanse, sier Endre Kalland.

– Grunnleggeren Audun Ramsdal er fremdeles med i selskapets styre, men ikke i den daglige driften. Han var imidlertid alltid svært opptatt av fagopplæring og lærlinger, og vi forsøker å videreføre det. Derfor tar vi inn lærlinger hvert eneste år, og det er et mål at alle i bedriften skal ha minst ett fagbrev, og gjerne flere.

FORNØYDE LÆRLINGER: Mathias Lunde Aven (18), André Nordal (31), Andreas Øren (28), Atle Eikevik (30) og Adrian Lillenes (20) skryter av varierte arbeidsoppgaver, god oppfølging og godt arbeidsmiljø i bedriften. (Foto: Runar F. Daler).

En plikt å ta inn lærlinger

– Hvorfor tar dere egentlig inn lærlinger?

– Det er jo for å få flere fagarbeidere. Å ta inn lærlinger er den mest fornuftige måten å rekruttere på. Når vi får dem inn fra «scratch», kan vi også forme dem selv, og sjansen for at de klarer seg bra og blir værende er da større. For vi ønsker selvfølgelig å beholde lærlingene i bedriften etter endt læretid, sier Sæterlid.

– Mange av fagarbeiderne våre har begynt her som lærlinger, supplerer Kalland.

– Det er et samfunnsansvar – en plikt – å ta inn både lærlinger og utplasseringselever. De kommer inn i bedriften på en litt mykere måte enn andre ansatte. Vi kan ikke forvente at de kan bidra så mye, i hvert fall ikke til å begynne med, men de må jo få prøve seg. Man skal ha forventninger til lærlinger også selvfølgelig, men det blir på en annen måte.

Pålitelighet, interesse og initiativ

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– At de er pålitelige og at de er interessert i bransjen, svarer Sæterlid uten betenkningstid.

– Om de ikke kan så mye, er ikke så viktig i begynnelsen. Det er jo derfor de er her; for å lære. Men hvis lærlingen skal være her klokka sju, og kommer dinglende inn sånn i åtte-tida, så er det en dårlig søknad. Vi må kunne forvente at de møter opp på jobb i tide. Karakterer fra skolen er ikke noe vi ser noe særlig på, men fravær tar vi kanskje en titt på. De fleste vi tar inn som lærlinger har uansett vært her på utplassering, så da har vi gjerne dannet oss et godt inntrykk av dem.

– Når det gjelder hvem vi tar inn på utplassering, er det generelt mer positivt hvis de tar initiativ og ringer selv, enn når læreren ringer og spør for dem, sier Kalland.

– Det er ganske mange som spør om å komme hit på utplassering, og vi har ikke kapasitet til å ta inn alle. Men dette er ikke Oslo; vi kjenner til de fleste fra før på en eller annen måte, noe som gjør det enklere å velge. Er man fra en bondegård og vant til å stå på og jobbe, så er det også et pluss, sier Sæterlid.

«Vi må huske på at det er ikke de med best karakterer som har bygget dette landet.»

Alle bør få en sjanse

– Dere har jo også tatt inn en del kandidater fra andre bransjer med andre utdanninger. Vi i OKAB har i tillegg benyttet dere til å ta imot lærekandidater; altså de som ikke har den «riktige» skolebakgrunnen, har mangelfull karakterbok eller ulike utfordringer, skyter Jan Erik Øygard inn. Han er daglig leder for Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) i Sogn og Fjordane, og har fulgt opp lærlingene i Ramsdal Maskin i en årrekke.

– Det er nemlig ikke alle bedrifter som tar imot lærekandidater. Og det er heller ikke alle som er like tålmodige som dere. For der er dere virkelig dyktige. Vi risikerer nesten å bruke dere for mye, fordi vi vet at det går så bra, smiler han.

– Vi prøver å være på tilbudssiden. Alle bør jo få en sjanse, sier Sæterlid.

– Det er jo ofte de som ikke er så flinke på skolen som er best i vårt fagfelt. Det er derfor mange begynner her i utgangspunktet. Vi må huske på at det er ikke de med best karakterer som har bygget dette landet, sier han.

– Her blir lærlingene meget godt ivaretatt, slår OKABs Jan Erik Øygard fast. (Foto: Runar F. Daler).

Bedre å feile enn ikke å gjøre noe

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Det er gjerne Endre som tar dem imot den dagen de begynner. Da får de utlevert nøkler, utstyr og man går gjennom litt papirarbeid. Vi har tett dialog med OKAB, og deres oppstartsmøte gjennomføres ganske tidlig, hvor vi sammen går gjennom bl.a. rutiner, SmartDok, føring av timer og HMS, sier Sæterlid.

– Deretter blir de sendt ut på anlegg. Vi forsøker å sette dem sammen med noen som egner seg til å følge dem opp. Målet er at de skal få prøve seg på mange ulike arbeidsoppgaver, selv om det naturlig nok varierer litt fra prosjekt til prosjekt. Som faglig leder møter jeg alle lærlingene ute på anlegg, og jeg er også med når OKAB kommer på besøk. Endre er også med ut av og til, men han er mest involvert i oppstarten og på medarbeidersamtaler. Akkurat som med alle andre ansatte. Vi prøver å unngå at lærlingene må stå i grøfta et halvt år og se på andre, men at de heller får prøve seg litt. Det er bedre å gjøre en feil enn ikke å gjøre noe i det hele tatt, er vår filosofi.

Inkludert og integrert

– Lærlingene er også med på alt vi har av sosiale aktiviteter, som julebord og turer, på lik linje med alle andre ansatte. Selv om det hender at enkelte av de yngste må ringe hjem og høre om de får lov til å ta seg en øl, sier Sæterlid og ler.

– Vi prøver å ha noen hyggelige fellessamlinger av og til. Det handler om å inkludere og integrere alle i bedriften. Da samles vi for eksempel til pizza og vi tar opp aktuelle ting som foregår i bedriften, for eksempel hvilke jobber vi regner på. Vi prøver å være så åpne og ærlige som mulig overfor alle i bedriften – også lærlingene. Det er naturligvis ikke alt vi kan fortelle til enhver tid, men vi prøver så godt det lar seg gjøre, sier Kalland.

Har hatt lærlinger 23 år på rad

– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Her blir lærlingene meget godt ivaretatt. Dette er en bedrift som har hatt lærlinger hvert eneste år siden 1998 – altså i 23 år på rad. De blir inkludert og involvert i det meste i bedriften. Tommy Sæterlid, som fungerer som faglig leder i de fleste fagene, er aktivt ute og besøker og følger opp lærlingene på prosjektene. Ramsdal Maskin har en utrolig god kultur når det gjelder lærlingearbeid. Bedriften er svært opptatt av fagkompetanse, og stadig flere tar fagbrev nr. to og tre, sier OKABs Jan Erik Øygard.

– Ledelsen driver også aktiv rekruttering blant skoleungdom i nærområdet. De er for eksempel engasjert i de årlige «Eikefjorddagane», hvor de gjerne låner simulator og minigraver av oss i OKAB, og bruker egne lærlinger til å administrere simulatoren.

VARIERTE OPPDRAG: Ramsdal Maskin tar på seg jobber fra 1000 kroner for private kunder til 25 millioner kroner for kommunen. (Foto: Runar F. Daler).

Høy trivselsfaktor

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– De tilbakemeldingene jeg får, tyder på at det er høy trivselsfaktor i Ramsdal Maskin. Lærlingene er også meget gode på loggføring. Ikke bare skal de dokumentere arbeidet de gjør, men også at de oppfyller de ulike kompetansemålene de skal gjennom. Vi i OKAB var veldig enige om at dette var den riktige kandidaten til prisen i år, avslutter Øygard.

– Føler at de stoler på oss

De fem lærlingene Anleggsmaskinen møter utenfor Florø, nikker gjenkjennende av Øygards beskrivelse av bedriften.

– Det er et ungt og godt miljø her. Det er alltid mye jobb, og det er veldig fleksibelt. Vi får veldig varierte arbeidsoppgaver; den ene dagen er det grafsing i grøfta, mens dagen etter er det opp i helikopter for linjearbeid på fjellet. Variasjonen er nok en av fordelene med å være i en mindre bedrift som denne, sier de.

Ifølge lærlingene er det på ikke noe press om å ta flere fagbrev, men man blir oppmuntret til det og mange gjør det. Adrian Lillenes (20), for eksempel, som fikk meget godt bestått på fagprøven i fjell- og bergverksfaget i april i år. Han hoppet like godt rett over på et nytt fagbrev, denne gang i vei- og anleggsfaget.

– Jeg har fått veldig god støtte og opplæring. Allerede da jeg var på utplassering fikk jeg lov å kjøre borerigg, og som lærling var jeg en del alene på borerigg. Det var veldig kjekt å føle at de stoler på oss på den måten. Man lærer best når man får prøve og feile litt, sier han fornøyd.